Utstilling produsert av NTNU Vitenskapsmuseet med utgangspunkt i Det internasjonale polaråret 2007–08. Viser museets polarskatter fra Fridtjof Nansens Grønlands-ekspedisjon 1888–89, biskop Gunnerus' Grønlands-samling fra 1700-tallet og dagsaktuelle forskningstema under Polaråret.

Omvisningi utstillingen hver søndag kl. 12.30 og 13.30 utover våren.

Søndagene 17. februar, 2. mars, 9. mars og 20. april er detforedrag i Suhmhuset kl. 14.00.

Det siste året er det satt spesielt fokus på de dramatiske klimaendringene som nå er merkbare i store deler av verden og konsekvensene av dette for livet på jorden. Store forskningsprosjekter i forbindelse med Det internasjonale polaråret 2007–08 fremskaffer ny, viktig kunnskap om miljøendringene i polområdene, og her er norske forskningsmiljøer sentrale i mange prosjekter. I dag tar vi det for gitt at Norge har en viktig rolle innenfor polarforskningen, men slik har det ikke alltid vært. I en ny, større utstilling som åpner på Vitenskapsmuseet 16. februar, vil vi se nærmere på ekspedisjonen som la grunnlaget for vår oppfatning av Norge som en viktig polarnasjon.

Utstillingen tar utgangspunkt i Nansens ekspedisjon over Grønlands innlandsis i 1888-89 og museets materiale fra denne ferden. Vi forteller om bakgrunnen, menneskene og forberedelsene til ekspedisjonen. Den strevsomme ferden over innlandsisen og overvintringen hos inuittene i Godthåb er utstillingens sentrale tema.

Her gjorde Nansen studier av inuittenes kultur og formidlet denne med stor innsikt og respekt gjennom tekst og tegninger i bøkene han gav ut etter ferden. Vitenskapsmuseet har også en unik samling av 1700-talls etnografika fra Grønland. Samlingen har tilhørt biskop Gunnerus som trolig har fått den via biskop Hans Egede, ”Grønlands apostel”. Ved å stille ut denne flotte samlingen sammen med Nansens beskrivelser, illustrerer vi også kontinuiteten i de inuittiske fangst- og håndverkstradisjonene.

Nansen var en dyktig forfatter og taler, og vi ønsker å la Nansens stemme være gjennomgående i utstillingen – med våre kommentarer. Utformingen skal gi assosiasjoner til polare områder.

Nansens vellykkede ekspedisjon skapte enorm begeistring og interesse for polarforskning i Norge. Ferden bidro sterkt til bygging av norsk identitet og nasjonalfølelse, og Nansen spilte seinere en viktig rolle under oppløsning av unionen med Sverige i 1905.

Atkomsten til hovedutstillingen skjer gjennom en utstilling der vi presenterer Det internasjonale polaråret og temporære dagsaktuelle forskningstema:

2008: Villrein, mennesker og klimaendringer.
NTNU Vitenskapsmuseet.

2008: Kan isbjørnen overleve klimaendringene?
Prosjektleder Bjørn Munro Jensen, NTNU Institutt for biologi.

2009: Naturlige klima- og miljøendringer i Arktis og menneskelig tilpasning.
Prosjektleder Eilif Larsen, NGU.

Utstillingen får egen katalog, og det utarbeides et omfattende opplegg for skoleklasser. I tillegg blir det en rekke aktiviteter både i utstillingen og arrangementer knyttet til søndagene: grønlandsk maskedans, kajakkbygging, kurs, foredrag om en rekke tema knyttet til polare ekspedisjoner og tema.

Prosjektet har så langt mottatt økonomisk støtte fra flere hold:

Norges forskningsråd, Framkomiteens polarfond, DKNVS, foruten stor egeninnsats fra NTNU Vitenskapsmuseet i form av både økonomisk støtte og arbeidsinnsats.

Faglige samarbeidsparter: Bjørn Munro Jensen, NTNU Institutt for biologi, Eilif Larsen, NGU (forskningsprosjekter).

Skimuseet, Frammuseet (utlån av gjenstander).

Harald Dag Jølle, UiT, og Thor B. Arlov, NTNU (kvalitetssikring av polarhistorie).

Bjarne Grønnow, SILA Nationalmuseet i Danmark (kvalitetssikring av etnografisk materiale).

Vitenskapsmuseets mål er at dette prosjektet skal bidra til økt interesse for polarforskning og fokus på miljøspørsmål blant folk flest og barn og unge spesielt.

Velkommen til utstillingen!