Naturlovene kan brukes til å forutsi hvordan verden og maskiner vil oppføre seg, og grunnlaget for mange av de teknologiske nyvinningene som vi i dag tar som en selvfølge, ble opprinnelig lagt gjennom oppdagelsene i fysikk. De grunnleggende fysikklovene er universelle, men vår tids fysikk er så omfattende at mange delområder i praksis må oppfattes nesten som selvstendige vitenskaper.

De gamle grekere fant de første kvantitative fysiske lover så som vektstangprinsippet og legemers oppdrift i væsker. Men de la liten vekt på eksperimenter slik at naturvitenskapen lenge stagnerte. Det var først på 1600-tallet at mekanikkens lover ble klarlagt av Galilei og Newton, og at matematikk ble et fundamentalt hjelpemiddel i fysikken.

Lovene om elektrisitet, magnetisme og elektromagnetiske bølger ble utviklet på 1800-tallet av særlig Faraday og Maxwell, og mange bidro til varmelæren og optikken.

Ny og uventet moderne fysikk begynte for hundre år siden med Röntgen (1895), radioaktivitet (Becquerel 1896), kvantehypotesen (Planck 1900), relativitetsteorien (Einstein 1905) og atomteorien (Bohr 1913).

Kvantemekanikken fra 1926 (Heisenberg, Schrödinger) ga bedre forståelse også av kjemi og faststoffysikk, og det har ført til nye materialer og viktige elektroniske og optiske komponenter. Kjerne- og elementærpartikkelfysikk har blitt viktige områder, og partikkelfysikken er nå grunnlaget for astrofysikk og kosmologi.