Tidsskrift for ungdomsforskning med nytt nummer

I artikkelen undersøker Sletten temaet ved hjelp av data fra Ung i Norge 2002. Undersøkelsen viser at unge i familier med dårlig råd noe oftere enn andre har deltatt i ulike typer skoleopposisjon, hærverk, tyveri og vold. For å forklare dette resultatet anvendes familiestresshypotesen, en sentral teori innen fattigdomslitteraturen. Analysene støtter hypotesen.

Mira Aaboen Sletten

Utsatt familieliv - dårlig råd og problematferd blant ungdom
Det er verdt å merke seg at det å ha dårlig råd, relativt sett, ikke er en viktig forklaring på problematferd, understreker Sletten, men det å ha dårlig råd gjør ungdommene mer sårbare for å delta i slik atferd.

Studien viser, i likhet med studier fra andre land, at hyppigere deltagelse i problematferd er knyttet til svakere oppfølging (kontroll og støtte) fra foreldrene. Det betyr ikke nødvendigvis at «fattige» foreldre er «dårligere» foreldre, men at de har belastninger i hverdagen som andre foreldre er foruten, skriver Sletten. Forskning viser at fattige foreldre strekker seg langt for å skjerme barna. Likevel vil det sannsynligvis være tilfeller der økonomisk stress faktisk påvirker foreldrenes utøvelse av foreldreskapet. Hvis det er slik, bør tiltak for å redusere konsekvenser av fattigdom blant ungdom også rettes mot å styrke økonomisk utsatte familier som en helhet, understreker hun.

Farlig fyll: Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom
Norsk ungdom drikker mer nå enn før. Alkoholens skyggesider har likevel ikke vært noe sentralt tema i nyere studier av unge mennesker. Hilde Pape og Ingeborg Rossow (SIRUS) ser nærmere på temaet i sin artikkel i TfU 1/07. Høsten 2004 ble opplysninger om et bredt spekter av skader og problemer knyttet til drikking innhentet i en studie av drøyt 20 000 elever på ungdomstrinnet og i videregående skole. Analysene av dette materialet avdekket at mange hadde opplevd negative utfall av drikking i løpet av det siste året, og at forekomsten var spesielt høy blant ungdomsskole-elever med en «fuktig» livsstil. Noen skoleungdommer drikker så mye at de får symptomer på alkoholforgiftning, skriver forfatterne. Skader som følge av vold og ulikker er heller ikke uvanlige utfall av tenåringsdrikking. Fylla gir også økt sårbarhet for å oppleve seksuelle overgrep.

Leila Torgersen

Kjønnsforskjeller i ungdoms bruk av PC, TV-spill og mobiltelefon 
I tidligere studier har gutter vist seg langt mer kompetente enn jentene når det gjelder bruk av IKT. Er det fremdeles slik? spør Leila Torgersen. Artikkelen hennes i tidsskriftet baserer seg på nye tall fra den representative spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2006. Denne undersøkelsen viser at kjønnsforskjellene når det gjelder bruk av IKT, har blitt mindre tydelige. Det er fremdeles noen viktige forskjeller mellom gutter og jenter. Men forskjellene er ikke lenger så store. Tydeligst er forskjellene i bruken av dataspill, hvor guttene fremdeles dominerer kraftig. Det er samtidig flere gutter enn jenter som bruker tid på å laste ned musikk fra Internett.  Utover dette er det som er mest slående, mangelen på kjønnsforskjeller. Vi fant ingen forskjeller mellom kjønnene når det gjelder bruk av PC-en til e-post og chatting. Selv om det er litt flere gutter som ikke har kontakt med noen via mobiltelefonen dagen før, er det ingen forskjeller blant storbrukerne, skriver Torgersen. Det er også interessant å merke seg at guttene i litt større grad enn jentene bruker mobilen til samtaler. Vi fant ingen forskjeller i bruk av PC til leksejobbing.

Homonegativisme og homofobi i klasserommet.
Marginaliserte maskuliniteter, disiplinerende jenter og rådville lærere
Når og hvordan kommer homonegativisme og homofobi til uttrykk i klasserommet, og hvordan kan vi forstå disse fenomenene? spør Åse Røthing (SKK). Hvordan håndterer lærere elevers negative utfall mot homofili i klasserommet, og hvilke verktøy har skolen til å møte og motvirke homonegativisme og homofobi? I sin artikkelen argumenterer hun for at klasserommet framstår som en arena hvor homoaksept i stadig større grad er påkrevd, ikke minst på grunn av høyrøstede, disiplinerende jenter. Homonegativisme er likevel et vanlig fenomen, men framstår først og fremst som uttrykk for marginaliserte maskuliniteter. Artikkelens empiriske utgangspunkt er klasseromsobservasjoner fra 10. trinn på tre skoler.    

Fritidsklubben som forebyggende arena - har den «gått ut på dato»?
Hvilken betydning kan fritidsklubben ha i et lokalsamfunn i dag? Er det grunnlag for å hevde at fritidsklubben har «gått ut på dato» og ikke lenger kan betraktes som et virkningsfullt redskap for forebygging og intervensjon blant ungdom? spør Viggo Vestel og Ingrid Smette (NOVA). I deres artikkel utforskes disse spørsmålene med utgangspunkt i data fra etnografiske feltstudier i fritidsklubber i tre ulike lokalmiljøer. Den første studien foregikk i en flerkulturell drabantby på Oslos østkant og dekker et tidsspenn på 12 år. De to andre er kortvarige dypdykk i to klubber i mer spredtbygde strøk i. I artikkelen argumenteres det for at klubbens mulighet til å spille en konstruktiv rolle i ungdomsmiljøer avhenger av en rekke faktorer i samspillet mellom klubben og lokalmiljøet den er en del av. De etnografiske eksemplene viser at fritidsklubber, med et velfungerende personale og støtte fra lokalmiljøet, kan spille en viktig rolle i lokalt forebyggende arbeid.  

Rekruttering av unge folkevalgte til lokalpolitikken
I Frode Berglund (NIBR) sin artikkel blir rekruttering av unge til lokalpolitikken problematisert via to problemstillinger. Den første dreier seg om i hvilken grad lokalpolitikken har et representativitetsproblem i forhold til unge, hvorvidt lokalpolitikken har et rekrutteringsproblem blant unge, og om det er slik at dagens unge ikke vil la seg rekruttere etter hvert som de blir eldre. Den andre problemstilingen er hvorvidt unge lokalpolitikere skiller seg fra eldre lokalpolitikere. Et hovedfunn er at unge er bedre representert enn tidligere antatt, samtidig som det er tydelig at unge er mindre til stede i lokalpolitikken enn deres andel av befolkningen tilsier. Det ser også ut til at unge lokalpolitikere skiller seg ut ved å være å bredere politisk engasjert enn sine eldre medpolitikere og annen ungdom.

Se også nettsiden til tidsskriftet: www.ungdomsforskning.no

For spørsmål, kontakt redaksjonssekretær Ingrid Smette: 22 54 12 00

Les mer om ungdomsforskningen ved NOVA