En fersk evaluering av hjelpetelefoner som yter hjelp til barn og unge i akutte kriser, viser at tilbudet fungerer godt. Evalueringen peker imidlertid på at tilbudet på noen områder bør styrkes. I første rekke dreier dette seg om behovet for å styrke den faglige kompetansen innenfor områdene selvmord og selvskading, der mer faglig kompetanse etterspørres.
Det er Kirsti Valset (bildet), ved NOVA, som på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet har stått for evalueringen. Følgende spørsmål skulle belyses:
- Hvordan fungerer eksisterende telefontilbud til barn og unge med akutte kriser?
- Er det hensiktsmessig eller nødvendig å opprette et eget nødnummer tuftet på en 113-modell for å styrke telefontilbudet til barn og unge i akutte kriser?
Valset konkluderer med at de eksisterende hjelpetelefonene generelt sett fungerer godt overfor gruppen av innringere med akutte kriser. Samtidig indikerer analysene i noen grad at telefonberedskapen muligens må styrkes overfor barn og unge. Dette behovet relaterer seg til grad av faglige kompetanse innenfor områdene selvmord og selvskading, der mer kompetanse etterspørres. I tillegg gir omfanget av ubesvarte henvendelser og ventetid for å komme gjennom på telefon visse indikasjoner på et behov for å utvide beredskapen.
Imidlertid er det ikke nødvendigvis gitt at beredskapen overfor barn og unge i akutte kriser vil styrkes gjennom å opprette et eget nødnummer. På bakgrunn av hvilke erfaringer hjelpetelefonene har på området, er det gjennomgått mulige implikasjoner ved et nødnummer til barn og unge tuftet på en 113-modell. En oppsummering kan skisseres på følgende måte: Fordelen ved en telefontjeneste til barn og unge tuftet på en 113-modell ligger i potensialet for å iverksette direkte hjelpetiltak gjennom evnen til å koordinere et offentlig hjelpeapparat. Ved å opprette et eget nødnummer for barn og unge kan man overfor denne aldersgruppen skape en bevissthet om at det finnes et sted spesielt for dem der de kan henvende seg i akutte kriser. På bakgrunn av hjelpetelefonenes erfaringer vil det imidlertid være en relativt beskjeden gruppe barn og unge en når gjennom et slikt nummer. Dette gjelder spesielt dersom en slik tjeneste ikke er anonym og/eller profilert som en tjeneste som kan intervenere i innringers liv. Tilbakemeldingene på spørsmålet omkring hvilke typer akutte kriser hos barn og unge som potensielt kunne vært egnet som bakgrunn for å ringe inn til denne modellen, var svært mager. Således kan det hevdes at nettopp fordelen som ligger latent i en slik tjeneste, i stor grad vil utgjøre en ulempe med hensyn til å fylle en målsetning om å styrke tilbudet til barn og unge med akutte kriser. Med andre ord: det hjelper svært lite å ha en godt organisert kriseberedskap gjennom et nødnummer dersom den aktuelle målgruppen for denne beredskapen ikke finner tjenesten relevant. Selv om det er vanskelig å uttale seg om hvem som potensielt ville ha nytte av et nødnummer tuftet på en 113-modell, og dermed hvorvidt eksisterende offentlige nødnumre (110-113) allerede dekker potensielle innringere i denne aldersgruppen, tyder altså det empiriske materialet i denne evalueringen på at et nytt nødnummer for barn og unge i akutte kriser ikke ville fylle et tomrom de eksisterende tjenestene per i dag ikke dekker.
Avslutningsvis understreker forfatteren at selv om erfaringene fra hjelpetelefonene peker i retning av at et eget nødnummer er et mindre hensiktsmessig og nødvendig hjelpetiltak for å styrke beredskapen overfor barn og unge i krise, betyr ikke dette at telefonberedskapen overfor denne målgruppen per i dag er så optimal som den kan bli. Hvordan det offentlige i samarbeid med de private organisasjonene kan bidra til å styrke det eksisterende telefontilbudet overfor barn og unge i akutte kriser ligger imidlertid utenfor rammen av denne evalueringen.
Følgende sentrale hjelpetelefoner har inngått i evalueringen:
Røde Kors-telefonen for barn og unge i Norge
Hjelpetelefonen for barn og ungdom
Krisetelefonen til Kirkens SOS
Homofiles ungdomstelefon
SUSS-telefonen (Senter for samliv og seksualitet)
Informasjonstelefonen om tvangsekteskap
Last ned NOVA-notatet under
