Kampen om BarentshavetI forrige uke ble den store konferansen om Barentshavet arrangert her i Tromsø. Stedet var Polarmiljøsenteret og møtet samlet 200 deltakelse fra politikk, forvaltning og forskning, både nasjonalt og fra miljøene i Tromsø. Barentshav-konferansen ble arrangert av Miljøverndepartementet - derfor var det naturlig at konferansen ble åpnet av miljøvernministeren. Programmet var fyldig og omfattet ikke bare framtida og forvaltningen av fiskeressursene, men også en rekke andre, beslektede tema. Professor
Bjørn Hersoug, Norges fiskerihøgskole var møteleder for konferansen.
Det generelle politiske utgangspunktet var regjeringens
Nordområdemelding. Mer konkret stoff finnes på
denne linken både om selve konferansen og om nødvendig tematisk bakgrunnsstoff. I tilknytning til På konferansen kom det en rekke innspill fra de sentrale aktørene innen fiskeri, miljøvern og fra lokale myndigheter, både i plenumsdebatten og i fire parallellmøtene som drøftet spesielt disse spørsmålene:
- Målsettinger for barentshavsforvaltningen, bl.a. grensesetting for risiko og miljøkvalitetsmål i følsomme områder med potensielle konflikter mellom fiskeri, miljøvern oljevirksomhet og skipsfart. Arbeidsdok. 1.
- Behovet for ny kunnskap som grunnlag for en bedre forvaltning av Lofoten-Barentshavet. Arbeidsdok. 2
- Prognoser for den framtidige, samlede miljøpåvirkningen fram til ca. 2025. Vurdering av mulige tiltak på bakgrunn av framtidsutsiktene - og ut fra føre-var-prinsippet. Arbeidsdok. 3
- Behovet for en politisk og administrativ samordning av de mange sprikende interessekonfliktene mellom skipsfart, fiskeri og petroliumsvirksomhet. Arbeidsdok. 4
Det foreligger foreløpig ingen oppsummerende rapport fra konferansen, men de fire arbeidsdokumentene som er nevnt ovenfor, gir inntil videre god innsikt i problemstillingene på konferansen.
Ellers var naturligvis ikke alle miljøspørsmål knyttet til nordområdene på dagsorden denne gang, f.eks. de overordnede, globale prosessene som er i ferd med å bli dokumentert når det gjelder klimautviklingen, spesielt i nordområdene, som følge bl.a. av CO2 og andre klimagasser. Parallelt med konferansen deltok mange av NFHs forskere på et internasjonalt «klimatokt» i Barentshavet med professor
Paul Wassmann som toktleder. Dette (og kollisjon med styremøte ved NFH) forklarer nok den noe tynne NFH-deltakelsen på konferansen. - Vi kommer tilbake til klimatoktet med det første.
Ellers viser vi til
tidligere nyhetsmeldinger om beslektet tema.
