| Miljø og utvikling må sees som en helhet og vi må hjelpe de fattigste med miljøvennlig energi-effektivitet gjennom vannkraft, solenergi og CO2-rensing, sa utviklingsminister Erik Solheim under Fattigdomskonferansen 2007, der miljør, fattigdom og resultater sto i fokus. |
- Vi kan forsøke å dempe de verste konsekvensene, men vi kan ikke lenger bagatellisere klimakrisens dimensjoner, sa Norads direktør, Poul Engberg-Pedersen, til en internasjonal forsamling av miljøinteresserte i Design og Arkitekturhuset på Grønland i Oslo.
Mongolske tilstander
- Miljøproblemer skaper ressursknapphet og legger et enda større press på befolkningsgrupper som allerede har det vanskelig. Der miljøødeleggelser skaper vanskelige forhold for folk, gir det krig, sa Utviklingsminister Erik Solheim og henviste til Djenghis Khans samfunn i Mongolia på 1100 tallet i et forsøk på å skissere sammenhengen mellom knappe ressurser, fattigdom og konflikt. I likhet med på Djenghis Khans tid der små enklavesamfunn levde i konstant krigstilstand på grunn av tørke og frykt for tyveriraid fra nabosamfunn, vil konflikter i fremtiden i stadig større grad oppstå på grunn av vanskelige miljøforhold. Klimakrisen rammer de fattigste hardest, mente Solheim, noe som igjen vil true våre samfunn. Som kjent erobret Djenghis Khan Kina, Russland, Midt Østen og store deler av Europa. Opprinnelsen til erobringstrangen var trusselen om ressursknapphet. Darfur ble også nevnt som et eksempel på en historisk konflikt mellom folkegrupper som lever på randen av overlevelse. Klimaendringene i nord-Sudan tvinger folk sørover. Konflikter mellom fastboende bønder og nomader er historisk, men økningene i temperatur og tørke i kombinasjon med manglende vilje til å dempe konflikten fra geriljaledere og politiske ledere gjør at problemet eskalerer til dagens situasjon.
Ingen boble
Fredsprisen, som i år gikk til miljøforkjemperen Al Gore, var på sin plass og representerer støtte også til det forebyggende fredsarbeidet, skrøt Solheim. Miljøbølgen er ingen boble, mente han, og viste til bredden i oppslutning, fra Bush og Jintao til EU-kommisjonen. Relasjonene mellom miljøødeleggelser og fattigdom må likevel komme mye sterkere frem, argumenterte Utviklingsministeren.
-Det vil bli tørrere der det er tørt fra før, som i Afrika, og våtere der det fra før er vått, som i Bergen.
Verst for de fattigste
Ifølge konklusjonene fra FNs klimapanels siste rapporter slår krisen verst ut for de fattigste. Mens vi i Vesten får eventuelle gleder av klimaendringer som milde vintre, lider tørkerammede i Afrika og flomutsatte i Asia. Gruppene som er hardest utsatt har også dårligst forutsetninger for å håndtere krisen. Samtidig som miljøødeleggelser skaper fattigdom, gjør fattigdom det vanskeligere å håndtere miljøødeleggelser, poengterte Utviklingsministeren.
Han talte for Norges brobyggende rolle i miljøarbeidet:
-Fordi vi er rike, stabile, nøytrale og ansees som en god fredsmegler kan vi bidra. Miljø og utvikling må sees som en helhet og vi må hjelpe de fattigste med miljøvennlig energi-effektivitet gjennom vannkraft, solenergi og CO2-rensing. Solheim forklarte at han har demonstrert mot mange vannkraftutbygginger i sitt liv, men at det ikke er bygget et eneste vannkraftverk på 15 år i Afrika. Tiden er kommet til å utnytte vannkraftsmulighetene i land som Liberia og Sierra Leone. Land Norge har samarbeidet med lenge, der vi har norske ekspertise som kan stilles til disposisjon, bør prioriteres, som Uganda, Tanzania og Mosambik, mente han.
Amazonas brenner
- Avskoging er et av våre verste problemer. Amazonas trenger vår oppmerksomhet. I stedet for å pumpe olje ut av naturreservater bør vi hjelpe befolkningen til å unngå at det skjer. Til tross for at nasjonale myndigheter i land som Brasil har flinke folk som jobber med dettte kan vi også gjøre en forskjell, sa ministeren. Som et eksempel på en feilaktig måte å angripe problemet på nevnte han Kyoto 2 prosessen der FNs klimapanel prioriterer treplanting, men ikke vern av eksisterende bestand.
- Vår misjon er å hjelpe den milliarden som er aller fattigst med utvikling og miljøutfordringer, men det må skje fort og behandles som en helhet, poengterte den statsautoriserte miljøaktivisten.
På stumpene løs
- Hittil har vi haltet på ett bein, nå må vi løpe på begge, sa Kristalina Geoergieva, ansvarlig for strategisk planlegging og utviklingsarbeid i Verdensbanken. Den russiske forskeren er født under Stalin, utdannet under Breshnev og har arbeidet under Putin. Hun oppfordret oss til å se på klimautfordringene med nye øyne. Reduksjonen av C02 utslipp er positivt og gir nye muligheter med fornybar energi og ny teknologi. Men vi må angripe problemet på mange fronter. Alt påvirkes av endringene: mat, vann, økosystemer, ekstreme værforhold med tropiske sykloner utenfor sesonger, og mest dramatisk – dette er ugjenkallelige endringer.
Som Solheim understreket hun at fattigdomsperspektivet ikke kan unngås. Tørke, storm og økning i vannstanden skaper bare problemer for få høyinntektsland, som Nederland og Japan. 2 milliarder, 40-80%, i utviklingsland rammes, mens kun et par prosent i rike land trues av krisen. De fattigste har ikke tapsforsikring og takler krisen dårligst. I Afrika har temperaturen økt med 5% det siste århundret. De 6 varmeste årene har vært etter 1987, poengterte Geoergieva.
Ny teknologi – for hvem?
- Hvordan kan vi forebygge og sikre oss mot klimakrisens konsekvenser i morgen mens mange ennå ikke har mat på bordet i dag, spurte Mike Muller, vannforsker fra Witwatersrsrand Universitetet i Johannesburg, Sør-Afrika. Tørke-perioder i land som Etiopia er historiske og regelmessige fenomen, som nå blir mer og mer konstante tilstander. Mens energiutslipp kan behandles ved å gå rundt problemet, dempe effektene av utslipp og finne fornybare kilder som unngår utslipp, må vannproblemet løses med tilpasning. I likhet med Verdensbankens representant argumenterte Muller for at tilpasning - utvikling av ny teknologi - innebærer muligheter, men for hvem? Vi har gjennomgått en revolusjon med skifte fra hard økonomi til informasjonsteknologi, der informasjon selger. Muller argumenterte for at mens Vesten nå galloperer på en ny bølge av nye energiformer drevet frem av klimautfordringer og ressursknapphet, må vi spørre oss hvor mye de fattigste tjente på informasjonsrevolusjonen og sikre at de får fordeler av den neste.
Fra Solheim til Mike Muller var budskapet tydelig på årets fattigdomskonferanse. I miljøkampen som i utviklingssamarbeidet forøvrig står vi overfor utfordringen med å nå den fattigste milliarden av verdens befolkning.
Les også mer i Bistandsaktuelt
Moema S. Leite
Informasjonsavdelingen i Norad
Utskriftsformat