Historikk
De sikkerhetsloven ble vedtatt 1. juli 2001 ble daværende FO/S (Forsvarets overkommando/ Sikkerhetsstaben) gitt funksjon som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Funksjonen som stab i Forsvarets overkommando opphørte med virkning fra 1. januar 2003. NSM ble da etablert som eget direktorat administrativt og faglig underlagt Forsvarsdepartementet, med faglig rapporteringslinje til Justisdepartementet.
Forsvarsministeren har siden 1965 hatt det overordnede ansvaret for forebyggende sikkerhet i hele statsforvaltningen. Dette ansvaret var imidlertid svakt instruksmessig fundert og meget omstridt. Det var i lang tid et klart uttrykt behov for bedre samordning og klargjøring av regelverket innen forebyggende sikkerhet og i 1992-1993 forsøkte man å samordne alle bestemmelser om informasjonssikkerhet i henhold til sikkerhetsinstruksen, beskyttelsesinstruksen, personregisterloven og flere. Dette forsøket strandet.
Skauge-utvalget som så på kontrollen med de såkalte hemmelige tjenestene tjenester foreslo at tjenestene skulle reguleres ved lov. Forsvarsdepartementet nedsatte en arbeidsgruppe som skulle se på muligheten for å lage en felles lov for Etterretnings- og Sikkerhetstjenestene, men også dette forsøket strandet etter at man kom frem til at en felles lov var lite hensiktsmessig. To lover ble derfor opprettet.
De konklusjoner som Lund-kommisjonen kom frem til forsterket behovet for en klargjøring av lovgrunnlaget. Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste ble vedtatt i mars 1998 og representerer en betydelig kraftsamling om det forebyggende sikkerhetsarbeidet og forutsetter en nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med fag- og tilsynsmyndighet innenfor lovens ansvars og virksområde.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet er nå opprettet som eget direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet.