Ansvarlig: Heidi Arnesen Austlid, Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare (www.fripog.no), leder sesjonen som er koordinert av Jarle Ragnar Meløy fra Cerpus AS (www.cerpus.no).

Det handler om frihet til å dele og frihet til å velge, og ikke minst hvordan innholdet i disse viktige prinsippene kan flyttes fra festtaler til læringsarbeid i klasserommet. For faktumet er; læringsteknologi basert på fri programvare er nå et fullgodt alternativ til lisensierte produkter, og i en rekke tilfeller vil satsing på dette gi merverdi! Sesjonen vil spenne fra demonstrasjoner av et mangfold av spennende pedagogiske programvare til presentasjon av “framtidens digitale læringsverktøy”- enkle billige PC-er for under 2000.- kroner, fylt med fri programvare.

vil på sesjonen gi flere praktiske eksempler på “fri læringsteknologi”, og vise at du i dag trygt kan velge å bygge opp ditt pedagogiske IKT-miljø på ulike løsninger basert på fri programvare. Mangfoldet er stort og produktene er mange, alt fra store internasjonale fri programvareprosjekter som Moodle (LMS) til lokale initiativer som Kuling 2.0. Fellestrekket er at dette er åpne, fritt tilgjengelige IKT-systemer der pedagogiske miljøer kan gjøre tilpasninger og videreutvikling etter eget ønske og behov. Presentasjonene vil vise konkrete eksempler fra skolestua, og vil også synliggjøre merverdien en opplever når ulik pedagogisk programvare spiller sammen. Det vil også bli trekt linjer inn mot trender i Web 2.0-verden, der en nå ser at mye spennende digitalt innhold “frigjøres” til pedagogisk virksomhet.

Vil en PC med fri programvare gi:

• bedre læring?
• lavere kostnader?
• mindre dataproblemer?
• økt interesse for data- programmer, programmering og realfag?

Sesjonen vil også diskutere innholdet i begrepet “fri læringsteknologi”, som handler om å tilgjengeliggjøre kunnskap og teknologi for å gi valgfrihet også når det gjelder IKT. Fri programvare, åpne standarder og tjenestearkitektur er i så måte de teknologiske vikemidlene. Kompetanseutvikling, åpne prosesser og delingskultur er rettesnor i utviklingsprosessen. Dette framstår som en motkraft mot miljøer som bevisst eller ubevisst stenger brukere inn systemer der det ikke gis muligheter for å gjøre tilpasninger, videreutvikling eller utveksling av data. For skolen har dette resultert i begrenset frihet i metodevalg og begrensning av tilgjengelighet på gode læringsresssurser, og vært i sterk kontrast med de pedagogiske idealene som er satt for utdanningssektoren som f.eks åpenhet og tilpassa opplæring.

(www.friprogramvareiskolen.no) gjør opp status for Skolelinux-prosjektet, det lokale dugnadsprosjektet for fri programvare som ble til en internasjonal mulighet til å endre skolehverdagen for tusenvis av elever og ansatte i utdanningssektoren. Skolelinux setter i system og videreforedler bruk av åpne standarder, fri programvare og pedagogiske verktøy med det formål å la skolen fokusere på læringsprosessen fremfor teknologivalg.

Anders Kringstad, leder i FRISK tar pulsen på prosjektet og gir et innblikk i hvordan man kan ta i bruk Skolelinux i sin skole.