Norsk filminstitutt

FILM I LÆREPLANENE

Som det går fram av disse utdragene fra læreplanene, skal undervisning om og med levende bilder inn på alle trinn i grunnskolen - hovedsakelig innenfor fagene norsk, samfunnsfag og kunst og håndverk. En viss omtale får også levende bilder i planene for videregående skole, der fagområdet forøvrig er bredere dekket i mediekunnskapsmodulene (VK II).

L97 – Grunnskolen

LÆREPLANER FOR FAGENE. 1. - 10. klasse

KLASSE- TRINN	NORSK	SAMFUNNSFAG	KUNST OG HÅNDVERK
1	Se video eller fjernsynsprogram, og snakke om det de ser.	Arbeide med bl.a. film for å bli kjent med hvordan folk levde før.	Gjengi inntrykk og uttrykke fantasi og skaperglede i bilder
2	Se og snakke om film	Arbeide med og samtale om inntrykk og opplevelser de har fått fra f.eks. fjernsyn, video og datanett.
3			Samtale om fantasi og virkelighet i ltegneserier og andre massemedier, og arbeide med enkle grunnprinsipper for animasjon, bl.a. blabok.
4	Se film og samtale om innholdet... Eventuelt formidle .. med video..	Samtale om liv og virke i eget og andres land som de har møtt bl.a. gjennom medier. Diskutere normer for mediebruk med lærere og foreldre/ foresatte.	Fortelle, uttrykke fantasi og følelser gjennom skapende arbeid med bilder... og samtale om forholdet mellom skrift og bilde...
5	Se og snakke om program på fjernsyn. Tilegne seg kunnskap om å lese bilder
6	Samarbeide om å lage manus til filmfortellinger.	Få erfaring med frie medier som en forutsetning for levende folkestyre, men at medier også kan manipulere.	Undersøke lysets egenskaper ved praktiske eksperimenter, og gi uttrykk for sine opplevelser og observasjoner i skapende arbeid med ulike teknikker, f.eks. filme.
7	Eksperimentere med å framføre tekst på ulike måter. Om mulig bruke video som hjelpemiddel.		Få erfaring med hvordan form, farge og komposisjon kan forstekre bestemte hensikter eller budskap i bilder. Bruke erfaringene i eget skapende arbeid.
8	Diskutere innholdet og virkemiddel i ungdoms- og underholdnings-program i radio og tv.		Få erfaring med bruk og foto og video...
9	Vurdere etiske og estetiske sider .. i musikkvideoer og ungdomsprogram på tv. Studere reklame... og lage reklame der de tar i bruk bilde og tekst	Søke informasjon fra ulike kilder, bl.a. film og IT Undersøke hva politiske parti... og massemediene arbeider med..	Utvikle sin observasjonsevne gjennom gjengivelse i tegning, maling, foto og video...
10	Se film og diskutere innhold og filmatiske virkemiddel. Vurdere virkemiddel i film, fortellermåte, samspill mellom bilde, tale og lyd, og smnlikne bok og film.	Gjøre seg kjent med bakgrunnen for og følgene av den store rollen media har fått. Arbeide med og utforske ulike typer medier.	Bli kjent med ulike filmuttrykk av f.eks. Chaplin, Spielberg og Nils Gaup. Øve seg i å se sammenhengen mellom filmens språk og eksperimentere med redigering og manipulasjon der enkle videoopptak kombineres med egne tegninger, stillbilder og lyd.

V.g.sk.	NORSK:	ENGELSK:
	Ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium formidlar språk og tekst. Kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informsjonskjelder. I munnleg bruk av språket er film et godt utgangspunkt for diskusjon Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar.. bokmelding, filmmelding.. *Ha noko kunnskap om korleis ....film... formidlar litteratur	... er film et nyttig hjelpemiddel Elevane skal kunne drøfte innhald, personar, konfliktstoff og tema i minst ...eit skodespel eller ein film

Film i videregående skole

Hvorfor film i skolen?

Har vi tid til å bruke film i undervisningen? Hva oppnår vi ved å bruke film som læremiddel?

Elevene i videregående skole skal både jobbe med kunnskapsmål, ferdighetsmål, holdningsmål og opplevelsesmål. Ofte er det kunnskaps- og ferdighetsmålene vi bruker mest tid på, men det er like viktig å bruke tid på at elevene skal utvikle gode holdninger og få gode opplevelser. Film er velegnet som læremiddel for å nærme seg kunnskapsmålene, men også enestående som hjelpemiddel for å nå de andre målene i læreplanen. Film er ungdommens eget medium, noe som i seg selv er en sterk motivasjonsfaktor.

Hva sier læreplanene om film?

Har vi belegg i læreplanen til å bruke film i undervisningen? Til mange læreres frustrasjon er film lite vektlagt i læreplanene for videregående skole. Men mulighetene til å bruke film er likevel mange, og leter vi litt i læreplanene finner vi gode grunner til å bruke film i undervisningen.

Norsk

I fagplanen for norskfaget omtales film og medier som informasjonskilde og kulturformidler.

Gjennom norskfaget skal elevene ”få kunnskap om norsk litteratur og kultur, om språk og samfunn, om liv og arbeid, om kulturtradisjonar og massemedium,” og "(...) gi oss ei felles referanseramme som er grunnlaget for god kommunikasjon, felles oppleving og forståing av kultur og samfunn."

På grunnkurset for studieretningene for felles allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag skal elevene ha kjennskap til massemedium både som informasjonskilde og kulturformidler. I disse studieretningene skal man på videregående kurs 2 jobbe med særemner. Dette er et større arbeid hvor elevene kan jobbe med språk, litteratur eller massemedium. Det blir i læreplanen foreslått for eksempel å sammenlikne skjønnlitteratur og film, eller studere massemedium som kulturformidler eller informasjonskilde.

Det blir videre i læreplanen i norsk, spesielt i modul 3 og 4 lagt vekt på at tekstene elevene leser skal settes inn i en samfunnssammenheng. Film i undervisningen kan her gi elevene denne opplevelsen av samfunnet og tiden. I den metodiske veiledningen for grunnkurs i norsk er det foreslått å sammenligne trykte tekster og filmatiseringer fordi det kan lære oss mye om de ulike medienes uttrykksmuligheter.

Massemedier

Elevene må lære å utnytte massemedier som informasjonskilder og kulturformidlere. Det er dessuten viktig at de gjøres kjent med forskjellige virkemidler i ulike massemedier og hvilken rolle massemediene spiller i samfunnet

De felles målene i norsk uttrykker følgende:

"Elevene skal:

ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium formidlar språk og tekst
kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder"

Elever på grunnkurs yrkesfaglig studieretning I skal ha noe kunnskap om massemedium som informasjonskjelde, det vil blant annet si å "(...) ha noko kunnskap om viktige massemedium (t.d. bøker, aviser, tidsskrift, vekeblad, radio, fjernsyn og film) og korleis dei påverkar oss."

På videregående kurs 1 på yrkesfaglig studieretning skal elevene videreutvikle sin kunnskap om massemedier og ha noe kunnskap om massemedium som kulturformidler:

"Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som kulturformidlarar og korleis ulike medium (t.d. radio, fjernsyn og film) formidlar språk og tekst etter 1940."

Skriftlig bruk av språket

”Elevane skal kunne bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen. Elevane skal vidareutvikle kunnskap og dugleik frå modul 1”

Hovedmoment

”Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes

enkle resonnerande framstillingar
bokmelding (og ev. filmmelding)”….. m.m.

Særemne

”Elevane skal kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium”

Hovedmoment

”Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid. Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium.

Særemne i massemedium kan til dømes vere

samanlikning mellom skjønnlitteratur og film
reklamestudium
studium av teikneseriar eller vekeblad
analyse av språk og innhald i fjernsyns- eller radioprogram
studium av massemedium som kulturformidlar
studium av massemedium som informasjonskjelde’”

Engelsk

Også i engelskundervisningen kan det være vellykket å bruke film som læremiddel. Språkopplæringen i engelskfaget består av en kunnskapsdel og en ferdighetsdel. Ved å vise film i språkopplæringen kan vi jobbe mot både opplevelsesmål og kunnskapsmål, og ikke minst kan det skape glede, interesse og motivasjon for engelskfaget. "Kunnskap om språk, språkbruk, kommunikasjon, språklæring, og læring om samfunns- og kulturforhold skal bidra til å høyne den generelle språkferdigheten." ,… og ”Elevane skal munnleg og skriftleg kunne tolke minst” …..”anten to skjønnliterære verk eller eitt litterært verk og ein film”.

Samfunnslære:

Samfunnslære er et fag hvor elevene skal skaffe seg kunnskap om hvordan samfunnet fungerer. Få andre læremidler gir slik mulighet for å oppleve andre samfunn og identifisere seg med mennesker fra andre kulturer som film. Såvel dokumentar- som fiksjonsfilm kan brukes som utgangspunkt for en diskusjon i klasserommet, for eksempel innenfor et tema som samliv. "Faget samfunnslære skal bidra til å gi elevene økt bevissthet om hva som kreves av den enkelte for å leve i samliv og i samhandling med andre. Bevisstgjøring om samliv kan gi elevene en beredskap som gjør det lettere å møte vanskelige situasjoner i samvær og samliv." … ”Elevene skal utvikle evnen til kritisk tenkning”, og de ”skal kunne vurdere samfunnsspørsmål i et etisk perspektiv”.

Religion:

I religionsfaget kan også film brukes for eksempel som utgangspunkt for en diskusjon om etiske problemer fordi elevene i dette faget skal: "(...) utvikle egne meninger og holdninger i eksistensielle og etiske spørsmål og kunne begrunne egne valg i dialog med andre mennesker."

Medier og kommunikasjon:

Opprettelsen av den nye studieretningen Medier og kommunikasjon viser at fagområdet befester seg som stadig viktigere også i skolen. Elevene har vist stor interesse for faget, og allerede etter ett år med dette tilbudet har det vært nødvendig å opprette flere klasser.

Sitat fra innledningen til læreplanen i medier og kommunikasjon: "I dagens samfunn spiller medier en sentral rolle som redskap for formidling av informasjon og kunnskap. Mediene gir oss også underholdning og opplevelse, og de påvirker i økende grad våre verdinormer, holdninger, tenkemåter og handlinger."

Kilder: Læreplanene i de felles allmenne fag på videregående skole fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet i 1994 og metodisk veiledning for grunnkurs norsk, utgitt av Nasjonalt læremiddelsenter i 1994.