Bruk av khat er et mye mer sammensatt problem enn det som hittil har kommet fram i media, hevder forsker Tore Gundersen. For det fåtallet som kan betegnes som khat-misbrukere, er imidlertid de sosiale og helsemessige konsekvensene store. Disse er voksne, somaliske menn som allerede har sosiale og psykiske vansker, og hjelpen må gis innenfor de tjenestene det offentlige allerede tilbyr.
NOVA har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet kartlagt bruken av khat i Norge. Prosjektet er gjennomført av Tore Gundersen, og sluttrapporten er publisert i instituttets skriftserie.
Brukerne er voksne, somaliske menn
Det er somaliere som bruker khat, og det er blant voksne menn vi finner de fleste brukerne. Blant ungdom og kvinner er bruken marginal. Det vanligste er å nyte khat i sosiale sammenhenger, og de fleste bruker khat på en måte som kan sammenliknes med etniske nordmenns bruk av alkohol. Forbruket og måten å bruke khat på ser ut til å ha endret seg de siste årene i retning av mer og oftere.
Omfang i Norge og Oslo
Det meste av omsetningen i Norge er knyttet til en kafe/klubb i en leiegård på Grønland i Oslo. Ca. 250 personer fra kafeen, 500 personer fra hele Oslo og 1400 personer fra Oslo og omkringliggende byer kjøper khat hver dag. Utover i landet vil leveransene være uregelmessige, og det er vanskelig å si noe sikker om antall brukere totalt i Norge. Det er to andre aktive khat-miljøer utenfor Oslo: Skien og Bergen. En bunt khat koster ca. 200 kr, og det er vanlig å bruke fra én til tre-fire i en khat-samling.
I Norge bor det drøyt 18 000 somaliere, og den somaliske befolkningen i Oslo utgjør ca. 9 000 personer. I khat-kafeen på Grønland er det ca. 350 somaliere som er fast i miljøet, og ca. 200 av disse er storforbrukere. Men mange kjøper khat og tar det med, og bortimot halvparten av omsetningen tygges utenfor kafeen. Å være storforbruker av khat innebærer å bruke mange timer til khat-tygging; det er derfor vanskelig å forene med å jobbe eller gå på skole.
Holdninger til khat
Synet på khat er sterkt polarisert i det somaliske miljøet. Mange synes forbudet er bra. De mener at khatbruken er med på å forverre en kanskje allerede vanskelig livssituasjon for den enkelte og for den familien en er en del av. Khat-kafeen rett overfor politihuset på Grønland er en torn i øyet på mange, og de ønsker den stengt. De er sterkt engasjert for å få folk ut av miljøet, og mener kafeen er med på å hindre integrering.
Andre ser gjerne at khat blir lovlig å bruke, de anser det å tygge khat som et gode og som en naturlig måte å bekrefte kulturell tilhørighet og identitet på. I khat-samlingene eller på kafeen diskuteres gjerne forholdene i Somalia, og en utveksler informasjon. Det blir også utvekslet erfaringer om en kanskje vanskelig integrering i det norske samfunnet. Noen har også psykiske vansker og bruker khat som en form for selvmedisinering.
Forbudet er problematisk
Det at khat kategoriseres som et narkotikum og er forbudt i Norge, i motsetning til for eksempel Storbritannia, gjør at bruken av khat har flere problematiske sider. Mange synes det er håpløst at khat blir kriminalisert mens alkohol er tillatt.
Skadevirkninger og behandling
Helseskadene knyttet til khatbruk er bl.a. søvnproblemer, nedsatt sexlyst og appetitt. Dessuten psykiske helseproblemer som tristhet, depresjon og stemningsskifter. For gruppen som har krigserfaringer finner vi også psykoser med hallusinasjoner og sterke paranoide trekk.
En av rapportens informanter uttalte: "Har du et khat-problem, så er det et signal om at det er et annet problem som må løses". Khat-misbrukeren har ofte sammensatte problemer: arbeidsledighet, familievansker, økonomi- og boligproblemer, psykiske helseproblemer. Rehabilitering handler ofte om å sette opp klare alternativer til det å tygge khat, og fordrer at mange offentlige etater og evt. frivillige organisasjoner spiller på lag. Det er snakk om tilbud om jobb eller skole, alternative fritidsaktiviteter og tilbud om psykisk helsetjeneste. Gundersen anbefaler ikke å lage en egen særomsorg for behandling av khat-misbrukere. I stedet er det viktig at de offentlige instanser vi har i dag, tar khat-perspektivet inn i sitt daglige arbeid.
Om undersøkelsen
Arbeidet med prosjektet har foregått i løpet av tre måneder våren 2006. Gundersen har foretatt intervjuer med mange enkeltpersoner i det somaliske miljøet, både khat-brukere og de som er motstandere av khat-bruk. Han har også intervjuet representanter for politiet, sosialkontorer, Rusmiddeletaten, A-etat, MIA (Mangfold i arbeidslivet) og hatt kontakt med fagmiljøer innen psykisk helse.
For mer informasjon, kontakt Tore Gundersen, tlf. 918 76 352 (t.gundersen@chello.no).
Ada I. Engebrigtsen har vært prosjektleder.
NOVA Skriftserie 1/06
Bruk av khat i Norge
Nytelse og lidelse.
Tore Gundersen
