Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Lov

L28.02.1997 nr. 19 Lov om folketrygd (folketrygdloven).

.Del II. Beregning av pensjoner m.m.

.Kapittel 3. Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg

Bestemmelser om

– komponentene i folketrygdens pensjoner står i § 3-1

– grunnpensjon og særtillegg, trygdetid står i §§ 3-2 til 3-7

– tilleggspensjon, pensjonspoeng står i §§ 3-8 til3-16

– særregler for tilleggspensjon til uførepensjonister står i §§ 3-17 til 3-22

– beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle står i § 3-23

– forsørgingstillegg står i §§ 3-24 til 3-26

– ytelser under institusjonsopphold står i §§ 3-27 til 3-29

– beregning av pensjoner ved yrkesskade står i § 3-30.

.§ 3-1. Oversikt over komponentene i folketrygdens pensjoner

Grunnpensjonen (§ 3-2) og tilleggspensjonen (§ 3-8) utgjør hovedkomponentene i folketrygdens pensjoner.

Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har liten tilleggspensjon, se § 3-3.

Forsørgingstillegg ytes til pensjonister som forsørger ektefelle og/eller barn, se §§ 3-24 til 3-26.

.V. Forsørgingstillegg

.§ 3-24. Ektefelletillegg

Historikk

Til en person som mottar uførepensjon eller alderspensjon, og som forsørger ektefelle , ytes det ektefelletillegg med 50 prosent av grunnpensjonen uten ventetillegg . Grunnpensjonen uten reduksjon for uføregrad og inntekt legges til grunn.

Til en person som mottar uførepensjon, og som forsørger ektefelle som ikke har fylt 60 år, ytes det ektefelletillegg bare dersom det ikke kan ventes at ektefellen skaffer seg arbeidsinntekt på grunn av omsorg for barn eller pleie av pensjonisten, eller av andre årsaker.

Det ytes ikke ektefelletillegg hvis ektefellen

a) har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet,

b) mottar uførepensjon,

c) mottar foreløpig uførepensjon,

d) mottar alderspensjon, eller

e) mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.

Ektefelletillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.

.§ 3-25. Barnetillegg

Historikk

Ikke-ikrafttrådt

Til en person som mottar uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad eller alderspensjon, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger.

Når et barn blir forsørget av flere pensjonister i fellesskap, ytes tillegget til den som får høyest tillegg. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, ytes tillegget alltid til den som har den daglige omsorgen for barnet.

Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) ytes dersom pensjonisten har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram. Hvis særlige forhold gjør det rimelig, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet fravike dette vilkåret.

Barnetillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir tillegget tilsvarende mindre.

Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet.

Barnetillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.

.§ 3-26. Reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt

Historikk

Ikke-ikrafttrådt

Når en person har rett til ektefelletillegg og/eller barnetillegg og samtidig har inntekt som nevnt i tredje ledd, skal tillegget/tilleggene reduseres med 50 prosent av inntekten over et fribeløp. Fribeløpet fastsettes etter bestemmelsene i femte og sjette ledd.

Fradraget fordeles på ektefelletillegg og barnetillegg i forhold til tilleggenes størrelse.

Følgende inntekter kan føre til reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg:

a) pensjonsytelser, overgangsstønad og foreløpig uførepensjon fra folketrygden

b) pensjonsytelser, inkludert forsørgingstillegg, fra norsk offentlig eller privat pensjonsordning

c) ytelser fra norsk individuell pensjonsforsikring, livrente, gavepensjon o.l.

d) arbeidsinntekt

e) ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14

f) ytelser fra utlandet av samme art som ytelsene under bokstavene a til c. Det skal likevel ses bort fra en ytelse eller en del av en ytelse som blir redusert på tilsvarende måte som etter denne paragrafen.

Når en person har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal begges inntekter medregnes. For den av foreldrene som ikke mottar barnetillegg, skal summen av inntektene etter tredje ledd bokstavene b til f reduseres med grunnbeløpet.

Fribeløpet som er nevnt i første ledd fastsettes etter følgende alternativer:

a) Dersom pensjonisten har rett til ektefelletillegg, men ikke barnetillegg, skal fribeløpet svare til et beløp lik 3,3366 ganger grunnbeløpet.

b) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene , skal fribeløpet svare til fribeløpet etter bokstav a tillagt 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn. Dette fribeløpet gjelder også for et eventuelt ektefelletillegg.

c) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet for det første barnet svare til et beløp lik 2,6433 ganger grunnbeløpet. Fribeløpet økes med 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn mer enn ett.

Hvis pensjonistens grunnpensjon er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal fribeløpene reduseres tilsvarende.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen. Det kan herunder gis bestemmelser om at visse offentlige ytelser ikke skal tas med i inntektsgrunnlaget, og om at fastsatte forsørgingstillegg skal endres når inntekten endres.