Seksuell orientering, selvmord og rusbruk

Sammendrag av avhandlingen
Kan vi ved hjelp av representative data om ungdom fastslå om homofile og lesbiske unge har høyere risiko for selvmordsforsøk og høyt rusmiddelforbruk? Hva kjennetegner ungdom og unge voksne med en selvidentitet som homofil, lesbisk eller bifil som har forsøkt å ta sitt eget liv? Kan meningsinnholdet i identiteten som homofil endre seg i løpet av ungdomstiden - endringer som kan ha betydning for livskvaliteten for unge homofile?

Studien bygger på både kvantitative og kvalitative data. Det representative datasettet Ung i Norge 2002 inneholder opplysninger om 12 000 norske tenåringers hverdagsliv, deres seksuelle erfaringer og bruk av rusmidler. Ved hjelp av dette datasettet viser Hegna hvordan ungdom som har seksuelle erfaringer med samme kjønn, men som ikke føler seg tiltrukket av personer av samme kjønn, er sosialt godt integrert i vennemiljøer og festkulturer med utstrakt bruk av alkohol. Blant ungdom som oppgir at de har vært forelsket i en av samme kjønn, finner vi derimot en større gruppe som opplever ensomhet, som har små nettverk, og også en overhyppighet av unge som bruker illegale rusmidler. Ved analyser av et ikke-representativt datasett fra 1999 med 407 unge og unge voksne homofile, lesbiske og bifile, viser Hegna hvordan selvmordsforsøk i denne gruppen ofte hang sammen med svake sosiale bånd til heterofile jevnaldermiljøer eller å identifisere seg selv som homofil allerede i første halvdel av tenårene. Gjennom dyptgående analyser av et livshistorieintervju med en ung homofil gutt, beskrives hvordan en tenårings tanker om hva det vil si å være homofil, endrer seg i løpet av hans identifiseringsprosess og modning gjennom pubertet og sårbare tenår, noe som har betydning for hans mentale helse og bruk av rusmidler.

Ved hjelp av de ulike datakildene Hegna har til rådighet, viser hun at ulike aspekter av seksualitet og seksuell orientering blant ungdom utgjør et svært heterogent landskap som ikke er forenlig med den forenklede todelingen mellom hetero og homo som vi ofte tyr til i dagligtale. Ved å ivareta denne diversiteten i ungdoms erfaringer og identifikasjoner, bidrar Hegna til ny kunnskap om hva som kan ligge bak økt hyppighet av selvmordsforsøk og høyt rusmiddelbruk blant unge med en homofil/lesbisk/bifil seksuell orientering. Avhandlingen består av fire artikler og en sammenbindende innledning som beskriver det teoretiske og metodiske grunnlaget for artiklene og diskuterer funnene. Hegna forsvarer doktoravhandlingen for dr.polit.-graden ved Universitetet i Oslo tirsdag 23. januar.
 
Avhandlingen er avlagt ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Kristinn Hegna er født i Oslo i 1967. Hun tok cand.polit.-graden i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1994. Siden da har hun jobbet som forsker ved NOVA (Ungforsk 1994-1996), hvor hun har vært opptatt av problemstillinger knyttet til ungdom i storby, seksualitet, seksuell orientering, rusmiddelbruk og mental helse. Arbeidet med avhandlingen er utført ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Prøveforelesning og disputas

Oppgitt tittel for prøveforelesning er:
"Kjønn og (homo)seksualitet - teoretiseringer og forskningsmessige utfordringer"
Tid: Mandag 22. januar, kl. 17.15 - 18.00
Sted: Gamle Festsal, Universitets urbygning i sentrum

Disputas
Doktoranden vil offentlig forsvare sin avhandling:
"Homo? Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for
selvmordsforsøk og rusmiddelbruk blant ungdom. En sosiologisk studie."
 
Tid: Tirsdag 23. januar, kl. 10.15
Sted: Gamle Festsal, Universitets urbygning i sentrum

Ordinære opponenter:
Docent Karin Helmersson Bergmark, Universitetet i Stockholm (1. opponent)
Professor Anne-Jorunn Berg, Høgskolen i Bodø (2. opponent)
Professor Anne Lise Ellingsæter, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, har vært koordinator for kommisjonen.
Disputasen ledes av instituttleder Geir Høgsnes.