Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Forskrift

F22.05.2000 nr 532 Forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt)

F22.05.2000 nr 532
Forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt)

Hjemmel:   L23.12.1988 nr. 110 § 7

Forskrift om kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 22. mai 2000 med hjemmel i lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 7.
Endret ved F24.06.2002 nr 704 i kraft straks, F17.12.2002 nr 1656 i kraft straks.

§ 1. Avkorting av pensjon mot pensjonsgivende inntekt

Endring Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av avtalefestet pensjon, skal pensjonen inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. Det samme gjelder for inntekter av samme art i utlandet. Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15.000 kroner, se § 4.

Pensjonen reduseres ikke for pensjonsgivende inntekt som pensjonisten dokumenterer å stamme fra arbeid eller virksomhet før pensjonen ble tatt ut, herunder feriepenger og eierinntekt fra aksjeselskap som pensjonisten ikke lenger er aktiv eier i.

Pensjonisten skal selv gi opplysninger om forventet framtidig inntekt etter pensjonering.

§ 2. Beregning av tidligere pensjonsgivende inntekt

Den tidligere pensjonsgivende inntekten beregnes på grunnlag av de tre beste av de fem inntektsårene som ligger forut for året før pensjoneringsåret. Inntekten divideres med grunnbeløpet for det enkelte år. De forholdstallene som da kommer fram, fastsettes med to desimaler. Tidligere pensjonsgivende inntekt utgjør gjennomsnittet av disse forholdstallene multiplisert med det til enhver tid gjeldende grunnbeløp, avrundet opp til nærmeste 1000 kroner.

Det skal regnes med pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15, opp til 12 ganger grunnbeløpet. Dersom det for noen av de inntektsårene som nevnt i første ledd er godskrevet pensjonspoeng etter folketrygdloven §§ 3-16 og 3-19, beregnes den pensjonsgivende inntekten for disse årene ut fra de godskrevne poengtallene.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for begrensningsregelen i tilskottsloven § 2 bokstav c femte ledd.

§ 3. Justering av løpende pensjon

Endring 

Løpende pensjon kan justeres når den pensjonsgivende inntekten kommer til å avvike fra det inntektsanslaget delpensjonen er utmålt etter. Pensjonisten kan selv sette fram krav om slik pensjonsjustering.

§ 4. Etteroppgjør mv.

Endring Det skal foretas et etteroppgjør når den faktiske pensjonsgivende inntekten for det enkelte kalenderår er kjent. Dette gjelder likevel ikke dersom;

-   den pensjonsgivende inntekten er mindre enn 15000 kroner i løpet av kalenderåret, eller

-   avviket mellom faktisk inntekt og det inntektsanslaget som delpensjonen er utmålt etter er mindre enn 15000 kroner i løpet av kalenderåret.

Endring Disse beløpene gjelder også når pensjonisten bare har mottatt pensjon i en del av året. Samlet toleransebeløp skal ikke overstige 15000 kroner.

For lite utbetalt pensjon skal etterbetales, i form av et engangsbeløp fra pensjonsordningen.

For mye utbetalt pensjon skal trekkes i framtidige pensjonsutbetalinger. Tilbakebetalingen skal skje i løpet av 12 kalendermåneder. Dersom trekket i pensjonen overstiger 25 prosent av den månedlige ytelsen, kan tilbakebetalingen likevel foretas over en lengre periode. Det kan også foretas trekk i vedkommendes alderspensjon fra folketrygden. Pensjonisten kan samtykke til at tilbakebetalingen foretas over en kortere periode eller som et engangsbeløp.

I pensjoneringsåret skal tidligere pensjonsgivende inntekt etter § 2, dividert med 12 og multiplisert med antall kalendermåneder før uttakstidspunktet, holdes utenfor etteroppgjøret. Dersom pensjonisten godtgjør at den faktiske pensjonsgivende inntekten før uttaket av pensjon overstiger dette beløpet, kan vedkommende kreve at det overskytende også holdes utenfor etteroppgjøret.

I det året det tas ut alderspensjon fra folketrygden legges det til grunn at faktisk inntekt er likt fordelt over hele året, med mindre pensjonisten godtgjør noe annet.

§ 5. Ikrafttredelse

Forskriften her trer i kraft 1. august 2000, og gjelder for personer som får utbetalt pensjon tidligst fra dette tidspunktet.

 

F17.12.2002 nr 1656 i kraft straks og gis virkning for etterslepsinntekter som er fastsatt som pensjonsgivende inntekt for året 2001 og senere. Før endring:

Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av avtalefestet pensjon, skal pensjonen inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. Folketrygdloven § 19-6 andre ledd om arbeidsinntekt i utlandet og etterslepsinntekter gjelder tilsvarende så langt den passer. Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15000 kroner, se § 4.

Pensjonisten skal selv gi opplysninger om forventet framtidig inntekt etter pensjonering.

F24.06.2002 nr 532 i kraft straks. § 1 første ledd tredje punktum er endret. Før endring:

Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av avtalefestet pensjon, skal pensjonen inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. Folketrygdloven § 19-6 andre ledd om arbeidsinntekt i utlandet og etterslepsinntekter gjelder tilsvarende så langt den passer. Det gjelder likevel et toleransebeløp på 4000 kroner, se § 4.

F24.06.2002 nr 532 i kraft straks. § 3 første punktum er endret. Før endring:

Løpende pensjon kan justeres når den pensjonsgivende inntekten kommer til å avvike med mer enn 4000 kroner fra det inntektsanslaget som delpensjonen er utmålt etter. Pensjonisten kan selv sette fram krav om slik pensjonsjustering.

F24.06.2002 nr 532 i kraft straks. § 4 første ledd er endret. Før endring:

Det skal foretas et etteroppgjør når den faktiske pensjonsgivende inntekten for det enkelte kalenderår er kjent. Dette gjelder likevel ikke dersom;

-   den pensjonsgivende inntekten er mindre enn 4000 kroner i løpet av kalenderåret, eller

-   avviket mellom faktisk inntekt og det inntektsanslaget som delpensjonen er utmålt etter er mindre enn 4000 kroner i løpet av kalenderåret.

F24.06.2002 nr 532 i kraft straks. § 4 annet ledd andre punktum er endret. Før endring:

Disse beløpene gjelder også når pensjonisten bare har mottatt pensjon i en del av året. Samlet toleransebeløp skal ikke overstige 4000 kroner.

Lovhjemmel

  • § 7. Utfylling av lovens bestemmelser