Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Lov

L28.02.1997 nr. 19 Lov om folketrygd (folketrygdloven).

.Del II. Beregning av pensjoner m.m.

.Kapittel 3. Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg

Bestemmelser om

– komponentene i folketrygdens pensjoner står i § 3-1

– grunnpensjon og særtillegg, trygdetid står i §§ 3-2 til 3-7

– tilleggspensjon, pensjonspoeng står i §§ 3-8 til3-16

– særregler for tilleggspensjon til uførepensjonister står i §§ 3-17 til 3-22

– beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle står i § 3-23

– forsørgingstillegg står i §§ 3-24 til 3-26

– ytelser under institusjonsopphold står i §§ 3-27 til 3-29

– beregning av pensjoner ved yrkesskade står i § 3-30.

.§ 3-1. Oversikt over komponentene i folketrygdens pensjoner

Grunnpensjonen (§ 3-2) og tilleggspensjonen (§ 3-8) utgjør hovedkomponentene i folketrygdens pensjoner.

Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har liten tilleggspensjon, se § 3-3.

Forsørgingstillegg ytes til pensjonister som forsørger ektefelle og/eller barn, se §§ 3-24 til 3-26.

.VI. Ytelser under opphold i institusjon

.§ 3-27. Ytelser under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l.

Historikk

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for personer som mottar uførepensjon eller ytelser til livsopphold etter kapittel 16, 17 eller 19, og som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l. under statlig eller fylkeskommunalt ansvar . Dette gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger . Departementet kan ved forskrift bestemme at paragrafen skal gjelde for personer som er innlagt i andre institusjoner, og gjøre unntak for visse institusjoner og bestemte persongrupper.

Ytelsene gis uten reduksjon for innleggelsesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir ytelsene omregnet etter bestemmelsene i § 3-28. Ytelsene omregnes bare dersom oppholdet antas å ville vare mer enn ett år inkludert hele innleggelsesmåneden.

Når omregningstidspunktet i andre ledd skal fastsettes, skal det regnes med hele kalendermåneder i samme institusjon eller i andre institusjoner som er omfattet av denne paragrafen, og i institusjoner der pasienten etter lov betaler en del av oppholdsutgiftene selv. Dette gjelder bare dersom pasienten blir lagt inn senest tre måneder etter siste institusjonsopphold . Pensjonen reduseres tidligst fra måneden etter den nye innleggelsen.

Fra og med utskrivingsmåneden gis det ytelser etter lovens vanlige bestemmelser.

.§ 3-28. Beregning av ytelser under opphold i helseinstitusjon og fengsel

Historikk

Reduserte ytelser som nevnt i § 3-27 skal under opphold i institusjon utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet pluss 10 prosent av tilleggspensjonen . Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet.

Forsørger pensjonisten ektefelle , ytes det fra omregningstidspunktet (§ 3-27) et tillegg som svarer til pensjon til gjenlevende ektefelle etter § 17-7. Det ytes også tillegg for en tidligere ektefelle som pensjonisten forsørger, dersom vilkårene i § 17-10 er oppfylt. Tillegget skal reduseres med pensjon som ektefellen mottar fra folketrygden og andre pensjonsordninger.

Forsørger pensjonisten barn , ytes det fra omregningstidspunktet et tillegg som svarer til barnepensjon etter § 18-5 første ledd. Er den andre av foreldrene død, eller har pensjonisten aleneomsorg for barn, skal tillegget svare til barnepensjon etter § 18-5 andre ledd. Tillegget reduseres med pensjon som barnet mottar fra folketrygden.

Dersom pensjonisten etter innleggelsen fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan det bestemmes at pensjonen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres mindre enn nevnt i første til tredje ledd.

Ytelsene etter denne paragrafen må til sammen ikke overstige de ytelser vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

Departementet gir forskrifter om beregning av ytelser etter denne paragrafen.

.§ 3-29. Ytelser under opphold i fengsel

Historikk

Til en person som mottar uførepensjon eller ytelser til livsopphold etter kapittel 16, 17 eller 19 , og som sitter i varetekt , soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, gis reduserte ytelser etter bestemmelsene i §§ 3-27 og 3-28.

Fra og med den kalendermåned vedkommende blir løslatt , gis det ytelser etter lovens vanlige bestemmelser.