Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Forskrift

F15.01.2003 nr 123 Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot

F15.01.2003 nr 123
Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot

Januar 2009

Hjemmel:   L08.04.1981 nr 7 §§ 71, 74

EndringFastsett av Barne- og familiedepartementet 15. januar 2003 med heimel i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 71 og § 74.
Endret ved F03.06.2003 nr 691 i kraft 01.10.2003, F18.12.2003 nr 1656 i kraft 01.01.2004, F18.03.2004 nr 559 i kraft 01.04.2004, F29.06.2004 nr 1056 i kraft 01.07.2004, F26.04.2005 nr 370 i kraft 01.06.2005, F31.05.2005 nr 502 i kraft 01.07.2005, F07.06.2006 nr 599 i kraft 01.07.2006, F13.04.2007 nr 406 i kraft 01.05.2007, F12.06.2007 nr 610 i kraft 01.07.2007, F15.12.2008 nr 1367 i kraft 01.01.2009.

§ 1. Offentleg fastsetjing av fostringstilskot

Endring 

Fostringstilskot til barn etter kapittel 8 i barnelova blir fastsett etter reglane i denne forskrifta med vedlegg

§ 2. Fordeling av underhaldskostnaden for barnet mellom foreldra etter storleiken på inntekta deira

Endring 

Fostringstilskotet skal fastsetjast ut frå underhaldskostnaden, jf. § 3 i denne forskrifta, og forholdet mellom foreldra og barnet sine inntekter, jf. § 4 og § 5 i denne forskrifta. Andelen skal reknast ut frå kor stor del inntekta til den tilskotspliktige utgjer av foreldra si samla inntekt og den delen av barnet si inntekt som skal takast med. Tilskotet til kvart barn skal ikkje setjast høgare enn 5/6 av underhaldskostnaden.

§ 3. Underhaldskostnaden

Endring 

Ved offentleg fastsetjing skal det nyttast fastsette underhaldskostnader. Kostnadene omfattar forbruksutgifter, buutgifter og utgifter til barnetilsyn.

Forbruksutgiftene skal setjast i fire aldersgrupper: 0-5 år, 6-10 år, 11-14 og 15-18 år, og skal reknast ut frå Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) sitt standardbudsjett for forbruksutgifter. Endringane i forbruksutgiftene skal setjast til 1. juli det året barnet fyller 6, 11 eller 15 år.

Bukostnadene til barnet skal reknast ut frå Statistisk sentralbyrå (SSB) sine forbruksundersøkingar med utgangspunkt i gjennomsnittleg faktisk forbruk. Kostnaden skal vere felles for alle barn og skal gjelde utan omsyn til kvar i landet barnet bur.

Utgifter til barnetilsyn skal fastsetjast ut frå om tilskotsmottakaren mottek 64 prosent stønad til barnetilsyn etter folketrygdlova § 15-11. Utgifter til barnetilsyn utover fjerde skoleår skal berre takast med når tilskotsmottakaren mottek stønad til tilsynet etter folketrygdlova § 15-11. Det skal setjast ulike beløp for heiltids- og deltidstilsyn. Tilsynsordningar på 33 eller fleire timar per veke skal reknast som heiltidstilsyn. Kostnadene skal reknast ut frå SSB sine foreldrebetalingsundersøkingar medrekna stønad til barnetilsyn og foreldrefrådrag i inntekt. Utgifter til skolefritidsordning skal setjast som ein eigen sats, inndelt i heiltids- eller deltidsordning. Skolefritidsordning inntil 25 timer per veke skal reknast som heiltidstilsyn, og skolefritidsordning inntil 10 timer per veke skal reknast som deltidstilsyn. Kostnadene skal reknast ut frå SSB si oversikt over gjennomsnittlege foreldrebetalingssatsar for skolefritidsordning. Når tilskotsmottakaren ikkje mottek stønad til barnetilsyn etter første punktum, skal det reknast faktiske utgifter opp til ein fastlagd sats redusert for mellom anna fordelen av foreldrefrådrag i inntekt. Ved fastsetjinga av denne satsen gjeld maksimalsatsane for barnetilsyn etter folketrygdlova § 15-11.

Til frådrag i dei samla kostnadene kjem den satsen for barnetrygd som gjeld når grunnlagstala i underhaldskostnaden blir endra kvart år.

For tilskot til barn over 18 år skal underhaldskostnaden for aldersgruppa 15-18 år nyttast, men slik at det ikkje skal gjerast frådrag for barnetrygd.

§ 4. Inntekt

Endring 

Inntekta for kvar av foreldra skal setjast til personinntekt og positiv netto kapitalinntekt som overstig kr 10.000,- per år.

Har ein part inntekt frå sjølvstendig næringsverksemd, skal kapitalinntektsdelen av næringsinntekta reknast med i kapitalinntekta til og med inntektsåret 2005. Kapitalinntektsdelen er næringsinntekt minus utrekna personinntekt, underskot i næring i inntektsåret, framført underskot frå tidlegare år og godtgjering for arbeid til deltakar i deltakarlikna selskap.

Har ein part inntekt frå enkeltpersonføretak, skal kapitalinntektsdelen av næringsinntekta reknast med i kapitalinntekta frå inntektsåret 2006. Kapitalinntektsdelen er næringsinntekt minus utrekna personinntekt, underskot i næring i inntektsåret og framført underskot frå tidlegare år.

For personleg deltakar i aksjeselskap eller deltakarlikna selskap skal alle utdelingar frå selskapet til deltakaren reknast med ved fastsetjinga av positiv netto kapitalinntekt etter første leddet. Det gjeld også den delen av utdelinga som er skjerma for skattlegging hos deltakaren. For deltakar i deltakarlikna selskap skal ikkje den løpande fordelinga av selskapsoverskotet eller utdeling for å dekkje ordinær skatt takast med. Særskild godtgjering til deltakar i deltakarlikna selskap etter selskapslova § 2-26første ledd blir rekna som personinntekt etter første leddet.

Når tilskotsmottakaren mottek kontantstøtte for tilskotsbarnet, utvida barnetrygd eller ekstra småbarnstillegg, skal dette leggjast til i inntekta til tilskotsmottakaren. Det same gjeld den fastsette fordelen av frådrag i skatteklasse 2. Denne skal setjast til 28 prosent av differansen mellom skatteklasse 1 og 2. Skattefordelen skal setjast til halvparten når inntekta til bidragsmottakaren er i grenseområdet for når skatteplikt skal utløysast. Det skal ikkje takast omsyn til toppskatt ved fastsetjinga. Dersom nokre av ytingane i dette stykket er fordelte mellom foreldra som følgje av avtale om delt bustad o.a., skal ytingane leggjast til i kvar av foreldra si inntekt som tilskotsmottakarar slik dei er fordelte.

Endring Inntekta skal fastsetjast etter skjønn når ein av foreldra ikkje legg fram etterspurd dokumentasjon, eller dersom det er grunn til å tru at forelderen held tilbake opplysningar som kan ha noko å seie for avgjerda. Det same gjeld når ein av foreldra er utan inntekt, eller inntekta er vesentleg lågare enn det han eller ho burde oppnå ut frå utdanning og evner, utan at forelderen kan gi ein rimeleg grunn til at han eller ho ikkje har inntekt eller at inntekta ikkje er høgare. Inntekta blir ikkje rekna for å vere vesentleg lågare dersom forelderen har ei inntekt som er opp til 20 prosent lågare enn det han eller ho elles burde kunne oppnå.

§ 5. Inntekta til barnet

Der barnet sjølv har ei årleg inntekt på meir enn 30 gonger fullt tilskotsforskot per månad etter forskotteringslova, skal meirinntekta til barnet reknast inn i den proporsjonale fordelinga av underhaldskostnadene. Når barnet er sjølvforsørgt, skal tilskot ikkje fastsetjast. Eit barn skal reknast for sjølvforsørgt når det har ei årleg inntekt på minst 100 gonger fullt tilskotsforskot per månad.

§ 6. Tilskotsevne

Utrekna tilskot etter § 2 til § 5 i forskrifta her skal prøvast mot tilskotsevna til den tilskotspliktige. Det vil seie at tilskotet ikkje skal fastsetjast til eit høgare tilskot enn at den tilskotspliktige har att fastsette midla til skatt, eige underhald, buutgifter og underhald av eigne barn i eigen husstand.

EndringFastsette midla til skatt tek omsyn til skatt på allmenn inntekt før frådrag for gjeldsrenter o.a. og trygdeavgift. Som allmenn inntekt reknast i denne samanhengen den inntekta som er fastsett etter denne forskrifta § 4. Frådraga er minstefrådrag og personfrådrag. Minstefrådraget skal reknast ut frå satsane for pensjonsinntekt. Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent.

EndringMidla til eige underhald er satt som ein fast sats for einslege, og ein fast sats for sambuande/gifte. Satsane skal regulerast årleg i medhald av endringane i konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå. Satsane skal regulerast kvart år ut i frå endringa i konsumprisindeksen for januar månad i høve til indeksen ved førre regulering. Satsane skal òg haldast vedlike ved at satsane blir samanlikna med større endringar som gjerast i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett for forbruksutgifter.

Buutgifter for einslege og sambuande/gifte skal reknast ut frå SSB sine forbruksundersøkingar.

Midla til underhald av eigne barn i eigen husstand skal reknast gjennomsnittleg ut frå § 3 i denne forskrifta, men reduserast til det halve. Same sats skal nyttast for alle barn. For eigne barn i eigen husstand som det er avtalt delt bustad for, skal den gjennomsnittleg utrekna underhaldskostnaden reduserast til ein fjerdedel.

EndringNår ein tilskotspliktig med fleire barn ikkje har full tilskotsevne, kan avgjerdsorganet etter eige initiativ fastsetje tilskota til barna som nærare fastsett i barnelova § 75 andre stykke med tilhøyrande forskrift.

§ 7. Maksimumsgrense for samla tilskotsplikt

Samla tilskot etter § 1 til § 6, § 11 og § 12 i denne forskrifta, medrekna tilskot til barn over 18 år, skal ikkje utgjere meir enn 25 prosent av inntekta til den tilskotspliktige etter § 4.

EndringNår det samla tilskotet til fleire barn overstig maksimumsgrensa, kan avgjerdsorganet etter eige initiativ fastsetje tilskota til barna som nærare fastsett i barnelova § 75 andre stykke med tilhøyrande forskrift.

§ 8. Delt bustad

EndringNår foreldra er samde om at dei har avtalt delt bustad etter barnelova § 36 første stykke for barnet og dokumenterer dette skriftleg, skal det leggjast til grunn at foreldra har dei same utgiftene per dag til barnet den tida barnet bur fast hos kvar av dei og at barnet bur like mykje hos begge. § 1 til § 7 i denne forskrifta skal nyttast tilsvarande.

§ 9. Samvær

Endring 

Munnleg og skriftleg avtalt og offentleg fastsett samvær kjem som hovudregel til frådrag i tilskot utrekna etter § 1 til § 7 i forskrifta her. Der partane har ein avtale, men ikkje er samde om omfanget, skal det minste felles oppgitte samværet likevel leggjast til grunn. Dersom ein av partane ikkje gir opplysningar om omfanget av samværet, skal opplysningane frå den andre parten leggjast til grunn.

Regelen i første stykke gjeld ikkje dersom ein av partane hevdar at avtalen eller offentleg fastsett samvær og rettsforlik ikkje blir følgd opp, men samværet er lågare, og samstundes klart beviser at avtalen eller avgjerda ikkje kan leggjast til grunn.

Dersom unntaksregelen i andre stykke blir gjort gjeldande, blir det ikkje gitt noko samværsfrådrag med mindre den som får medhald etter andre stykke, skriftleg stadfester at det blir praktisert samvær etter ei lågare samværsklasse.

Samværsfrådraget heng saman med omfanget av samvær slik at dette er delt inn i fire samværsklasser. Frådraget skal gjevast som eit fast kronebeløp avhengig av kva for ei samværsklasse den tilskotspliktige kjem inn under og alderen til barnet. Frådraget er fastsett med utgangspunkt i kostnadene i § 3 andre og tredje stykke i denne forskrifta. Kronefrådraget omfattar utgifter til mat, drikke, helse- og hygieneartiklar, leik og fritid, og transportutgifter. For samværsklasse 3 og 4 er også buutgifter omfatta.

Det skal som hovudregel teljast netter for å finne ut kva samværsklasse den tilskotspliktige kjem inn under. Samværsklasse 1 gjeld ved samvær på 2 til 3 netter i gjennomsnitt per månad, klasse 2 ved samvær på 4 til 8 netter, klasse 3 ved samvær på 9 til 13 netter og klasse 4 ved samvær på 14 til 15 netter. Dersom hovudregelen ikkje kan nyttast og den tilskotspliktige har minst to dagar samvær i månaden, skal det teljast dagar, og slik at dagen blir delt inn i fire. Den tilskotspliktige kjem i desse tilfella inn under klasse 1.

§ 10. Barnetillegg i trygd o.a.

Endring Dersom den tilskotspliktige får pensjon, forsørgjartillegg frå Forsvaret eller anna yting frå det offentlege der barnetillegg er ein del av stønaden, skal tilskotet før samværsfrådrag aldri setjast til ein lågare sum enn netto motteke barnetillegg. Når den tilskotspliktige betaler skatt, skal det takast omsyn til dette. Når den tilskotspliktige mottek forsørgjartillegg for fleire barn, skal tillegget delast likt mellom barna.

Dersom tilskotsmottakaren mottek slik offentleg yting der barnetillegg er ein del av stønaden, skal tilskotet etter samværsfrådrag aldri setjast høgare enn underhaldskostnaden redusert for tillegget. Første stykke andre og tredje punktum gjeld tilsvarande.

§ 11. Skjønnsfastsetjing av tilskot

Endring 

Tilskot skal reknast etter skjønn dersom

a.   tilskotet skal fastsetjast etter § 76 i barnelova

b.   ein av partane er busett eller arbeider og betalar skatt i utlandet

c.   barnet er forsørgt av andre eller gifter seg.

§ 12. Endring og automatisk justering av tilskot

Endring 

Ved fastsetjing av tilskot som tidlegare er fastsett av tilskotsfut, fylkesmann, domstol eller i avtale, skal det gjeldande tilskotet berre endrast dersom reglane i denne forskrifta vil føre til ei endring på meir enn 12 prosent.

Underhaldskostnaden og samværsfrådraget blir automatisk regulert når barnet går over til ei ny aldersgruppe. Dette gjeld likevel ikkje der tilskotet er fastsett etter § 10 eller § 11 i denne forskrifta. Justeringa blir gjort samstundes med at grunnlagstala i vedlegget til denne forskrifta blir endra.

§ 13. Ikraftsetjing

Endring 

Denne forskrifta tek til å gjelde frå 1. oktober 2003. Frå same tid blir forskrift av 20. mars 1989 nr. 785 om fastsetjing og endring av fostringstilskot oppheva.

Vedlegg. Grunnlagstal for utrekning av fostringstilskot

Endring 

Grunnlagstala her blir endra kvart år.

Underhaldskostnaden etter § 3 (kroner per månad)

Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd. Barnetrygda kjem ikkje til frådrag for barn over 18 år.

Forbruksutgifter og buutgifter

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11-14 år

15 år og meir

Forbruksutgifter

2 960

4 150

4 930

5 620

Buutgifter

1 690

1 690

1 690

1 690

 

Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda

64 prosent stønad

Heiltidsbarnehage

490

Deltid, park

200

 

Utgifter til skolefritidsordning når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda

64 prosent stønad

SFO inntil 25 timar per veke

408

SFO inntil 10 timar per veke

232

 

Frådrag

Barnetrygd

Tilskotsevne etter § 6 (kroner per månad)

Midlar til eige underhald og buutgifter

 

Einslege

Gifte/sambuande

Midlar til eige underhald

7 090

6 003

Buutgifter

5 243

3 906

 

Midlar til underhald av eigne barn i eigen husstand

Barnet har ein bustad

Barnet har delt bustad

2 470

1 240

 

Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn.

Samværsfrådrag etter § 9 (kroner per månad)

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11-14 år

15 år og meir

Ikkje samvær/samvær mindre enn samværsklasse 1

0

0

0

0

Samværsklasse 1 (2-3 netter eller 2 eller fleire dagar per månad)

185

265

325

375

Samværsklasse 2 (4-8 netter per månad)

610

875

1 085

1 245

Samværsklasse 3 (9-13 netter per månad)

1 505

1 875

2 160

2 390

Samværsklasse 4 (14-15 netter per månad)

1 885

2 350

2 715

3 000

 

 

F18.03.2004 nr 559 i kraft 01.04.2004. Hjemmelsfeltet er endret. Før endring:

Fastsett av Barne- og familiedepartementet 15. januar 2003 med heimel i lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 54a og § 57.

 

F18.03.2004 nr 559 i kraft 01.04.2004. § 7 annet ledd er endret. Før endring:

Når ein tilskotspliktig med fleire barn ikkje har full tilskotsevne, kan avgjerdsorganet etter eige initiativ fastsetje tilskota til barna som nærare fastsett i barnelova § 58 andre stykke med tilhøyrande forskrift.

F18.03.2004 nr 559 i kraft 01.04.2004. § 8 er endret. Før endring:

Når foreldra er samde om at dei har avtalt delt bustad etter barnelova § 35a for barnet og dokumenterer dette skriftleg, skal det leggjast til grunn at foreldra har dei same utgiftene per dag til barnet den tida barnet bur fast hos kvar av dei og at barnet bur like mykje hos begge. § 1 til § 7 i denne forskrifta skal nyttast tilsvarande.

F15.12.2008 nr 1367 i kraft 01.01.2009. § 9 er endret. Før endring:

Skriftleg avtalt og offentleg fastsett samvær kjem som hovudregel til frådrag i tilskot utrekna etter § 1 til § 7 i forskrifta her.

For samværsavtalar utan tvangskraft gjeld ikkje regelen i første stykke dersom tilskotsmottakaren hevdar at den tilskotspliktige ikkje følgjer opp avtala og den tilskotspliktige ikkje klart beviser at han kjem inn under samværsklassa. For offentleg fastsett samvær og rettsforlik gjeld ikkje regelen i første stykke dersom tilskotsmottakaren klart beviser at avgjerda ikkje kan leggjast til grunn for frådraget.

Dersom unntaksreglane i andre stykke blir gjort gjeldande, blir det ikkje gitt noko samværsfrådrag med mindre den som får medhald etter andre stykke, skriftleg stadfester at det blir praktisert samvær etter ei lågare samværsklasse.

Samværsfrådraget heng saman med omfanget av samvær slik at dette er delt inn i fire samværsklasser. Frådraget skal gjevast som eit fast kronebeløp avhengig av kva samværsklasse den tilskotspliktige kjem inn under og alderen til barnet. Frådraget er fastsett med utgangspunkt i kostnadene i § 3 andre stykke i denne forskrifta. Kronefrådraget omfattar utgifter til mat, drikke, helse- og hygieneartiklar, leik og fritid og transportutgifter.

Det skal som hovudregel teljast netter for å finne ut kva samværsklasse den tilskotspliktige kjem inn under. Samværsklasse 1 gjeld ved samvær på 2 til 3 netter i gjennomsnitt per månad, klasse 2 ved samvær på 4 til 8 netter, klasse 3 ved samvær på 9 til 13 netter og klasse 4 ved samvær på 14 til 15 netter. Dersom hovudregelen ikkje kan nyttast og den tilskotspliktige minst har to dagar samvær i månaden, skal det teljast dagar, og slik at dagen blir delt inn i fire. Den tilskotspliktige kjem i desse tilfella inn under klasse 1.

 

F15.12.2008 nr 1367 i kraft 01.01.2009. § 10 første ledd er endret. Før endring:

Dersom den tilskotspliktige får pensjon, forsørgjartillegg frå Forsvaret eller anna yting frå det offentlege der barnetillegg er ein del av stønaden, skal tilskotet før samværsfrådrag aldri setjast til ein lågare sum enn netto motteke barnetillegg. Når den tilskotspliktige betaler skatt, skal skattefrådraget setjast til 10 prosent. Når den tilskotspliktige mottek forsørgjartillegg for fleire barn, skal tillegget delast likt mellom barna.

 

F15.12.2008 nr 1367 i kraft 01.01.2009. § 11 er endret. Før endring:

Tilskot skal reknast etter skjønn dersom

a.   tilskotet skal fastsetjast etter § 76 i barnelova

b.   ein av partane er busett eller arbeider og betalar skatt i utlandet og eit kostnadsfastsett tilskot vil verke klart urimeleg fordi tilhøva i vedkommande land er vesentleg ulike norske tilhøve

c.   barnet er forsørgt av andre eller gifter seg.

F18.03.2004 nr 559 i kraft 01.04.2004. § 11 bokstav a er endret. Før endring:

a   tilskotet skal fastsetjast etter § 59 i barnelova

F15.12.2008 nr 1367 i kraft 01.01.2009. § 12 er opphevet. Tidligere § 13 er nå § 12 og er endret. Før endring:

§ 12. Tilleggstilskot og maksimumsgrense for tilskot

Dersom den tilskotspliktige har ei årleg inntekt som er høgare enn 550 gonger fullt tilskotsforskot per månad etter forskotteringslova, skal det fastsetjast eit tillegg i tilskotet etter krav frå tilskotsmottakaren. Tilleggstilskotet skal setjast til 15 prosent av det utrekna tilskotet før samværsfrådrag. Tillegget blir lagt til for kvar gong inntekta overstig grensa med nye kr 50.000,-.

Det samla tilskotet før samværsfrådrag skal ikkje overstige fem gonger fullt tilskotsforskot per barn per månad.

§ 13. Endring

Ved fastsetjing av tilskot som tidlegare er fastsett av tilskotsfut, fylkesmann, domstol eller i avtale, skal det gjeldande tilskotet berre endrast dersom reglane i denne forskrifta vil føre til ei endring på meir enn 10 prosent.

F15.12.2008 nr 1367 i kraft 01.01.2009. Tidligere § 14 er nå § 13.

 

F15.12.2008 nr 1367 i kraft 01.01.2009. Vedlegget er endret. Før endring:

Grunnlagstal her vert endra kvart år.

Underhaldskostnaden etter § 3 (kroner per månad)

Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd.

Forbruksutgifter og buutgifter

 

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11 år og meir

Forbruksutgifter

2 960

4 150

5 620

Buutgifter

1 660

1 660

1 660

 

 

Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda

 

 

64 prosent stønad

Heiltidsbarnehage

490

Deltid, park, SFO

200

 

 

Frådrag

Barnetrygd

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden etter § 2

 

Den tilskotspliktige sin del av foreldra og barnet sine samla inntekter {Ibp/(Ibp + Ibm + Ibb)}

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden

0,000-0,249

1/6

0,250-0,416

2/6

0,417-0,583

3/6

0,584-0,750

4/6

0,751-1,000

5/6

 

 

Tilskotsevne etter § 6 (kroner per månad).

Midla til eige underhald og buutgifter

 

 

Einslege

Gifte/sambuande

Midla til eige underhald

7 090

6 003

Buutgifter

5 243

3 906

 

 

Midla til underhald av eigne barn i eigen husstand

 

Barnet har ein bustad

Barnet har delt bustad

2 380

1 190

 

 

Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn.

Samværsfrådrag etter § 9 (kroner per månad)

 

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11 år og meir

Ikkje samvær/samvær mindre enn samværsklasse 1

0

0

0

Samværsklasse 1 (2-3 netter eller 2 eller fleire dagar per månad)

185

265

375

Samværsklasse 2 (4-8 netter per månad)

610

875

1 245

Samværsklasse 3 (9-13 netter per månad)

850

1 220

1 740

Samværsklasse 4 (14-15 netter per månad)

1 070

1 535

2 185

 

 

F08.06.2008 nr 553 i kraft 01.07.2008. Vedlegget er endret. Før endring:

Grunnlagstal her vert endra kvart år.

Underhaldskostnaden etter § 3 (kroner per månad)

Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd.

Forbruksutgifter og buutgifter

 

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11 år og meir

Forbruksutgifter

3.010

4.080

5.280

Buutgifter

1.300

1.300

1.300

 

 

Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda

64 prosent stønad

 

Heiltidsbarnehage

450

Deltid, park, SFO

180

 

 

Frådrag

Barnetrygd

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden etter § 2

 

Den tilskotspliktige sin del av foreldra og barnet sine samla inntekter {Ibp/(Ibp + Ibm + Ibb)}

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden

0,000-0,249

1/6

0,250-0,416

2/6

0,417-0,583

3/6

0,584-0,750

4/6

0,751-1,000

5/6

 

 

Tilskotsevne etter § 6 (kroner per månad).

Midla til eige underhald og buutgifter

 

 

Einslege

Gifte/sambuande

Midla til eige underhald

6.837

5.789

Buutgifter

4.638

3.364

 

 

Midla til underhald av eigne barn i eigen husstand

Barnet har ein bustad   Barnet har delt bustad

2.170   1.090

Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn.

Samværsfrådrag etter § 9 (kroner per månad)

 

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11 år og meir

Ikkje samvær/samvær mindre enn samværsklasse 1

0

0

0

Samværsklasse 1 (2-3 netter eller 2 eller fleire dagar per månad)

190

260

350

Samværsklasse 2 (4-8 netter per månad)

625

855

1.150

Samværsklasse 3 (9-13 netter per månad)

875

1.195

1.605

Samværsklasse 4 (14-15 netter per månad)

1.100

1.500

2.020

 

 

F12.06.2007 nr 610 i kraft 01.07.2007. Vedlegget er endret. Før endring:

Grunnlagstal her vert endra kvart år.

Underhaldskostnaden etter § 3 (kroner per månad)

Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd.

Forbruksutgifter og buutgifter

 

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11 år og meir

Forbruksutgifter

2.980

4.040

5.260

Buutgifter

890

890

890

 

Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda

 

 

64 prosent stønad

Heiltidsbarnehage

470

Deltid, park, SFO

190

 

Frådrag

Barnetrygd

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden etter § 2

 

Den tilskotspliktige sin del av foreldra og barnet sine samla inntekter {Ibp/(Ibp + Ibm + Ibb)}

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden

0,000-0,249

1/6

0,250-0,416

2/6

0,417-0,583

3/6

0,584-0,750

4/6

0,751-1,000

5/6

 

Tilskotsevne etter § 6 (kroner per månad).

Midla til eige underhald og buutgifter

 

 

Einslege

Gifte/sambuande

Midla til eige underhald

6.756

5.720

Buutgifter

4.556

3.040

 

Midla til underhald av eigne barn i eigen husstand

 

Barnet har ein bustad

Barnet har delt bustad

1.960

980

 

Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn.

Samværsfrådrag etter § 9 (kroner per månad)

 

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11 år og meir

Ikkje samvær/samvær mindre enn samværsklasse 1

0

0

0

Samværsklasse 1 (2-3 netter eller 2 eller fleire dagar per månad)

180

250

340

Samværsklasse 2 (4-8 netter per månad)

605

825

1.120

Samværsklasse 3 (9-13 netter per månad)

840

1.155

1.560

Samværsklasse 4 (14-15 netter per månad)

1.055

1.450

1.960

 

 

F07.06.2006 nr 599 i kraft 01.07.2006. Vedlegget er endret. Før endring:

Grunnlagstal her vert endra kvart år.

Underhaldskostnaden etter § 3 (kroner per månad)

Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd.

Forbruksutgifter og buutgifter

 

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11 år og meir

Forbruksutgifter

2.850

3.760

4.970

Buutgifter

1.180

1.180

1.180

 

Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda

 

 

64 prosent stønad

Heiltidsbarnehage

540

Deltid, park, SFO

220

 

Frådrag

Barnetrygd

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden etter § 2

 

Den tilskotspliktige sin del av foreldra og barnet sine samla inntekter { Ibp/(Ibp + Ibm + Ibb) }

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden

0,000-0,249

1/6

0,250-0,416

2/6

0,417-0,583

3/6

0,584-0,750

4/6

0,751-1,000

5/6

 

Tilskotsevne etter § 6 (kroner per månad).

Midla til eige underhald og buutgifter

 

 

Einslege

Gifte/sambuande

Midla til eige underhald

6.637

5.619

Buutgifter

4.544

2.806

 

Midla til underhald av eigne barn i eigen husstand

 

Barnet har ein bustad

Barnet har delt bustad

2.030

1.020

 

Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn.

Samværsfrådrag etter § 9 (kroner per månad)

 

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11 år og meir

Ikkje samvær/samvær mindre enn samværsklasse 1

0

0

0

Samværsklasse 1 (2-3 netter eller 2 eller fleire dagar per månad)

175

230

320

Samværsklasse 2 (4-8 netter per månad)

580

765

1.060

Samværsklasse 3 (9-13 netter per månad)

810

1.070

1.480

Samværsklasse 4 (14-15 netter per månad)

1.015

1.345

1.855

 

F31.05.2005 nr 502 i kraft 01.07.2005. Vedlegget er endret. Før endring:

Grunnlagstal her vert endra kvart år.

Underhaldskostnaden etter § 3 (kroner per månad)

Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd.

Forbruksutgifter og buutgifter

 

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11 år og meir

Forbruksutgifter

2.830

3.760

4.940

Buutgifter

800

800

800

 

 

Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda

 

 

64 prosent stønad

Heiltidsbarnehage

560

Deltid, park, SFO

220

 

 

Frådrag

Den til ein kvar tid fastsette barnetrygd.

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden etter § 2

 

Den tilskotspliktige sin del av foreldra og barnet sine samla inntekter { Ibp/(Ibp + Ibm + Ibb) }

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden

0,000-0,249

1/6

0,250-0,416

2/6

0,417-0,583

3/6

0,584-0,750

4/6

0,751-1,000

5/6

 

 

Tilskotsevne etter § 6 (kroner per månad).

Midla til eige underhald og buutgifter

 

 

Einslege

Gifte/sambuande

Midla til eige underhald

6.565

5.558

Buutgifter

4.761

2.826

 

 

Midla til underhald av eigne barn i eigen husstand

 

Barnet har ein bustad

Barnet har delt bustad

1.840

920

 

 

Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn.

Samværsfrådrag etter § 9 (kroner per månad)

 

Alderen til barnet

0-5 år

6-10 år

11 år og meir

Ikkje samvær/samvær mindre enn samværsklasse 1

0

0

0

Samværsklasse 1 (2-3 netter eller 2 eller fleire dagar per månad)

170

230

315

Samværsklasse 2 (4-8 netter per månad)

565

755

1.035

Samværsklasse 3 (9-13 netter per månad)

790

1.055

1.445

Samværsklasse 4 (14-15 netter per månad)

990

1.320

1.815

 

 

F29.06.2004 nr 1056 i kraft 01.07.2004. Vedlegget er endret. Før endring:

Grunnlagstal her vert endra kvart år.

Underhaldskostnaden etter § 3 (kroner per månad)

Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd.

Forbruksutgifter og buutgifter

 

 

Alderen til barnet

0 - 5 år

6 - 10 år

11 år og meir

Forbruksutgifter

2.870

3.790

4.990

Buutgifter

810

810

810

 

 

Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda

 

 

 

64 prosent stønad

Heiltidsbarnehage

600

Deltid, park, SFO

240

 

 

Frådrag

Barnetrygd: 970

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden etter § 2

 

 

Den tilskotspliktige sin del av foreldra og barnet sine samla inntekter { Ibp/(Ibp + Ibm + Ibb) }

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden

0,000 - 0,249

1/6

0,250 - 0,416

2/6

0,417 - 0,583

3/6

0,584 - 0,750

4/6

0,751 - 1,000

5/6

 

 

Tilskotsevne etter § 6 (kroner per månad).

Midla til eige underhald og buutgifter

 

 

 

Einslege

Gifte/sambuande

Midla til eige underhald

6.565

5.558

Buutgifter

4.313

2.631

 

 

Midla til underhald av eigne barn i eigen husstand

 

 

Barnet har ein bustad

Barnet har delt bustad

1.880

940

 

 

Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn.

Samværsfrådrag etter § 9 (kroner per månad)

 

 

Alderen til barnet

0 - 5 år

6 - 10 år

11 år og meir

Ikkje samvær/samvær mindre enn samværsklasse 1

0

0

0

Samværsklasse 1 (2 - 3 netter eller 2 eller fleire dagar per månad)

165

220

305

Samværsklasse 2 (4 - 8 netter per månad)

555

730

1.005

Samværsklasse 3 (9 - 13 netter per månad)

770

1.020

1.405

Samværsklasse 4 (14 - 15 netter per månad)

970

1.280

1.765

 

F18.12.2003 nr 1656 i kraft 01.01.2004. Vedlegget er endret. Før endring:

Grunnlagstal her vert endra kvart år.

Underhaldskostnaden etter § 3 (kroner per månad)

Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd.

Forbruksutgifter og buutgifter

 

Alderen til barnet

0 - 5 år

6 - 10 år

11 år og meir

Forbruksutgifter

2.870

3.750

4.960

Buutgifter

810

810

810

 

Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda

 

 

66 prosent stønad

33 prosent stønad

Heiltidsbarnehage

620

1.170

Deltid, park, SFO

250

470

 

Frådrag

Barnetrygd: 972

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden etter § 2

 

Den tilskotspliktige sin del av foreldra og barnet sine samla inntekter Ibp/(Ibp + Ibm + Ibb) 125;

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden

0,000 - 0,249

1/6

0,250 - 0,416

2/6

0,417 - 0,583

3/6

0,584 - 0,750

4/6

0,751 - 1,000

5/6

 

Tilskotsevne etter § 6 (kroner per månad).

Midla til eige underhald og buutgifter

 

 

Einslege

Gifte/sambuande

Midla til eige underhald.

6.245

5.287

Buutgifter

4.313

2.631

 

Midla til underhald av eigne barn i eigen husstand

 

Barnet har ein bustad

Barnet har delt bustad

1.560

780

 

Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn.

Samværsfrådrag etter § 9 (kroner per månad)

 

Alderen til barnet

0 - 5 år

6 - 10 år

11 år og meir

Ikkje samvær/samvær mindre enn samværsklasse 1

0

0

0

Samværsklasse 1 (2 - 3 netter eller 2 eller fleire dagar per månad)

165

220

300

Samværsklasse 2 (4 - 8 netter per månad)

555

720

1.000

Samværsklasse 3 (9 - 13 netter per månad)

770

1.010

1.395

Samværsklasse 4 (14 - 15 netter per månad)

970

1.265

1.750

 

 

F03.06.2003 nr 691 i kraft 01.10.2003. Vedlegget er endret. Før endring:

Vedlegg. Grunnlagstal for utrekning av fostringstilskot

Grunnlagstal her vert endra kvart år.

Underhaldskostnaden etter § 3 (kroner per månad)

Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd.

Forbruksutgifter og buutgifter

 

Alderen til barnet

0 - 5 år

6 - 10 år

11 år og meir

Forbruksutgifter

2.280

3.010

3.850

Buutgifter

810

810

810

 

Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda

 

 

66 prosent stønad

33 prosent stønad

Heiltidsbarnehage

620

1.170

Deltid, park, SFO

250

470

 

Frådrag

Barnetrygd: 972

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden etter § 2

 

Den tilskotspliktige sin del av foreldra og barnet sine samla inntekter;[ Ibp/(Ibp + Ibm + Ibb)]

Den tilskotspliktige sin del av underhaldskostnaden

0,000 - 0,249

1/6

0,250 - 0,416

2/6

0,417 - 0,583

3/6

0,584 - 0,750

4/6

0,751 - 1,000

5/6

 

Tilskotsevne etter § 6 (kroner per månad).

Midla til eige underhald og buutgifter

 

 

Einslege

Gifte/sambuande

Midla til eige underhald.

6.245

5.287

Buutgifter

4.313

2.631

 

Midla til underhald av eigne barn i eigen husstand

 

Barnet har ein bustad

Barnet har delt bustad

1.560

780

 

Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn.

Samværsfrådrag etter § 9 (kroner per månad)

 

Alderen til barnet

0 - 5 år

6 - 10 år

11 år og meir

Ikkje samvær/samvær mindre enn samværsklasse 1

0

0

0

Samværsklasse 1 (2 - 3 netter eller 2 eller fleire dagar per månad)

150

200

255

Samværsklasse 2 (4 - 8 netter per månad)

495

660

850

Samværsklasse 3 (9 - 13 netter per månad)

690

925

1.185

Samværsklasse 4 (14 - 15 netter per månad)

865

1.160

1.490

 

 

F18.03.2004 nr 559 i kraft 01.04.2004. § 1 er endret. Før endring:

Fostringstilskot til barn etter kapittel 7 i barnelova blir fastsett etter reglane i denne forskrifta med vedlegg.

F15.12.2008 nr 1367 i kraft 01.01.2009. § 2 er endret. Før endring:

Fostringstilskotet skal fastsetjast ut frå underhaldskostnaden, jf. § 3 i denne forskrifta, og forholdet mellom foreldra og barnet sine inntekter, jf. § 4 og § 5 i denne forskrifta. Tilskotet til kvart barn skal setjast som anten 1/6, 2/6, 3/6, 4/6 eller 5/6 av underhaldskostnaden. Andelen skal reknast ut frå kor stor del inntekta til den tilskotspliktige utgjer av foreldra si samla inntekt og den delen av barnet si inntekt som skal takast med. Det er den næraste sjettedelen som skal nyttast.

 

F15.12.2008 nr 1367 i kraft 01.01.2009. § 3 er endret. Før endring:

Ved offentleg fastsetjing skal det nyttast fastsette underhaldskostnader. Kostnadene omfattar forbruksutgifter, buutgifter og utgifter til barnetilsyn.

Forbruksutgiftene skal setjast i tre aldersgrupper: 0 - 5 år, 6 - 10 år og 11 - 18 år, og skal reknast ut frå Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) sitt standardbudsjett for forbruksutgifter. Endringane i forbruksutgiftene skal setjast til 1. juli det året barnet fyller 6 eller 11 år.

Bukostnadene til barnet skal reknast ut frå Statistisk sentralbyrå (SSB) sine forbruksundersøkingar med utgangspunkt i gjennomsnittleg faktisk forbruk. Kostnaden skal vere felles for alle barn og utgjere differansen mellom bukostnadene for einslege utan barn og einslege forsørgjarar og skal gjelde utan omsyn til kor i landet barnet bur.

Utgifter til barnetilsyn skal fastsetjast ut frå om tilskotsmottakaren mottek 64 prosent stønad til barnetilsyn etter folketrygdlova § 15-11. Utgifter til barnetilsyn utover fjerde skoleår skal berre takast med når tilskotsmottakaren mottek stønad til tilsynet etter folketrygdlova § 15-11. Det skal setjast ulike beløp for heiltids- og deltidstilsyn. Tilsynsordningar på 33 eller fleire timar per veke skal reknast som heiltidstilsyn. Kostnadene skal reknast utifrå SSB sine foreldrebetalingsundersøkingar medrekna stønad til barnetilsyn og foreldrefrådrag i inntekt. Når tilskotsmottakaren ikkje mottek stønad til barnetilsyn etter første punktum, skal det reknast faktiske utgifter opp til ein fastlagd sats redusert for mellom anna fordelen av foreldrefrådrag i inntekt. Ved fastsetjinga av denne satsen gjeld maksimalsatsane for barnetilsyn etter folketrygdlova § 15-11.

Til frådrag i dei samla kostnadene kjem den satsen for barnetrygd som gjeld når grunnlagstala i underhaldskostnaden vert endra kvart år.

For tilskot til barn over 18 år skal underhaldskostnaden for aldersgruppa 11 - 18 år nyttast.

F18.03.2004 nr 559 i kraft 01.04.2004. § 3 fjerde ledd er endret. Før endring:

Utgifter til barnetilsyn skal fastsetjast ut frå om tilskotsmottakaren mottek 64 prosent stønad til barnetilsyn etter folketrygdlova § 15-11. Utgifter til barnetilsyn utover fjerde skoleår skal berre takast med når tilskotsmottakaren mottek stønad til tilsynet etter folketrygdlova § 15-11. Det skal setjast ulike beløp for heiltids- og deltidstilsyn. Tilsynsordningar på 33 eller fleire timar per veke skal reknast som heiltidstilsyn. Kostnadene skal reknast utifrå SSB sine foreldrebetalingsundersøkingar medrekna stønad til barnetilsyn og foreldrefrådrag i inntekt. Når tilskotsmottakaren ikkje mottek barnetilsyn etter første punktum, skal det reknast faktiske utgifter opp til ein fastlagd sats redusert for mellom anna fordelen av foreldrefrådrag i inntekt. Ved fastsetjinga av denne satsen gjeld maksimalsatsane for barnetilsyn etter folketrygdlova § 15-11.

F18.12.2003 nr 1656 i kraft 01.01.2004. § 3 fjerde ledd er endret. Før endring:

Utgifter til barnetilsyn skal fastsetjast ut frå om tilskotsmottakaren mottek 66 prosent eller 33 prosent stønad til barnetilsyn etter folketrygdlova § 15-11. Utgifter til barnetilsyn utover fjerde skoleår skal berre takast med når tilskotsmottakaren mottek stønad til tilsynet etter folketrygdlova § 15-11. Det skal setjast ulike beløp for heiltids- og deltidstilsyn. Tilsynsordningar på 33 eller fleire timar per veke skal reknast som heiltidstilsyn. Kostnadene skal reknast utifrå SSB sine foreldrebetalingsundersøkingar medrekna stønad til barnetilsyn og foreldrefrådrag i inntekt. Når tilskotsmottakaren ikkje mottek barnetilsyn etter første punktum, skal det reknast faktiske utgifter opp til ein fastlagd sats redusert for mellom anna fordelen av foreldrefrådrag i inntekt. Ved fastsetjinga av denne satsen gjeld maksimalsatsane for barnetilsyn etter folketrygdlova § 15-11.

F31.05.2005 nr 502 i kraft 01.07.2005. § 3 femte ledd er endret. Før endring:

Til frådrag i dei samla kostnadene kjem motteken barnetrygd.

F13.04.2007 nr 406 i kraft 01.05.2007. § 4 er endret. Før endring:

Inntekta for kvar av foreldra skal setjast til personinntekt, medrekna den delen av positive netto kapitalinntekter som overstig kr 10.000,- per år.

Når ein part har inntekt frå sjølvstendig næringsverksemd, skal kapitalinntektsdelen av næringsinntekta reknast med i kapitalinntekta. Kapitalinntektsdelen er næringsinntekt minus utrekna personinntekt, underskot i næring i inntektsåret, framført underskot frå tidlegare år og godtgjering for arbeid til deltakar i deltakarlikna selskap.

Når tilskotsmottakaren mottek kontantstøtte for tilskotsbarnet, utvida barnetrygd eller ekstra småbarnstillegg, skal dette leggjast til i inntekta til tilskotsmottakaren. Det same gjeld den fastsette fordelen av frådrag i skatteklasse 2. Denne skal setjast til 28 prosent av differansen mellom skatteklasse 1 og 2. Skattefordelen skal setjast til halvparten når inntekta til bidragsmottakaren er i grenseområdet for når skatteplikt skal utløysast. Det skal ikkje takast omsyn til toppskatt ved fastsetjinga. Dersom nokre av ytingane i dette stykket er fordelte mellom foreldra som følgje av avtale om delt bustad o.a., skal ytingane leggjast til i kvar av foreldra si inntekt som tilskotsmottakarar slik dei er fordelte.

Inntekta skal fastsetjast etter skjønn når ein part ikkje legg fram etterspurd dokumentasjon, eller dersom det er grunn til å tru at parten held tilbake opplysningar som kan ha noko å seie for avgjerda. Det same gjeld når ein part er utan inntekt, eller inntekta er vesentleg lågare enn det han eller ho burde oppnå ut frå utdanning og evner, utan at parten kan gi ein rimeleg grunn til at han eller ho ikkje har inntekt eller at inntekta ikkje er høgare. Inntekta blir ikkje rekna for å vere vesentleg lågare dersom ein part har ei inntekt som er opp til 20 prosent lågare enn det han eller ho elles burde kunne oppnå.

 

F15.12.2008 nr 1367 i kraft 01.01.2009. § 4 sjette ledd er endret. Før endring:

Inntekta skal fastsetjast etter skjønn når ein part ikkje legg fram etterspurd dokumentasjon, eller dersom det er grunn til å tru at parten held tilbake opplysningar som kan ha noko å seie for avgjerda. Det same gjeld når ein part er utan inntekt, eller inntekta er vesentleg lågare enn det han eller ho burde oppnå ut frå utdanning og evner, utan at parten kan gi ein rimeleg grunn til at han eller ho ikkje har inntekt eller at inntekta ikkje er høgare. Inntekta blir ikkje rekna for å vere vesentleg lågare dersom ein part har ei inntekt som er opp til 20 prosent lågare enn det han eller ho elles burde kunne oppnå.

 

F26.04.2005 nr 370 i kraft 01.07.2004. § 6 andre ledd er endret. Før endring:

Fastsette midla til skatt tek omsyn til skatt på allmenn inntekt før frådrag for gjeldsrenter o.a. og trygdeavgift. Frådraga er minstefrådrag og personfrådrag. Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent.

F29.06.2004 nr 1056 i kraft 01.07.2004. § 6 tredje ledd er endret. Før endring:

Midla til eige underhald skal reknast ut frå satsane i gjeldsordningslova for einslege og sambuande/gifte.

F18.03.2004 nr 559 i kraft 01.04.2004. § 6 siste ledd er endret. Før endring:

Når ein tilskotspliktig med fleire barn ikkje har full tilskotsevne, kan avgjerdsorganet etter eige initiativ fastsetje tilskota til barna som nærare fastsett i barnelova § 58 andre stykke med tilhøyrande forskrift.

Lovhjemmel

  • § 71.Offentleg utmåling av fostringstilskot
  • § 74. Særskilt endring av fastsett tilskot.