Småbarns hverdag i asylmottak

Undersøkelsen er ledet av Marie Louise Seeberg. 

I løpet av 2005 kom 1221 barn som asylsøkere til Norge sammen med en eller begge foreldre. Mer enn halvparten av disse var under seks år, og mange kjenner ikke noe annet hjem.

Svært dårlig råd
Annen NOVA-forskning har vist at fattige foreldre i Norge er flinke til å skjerme barna sine, men dette er vanskelig å få til på asylmottakene, sier Seeberg. De familiene som ikke har egne midler, mottar et basisbeløp fra staten som skal dekke personlige utgifter som mat, transport osv. Tabellen under viser at barnefamilier som bor i mottak, ikke kan ha en levestandard på samme nivå som sosialhjelpsmottakere. Med tanke på at noen familier kan bli boende flere år i mottak, vil mange være fattige over lengre tid, noe som selvsagt går ut over barna.  

Tabell: Basisbeløp for personer i mottak (maksbeløp), statens veiledende satser for nød- og sosialhjelp samt Statens institutt for forbruksforsknings (SIFOs) beregning av alminnelige forbruksutgifter. (Ingen av satsene inkluderer utgifter til bolig, bil eller barnehage.) Månedssatser.

Få steder å være
Hvert mottak er pålagt å gi småbarna tilbud om barnehage eller ha en egen barnebase hvor barna kan være noen timer fem dager i uken. Mottakene i denne undersøkelsen hadde begge barnebaser på mottaket, åpne noen timer hver hverdag. Her var det leker og formingsutstyr for barna. Utenom disse tidene var rommet avlåst, og barna hadde ikke noe eget oppholdssted eller lekerom. Småbarna var på familiens ene rom, oppholdt seg i gangene eller var med foreldre på ærender rundt om kring resten av tiden. Dette er ikke en tilfredsstillende løsning, sier Seeberg.

Velferdspolitikk vs. innvandringspolitikk
Barn i asylmottak befinner seg i skjæringspunktet mellom innvandringspolitikk og velferdspolitikk. Hvorfor finner den norske stat det nødvendig å holde levestandarden på et så mye lavere nivå for asylsøkerne enn for landets befolkning for øvrig, også sammenliknet med andre dårlig stilte befolkningsgrupper? spør Seeberg. Statens svar er at botilbudet er midlertidig, og at en nøktern standard er nødvendig av innvandringsregulerende hensyn: tilbudet i mottak skal ikke være så bra at folk søker asyl av den grunn alene. At dette skulle spille noen rolle for folks valg er ikke dokumentert, påpeker Seeberg. Derimot argumenterer flere forskere for at det er helt andre og sammensatte grunner til at folk velger ett land å søke asyl i framfor et annet.

Skal vi sette barnet i fokus, er det flere forhold ved mottakene som bør endres, forhold knyttet til dårlig økonomi, midlertidighet, dårlige boforhold og mangel på struktur. Fra et velferdsperspektiv er det fullt mulig å gjøre noe med dette. Fra et innvandringsperspektiv er det derimot vanskelig. Et mer kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag vil kunne gi større handlingsrom, sier Seeberg. 

Om studien
Prosjektet "Små barns hverdager i asylmottak" inngår i NOVAs strategiske  instituttprogram Barneforskning, som særlig tar for seg hverdagslivet for små barn i velferdsstaten. Undersøkelsen er i hovedsak basert på feltarbeid i to asylmottak, ett transittmottak og ett ordinært mottak.

Resultatene er publisert i artikkelen "Småbarn i asylmottak" i tidsskriftet Norges barnevern (3/06). Prosjektet er gjennomført av forsker Marie Louise Seeberg og forskningsassistenter Cecilie M. Bagge og Truls A. Enger.

For mer informasjon, kontakt Marie Louise Seeberg

Les mer om NOVAs forskning om barn og barnevern
Les mer om NOVAs forskning om migrasjon og minoriteter