Miljøbioteknologi er å bruke bioteknologi til å løse miljøproblemer.
I prinsippet omfatter det:
Rensing av utslipp og behandling av avfall,
Alternative, mer miljøvennlige prosesser,
Alternative, mer miljøvennlige produkter.
Biokatalyserte prosesser kan være mer miljøvennlige fordi de gir mindre biprodukter og går greiere ved lavere temperaturer. Produkter kan gjøres mer biodegraderbare, for eksempel nye typer plast og polymere eller nye typer detergenter. Men miljøbioteknologi er i praksis mest det første:
MILJØBIOTEKNOLOGI FOR RENSING AV UTSLIPP OG BEHANDLING AV AVFALL
OMRÅDE:
STIKKORD:
biologisk vannrensing;
organisk materiale, n, p, s og tungmetaller
biologisk gassrensing;
lukt, sulfid, flyktige aromater
biologisk marksanering;
naturfremmede stoffer; olje, pah, pcb
biologisk.kjemikaliedestruksjon;
naturfremmede stoffer; spesialkjemikalier
biogassproduksjon;
fra avfallsdeponier, våtorganisk avfall
kompostering;
i prosessanlegg, i egen hage
En mer generell definisjon er:
Miljøbioteknologi er utnyttelsen av mikroorganismer for å beskytte eller restaurere naturlige miljøer fra skadelig kjemisk påvirkning forårsaket av menneskelig aktivitet.
Men dette kan jo naturen selv i høy grad fra før! Det er derfor nødvendig å lære seg å spille på lag med og forsterke de naturlige prosessene. Det vil si at miljøbioteknologi er å ta bioteknologien ut av laboratoriet, ut i virkeligheten:
Slik bioteknologi i åpne systemer er først og fremst åpne for andre mikrober. Det vil si at vi må lære oss å styre mikrobielle økosystemer. Problemet har hittil vært at de fleste av disse organismene ikke lar seg dyrke i renkultur, og dermed ikke kan studeres ved klassisk mikrobiologi. Nå har molekylargenetikken gitt oss nye metoder og gen-prober som gjør det mulig å merke og studere selv ikke-dyrkbare bakterier og populasjoner på stedet, dvs. ute i naturen eller i renseanlegget.
Dette har revolusjonert hele fagområdet mikrobiell økologi på en måte som naturviterne i American Academy of Microbiology kaller "a crossroads of opportunity", og teknologene i International Water Association kaller "The key to the design of biological wastewater treatment systems". Ecogenomics kalles dette nye feltet. Denne økogenomikken er i ferd med å revolusjonere miljøbioteknologien også.
Ved instituttet har vi i hittil forsket på:
Biodegradering av organisk materiale av typen marin biomasse (stikkord tang og tare, alginat, hydrolyse, kompostering, biogass- og etanol-produksjon).
Biologisk vannrensing (stikkord immobilisering, N-fjerning og P-fjerning).
Biofilmdannelse og biofouling (stikkord kitosaner og flokkulering, ikke-faste gel-overflater, skipsbegroing og testing).
