Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Lov

L28.02.1997 nr. 19 Lov om folketrygd (folketrygdloven).

.Del VI. Ytelser ved nådd pensjonsalder

.Kapittel 19. Alderspensjon

Bestemmelser om

  1. –   formål står i § 19-1
  2. –   vilkår for rett til alderspensjon står i §§ 19-2 til 19-4
  3. –   beregning av alderspensjonen står i §§ 19-5 og 19-6
  4. –   alderspensjon til gjenlevende ektefelle står i § 19-7
  5. –   avkall på alderspensjon står i § 19-8
  6. –   forholdet til avtalefestet pensjon med statstilskott står i § 19-9
  7. –   ventetillegg står i § 19-10
  8. –   alderspensjon ved yrkesskade står i § 19-11.

.§ 19-1. Formål

Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt for personer som har fylt 67 år.

.§ 19-2. Forutgående medlemskap – minste trygdetid

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid, se § 3-5.

Vilkåret i første ledd gjelder ikke for en flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden.

.§ 19-3. Fortsatt medlemskap

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende er medlem i trygden.

Den som ikke er medlem i trygden, får likevel alderspensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. Til den som har mindre enn 20 års botid, ytes det

  1. a)   tilleggspensjon,
  2. b)   grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter.

Det ytes særtillegg, ektefelletillegg og barnetillegg på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen ytes etter, se §§ 3-3, 3-24 og 3-25.

Tilleggspensjon etter bestemmelsene om garantert tilleggspensjon i § 3-22, beholdes bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden. Det samme gjelder alderspensjon til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.

.§ 19-4. Alder

Historikk

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har fylt 67 år.

For en person som har fylt 69 år, men ikke 70 år, og som har pensjonsgivende inntekt, blir alderspensjonen redusert etter bestemmelsene i § 19-6.

Til en person som har fylt 70 år, ytes det alderspensjon uten hensyn til annen inntekt som pensjonisten har.

.§ 19-5. Sammensetning og beregning av alderspensjon med tillegg

Alderspensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

Grunnpensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-2.

Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-8, 3-9 og 3-22.

Særtillegget fastsettes etter bestemmelsene i § 3-3.

Til alderspensjonen kan det ytes ektefelletillegg og barnetillegg etter bestemmelsene i §§ 3-24 til 3-26.

Alderspensjon til en person som er innlagt i helseinstitusjon o.l. eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.

.§ 19-6. Alderspensjon mellom 67 og 70 år

Historikk

Før alderspensjonisten har fylt 70 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år først når han eller hun fyller 70 år.

Alderspensjonen (hel alderspensjon) til en person mellom 69 og 70 år reduseres (graderes) på grunnlag av pensjonsgivende inntekt og arbeidsinntekt av samme art i utlandet som vedkommende har. For året etter at pensjonisten avsluttet sitt arbeid eller sin virksomhet helt, skal pensjonen ikke reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeidet eller virksomheten.

Alderspensjonen skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende årsinntekten er mindre enn to ganger grunnbeløpet. Pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 40 prosent av inntekt over to ganger grunnbeløpet.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.

.§ 19-7. Alderspensjon til gjenlevende ektefelle

Alderspensjonen til en gjenlevende ektefelle som fyller vilkårene for rett til pensjon i §§ 17-3 og 17-4 og i enten § 17-5 eller § 17-10, fastsettes etter bestemmelsene i paragrafen her. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder både for den som fikk rett til pensjon som gjenlevende før fylte 67 år, og for den som får denne retten senere.

Grunnpensjonen beregnes på grunnlag av den avdødes trygdetid dersom den er lengre enn den gjenlevendes trygdetid, se §§ 3-2 og 3-7.

Tilleggspensjonen ytes etter bestemmelsene i § 3-23 andre og tredje ledd.

Dersom pensjonisten gifter seg igjen, skal det ytes alderspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptjening.

.§ 19-8. Avkall på alderspensjon

Historikk

En alderspensjonist kan gi avkall på sin rett til alderspensjon dersom

  1. a)   ektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførepensjon, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, og
  2. b)   ektefellen har lengst trygdetid.

Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen.

.§ 19-9. Forholdet til avtalefestet pensjon med statstilskott

For den som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal beregningsgrunnlaget for tilleggspensjonen mellom fylte 67 år og fylte 70 år være det samme som i perioden med avtalefestet pensjon. Tilleggspensjonen kan også beregnes på grunnlag av en avdød ektefelles opptjening, se § 3-23 andre ledd.

Fra måneden etter at pensjonisten fyller 70 år, ytes det alderspensjon også på grunnlag av pensjonspoeng som vedkommende har opptjent eller fått godskrevet i perioden med avtalefestet pensjon.

.§ 19-10. Ventetillegg

Til den som ikke tok ut full alderspensjon fra fylte 67 år til fylte 70 år i tiden mellom 1. januar 1973 og 1. april 1984, ytes det ventetillegg.

.§ 19-11. Alderspensjon ved yrkesskade

Den som ved fylte 67 år mottok uførepensjon på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for uførepensjon ved yrkesskade, se § 3-30.

Den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade, se § 3-30 fjerde ledd.