Historikk

Etter loven her ytes det statstilskott til pensjonsordninger opprettet ved avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere og arbeidsgivere. Avtale som nevnt må ikke utformes slik at bare enkelte arbeidstakere eller grupper av arbeidstakere i en og samme bedrift omfattes av ordningen. Grupper som også tidligere var sikret pensjon etter tilsvarende eller bedre ordninger, kan imidlertid unntas.

Loven her gjelder bare for pensjon som ytes i et nærmere angitt tidsrom fram til arbeidstakeren fyller 67 år og kan tilstås alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19.

Vilkårene for tilskott og størrelsen av tilskottet framgår av bestemmelsene i §§ 2-8.

Historikk

Tilskott kan bare ytes til ordninger med en laveste pensjonsalder på 64 år . Ordningen må forøvrig fylle følgende krav:

1. a)   Ordningens ytelser må bare kunne tilstås personer som er ansatt i annens tjeneste på uttakstidspunktet og som da har en pensjonsgivende inntekt (jf. folketrygdloven § 3-15) som omregnet til årsinntekt overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Vedkommende må dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret.
2. Ordningen kan, uten hinder av bestemmelsene i første ledd, gi ytelser til personer som mellom fylte 62 og 64 år har mottatt pensjon fra en tilknyttet avtalefestet pensjonsordning der vilkårene i denne paragrafen er oppfylt.
1. b)   Pensjonsordningen må stille krav om at pensjonisten er godskrevet pensjonspoeng i folketrygden for minst 10 år i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret og sikre pensjon til personer som fyller dette kravet. Det må videre kreves at vedkommende i de 10 beste inntektsår etter 1966 har hatt en pensjonsgivende inntekt på gjennomsnittlig minst to ganger grunnbeløpet i folketrygden.
2. c)    Pensjon fra tilskottsberettiget ordning må bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.
3. Grunnpensjon og særtillegg må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 3-2 og 3-3.

Tilleggspensjon må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 3-8 og 3-9. Det må likevel ikke i noe tilfelle gis poengtillegg etter de tidligere bestemmelser i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-3 nr. 3.

Ordningen må gi en pensjon som i det vesentlige svarer til den pensjon vedkommende ville fått som alderspensjonist i folketrygden ved å fortsette i arbeid fram til fylte 67 år. Ved beregningen av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg må derfor medregnes antatt framtidig trygdetid og antatte framtidige pensjonspoeng for tiden etter pensjonsuttaket etter regler som for uførepensjon etter folketrygdloven §§ 3-6, 3-17 og 3-18. Økning av pensjonen som følge av forsørging av ektefelle eller barn må begrenses til tillegg for forsørget ektefelle som er 60 år eller eldre. Tillegget må ellers tilstås og beregnes etter reglene i folketrygdloven.

Pensjonen skal, uten hensyn til de øvrige bestemmelsene under denne bokstaven, utgjøre maksimalt 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. Vedtektsfestede tillegg til pensjonen regnes som en del av pensjonen.

1. d)   Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, må ordningen inneholde bestemmelser om at pensjonen, inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg, skal reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt. Dersom pensjonisten har fått utbetalt for mye eller for lite pensjon, skal det foretas et etteroppgjør, enten som etterbetaling eller tilbakebetaling.
2. I forbindelse med etteroppgjøret kan Arbeids- og velferdsdirektoratet gi nødvendige inntektsopplysninger til andre pensjonsordninger, uten hinder av taushetsplikt.
1. e)   Pensjonen må kunne utbetales i utlandet i samme utstrekning som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19.
2. f)    Pensjon fra ordningen må ikke kunne ytes for tidsrom hvor det ytes rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad, foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden

Når den pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i paragrafen her skal vurderes i forhold til grunnbeløpet i folketrygden, skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det år inntekten falt.

Folketrygdloven § 22-15 om feilutbetaling gjelder tilsvarende.

Historikk

Tilskottsberettiget pensjonsordning skal administreres av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner, registrering av pensjonister og liknende. Spørsmålet om en arbeidstaker er omfattet av pensjonsavtalen skal likevel avgjøres av administrativt organ etablert av avtalepartene. Dette organ – eller eventuelt annet organ etablert av partene – skal også forvalte pensjonsordningens midler. Det skal legges stor vekt på å sikre en rask saksbehandling og en forsvarlig forvaltning av pensjonsordningens midler.

Vedtak truffet av Arbeids- og velferdsetaten kan ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Tilskottsberettiget pensjonsordning skal ha en offentlig oppnevnt tilsynsmann.

Utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid bæres av staten. Det samme gjelder utgiftene ved Trygderettens arbeid med ankesakene.

Finansieringen av ordningen må være lagt opp slik at det gis sikkerhet for at ordningen kan dekke sine forpliktelser gjennom opplegg av pensjonsfond e.l. tilstrekkelig til at fondet i tilfelle opphør av pensjonsavtalen kan dekke de pensjonsutbetalinger som er aktuelle etter avtalens opphør.

Premier til ordningen må omfatte en særlig premie pålagt den som var arbeidstakerens arbeidsgiver på det tidspunkt pensjonen tas ut. Denne premien skal minst utgjøre 10 prosent av pensjonen til vedkommende arbeidstaker. Det kan gjøres unntak dersom vedkommende arbeidstaker bare har vært ansatt i kortere tid.

Skyldig bidrag til ordningen er tvangsgrunnlag for utlegg.

Historikk

Pensjonsordningen skal ha vedtekter, som må være godkjent av departementet før tilskott kan utbetales. Også senere endringer i vedtektene må godkjennes av departementet. Dersom vedtektene eller endringer i vedtektene er i samsvar med loven her, kan godkjenning ikke nektes.

Statstilskott utgjør 40 pst. av vedkommende pensjonsordnings utgifter til pensjonsytelser for personer som har fylt 64 år. Dette gjelder dersom det betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers andel av utgiftene til ordningen. I motsatt fall skal statstilskottet utgjøre 1/3 av de nevnte utgiftene.

Historikk

Departementet kan gi forskrifter med sikte på utfylling av vilkårene i §§ 1-6, herunder nedre inntektsgrense for avkorting av pensjon, endringer og om etteroppgjør i forbindelse med inntektsavhengige ytelser.

Loven her trer i kraft 1. januar 1989 og gis virkning for utgifter til pensjoner oppstått tidligst nevnte dato.

Fra 1. januar 1989 gjøres følgende endringer i lovgivningen forøvrig: – – –