NOVA-forsker Morten Blekesaune finner at mennesker verden over ønsker at staten skal ta mindre ansvar for inntekssikring og utjevning når de økonomiske tidene er gode, enn når de er dårlige. Holdningene bestemmes i stor grad av økonomiske problemer i samfunnet generelt, og ikke først og fremst om en selv er dårlig stilt.
Det er i en artikkel i European Sociological Review Blekesaune undersøker hvordan økonomiske forhold virker inn på folks holdninger til velferdsstaten.
Ulike holdninger i gode og dårlige tider
Artikkelen tester en hypotese om at i perioder med god økonomi, når arbeidsledigheten er lav og økonomiske problemer er sjeldne, så vil folk flest ha mer tillit til individuelt ansvar og mene at staten skal ha en begrenset rolle for inntektssikring. Men når folk har det dårligere enn forventet, ønsker de at staten skal ta mer ansvar for inntektssikring samt redusere inntektsforskjeller mellom folk.
Hypotesen har tidligere blitt anvendt som forklaring på den politiske stabilitet i Europa på 1950- og 60-tallet sammenlignet med de mer turbulente 30- og 40-årene. Den har blitt anvendt til å forklare historiske endringer i politiske preferanser i USA. Varianter av denne hypotesen har også blitt anvendt som forklaring på revolusjonene i Russland og Kuba. Men hypotesen har ikke tidligere blitt testet på noen systematisk måte ved å undersøke endringer i politiske preferanser innenfor et større antall land.
Verdensomspennende spørreundersøkelse
Artikkelen tester hypotesen om statens rolle for inntektssikring og inntektsutjevning ved hjelp av to spørsmål som ble stilt i tre datarunder av Wold Value Survey. Er det staten eller individene som bør ha ansvar for inntektssikring? Hva er viktigst av like inntekter eller belønning av individuell innsats? Svarene ble målt langs en 10-punkts skala. Et første analysetrinn undersøker hvilke individuelle kjennetegn som korrelerer med disse politiske holdningene blant individer innenfor landene. Et andre analysetrinn undersøker hvordan holdningene endres innenfor landene, mellom datarundene av Wold Value Survey, etter korreksjon for individuelle kjennetegn fra det første trinnet. Endres disse holdningene i takt med endringer i yrkesaktivitet og opplevelsen av økonomiske problemer innenfor landene?
Tre av de fire testene støtter hypotesen. Mer enn gjennomsnittlig reduksjon i yrkesaktivitet assosieres med en sterkere tilslutning til statlig ansvar for inntektssikring og inntektsutjevning. Økte økonomiske problemer assosieres med at staten bør ta mer ansvar for inntektssikring, men ikke for inntektsutjevning.
Samfunnsutviklingen spiller størst rolle
En slik ekstensiv analyse kan ikke si hvordan holdningene endres i takt med økonomiske konjunkturer. Individuelle kjennetegn, herunder egen yrkesaktivitet og opplevelsen av økonomiske problemer hos de personene som selv rapporterer om sine holdninger, kan bare forklare en mindre del av hvorfor holdningene til velferdspolitiske spørsmål endres i gode og dårlige tider. Endringer i yrkesaktivitet og opplevelsen av økonomiske problemer i samfunnet som helhet der en bor, er viktigere. Det er mulig at holdningsdannelsen reflekterer det politiske ordskiftet på nasjonale nivå, men det kan også skyldes andre mekanismer eller skje på lavere nivåer enn land.
Kilde:
Blekesaune, M. (2007): Economic conditions and public attitudes to welfare policies. European Sociological Review, 23(3):393-403
For mer informasjon, kontakt Morten Blekesaune: 22 54 13 64 / 00
