Om Gemini

MINIPORTRETTET
Rolf Sandven (48) Førsteamanuensis, Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

Foto: Brynhild Bye

BEDØMMER JORDAS OPPFØRSEL

Hva forsker du på nå?

Mitt hovedområde er bestemmelse av jords mekaniske egenskaper. I det siste har jeg forsket mest på prøvetaking av jord, og hvordan vi kan oppnå prøver som er mest mulig uforstyrret og lik den naturlige tilstanden i materialet. Dette er viktig i geoteknikken, da våre beregninger og analyser er basert på at vi bedømmer jordas egenskaper og oppførsel riktig.

Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk 5 millioner kroner?

Jeg ville overført pengene til tsunamiforskerne ved vårt nasjonale forskningssenter for geo-relaterte naturkatastrofer, International Centre for Geohazards (ICG), hvor vår Faggruppe for geoteknikk er partner. Pengene kunne bidra til å videreutvikle systemer for sikrere varsling.

Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på?

Når finner vi den perfekte organisasjonsmodellen for NTNU, og hvor mye vil den koste av tid og penger?

Din siste aha-opplevelse?

I fjor, på en strand i Sør-Frankrike, etter en lang og vanskelig utviklingsperiode testet vår laboratorie- og verkstedlab ut en ny prøvetaker for gassholdig jord, som del av et EU-prosjekt. Med bølger fra Biscaya-bukta sprutende rundt ørene viste vi at vårt konsept for måling av gassinnhold i sandmassene fungerte og gav realistiske resultater.

Fiskebestandene i Barentshavet svinger voldsomt. I sitt arbeid med å finne forutsigbare faktorer som kunne brukes i langsiktige prognoser, oppdaget Harald Yndestad ved NTNU at bestandene svinger i takt med hvordan Månen påvirker Jorda. Månens bane er nemlig ikke sirkulær; vinkelen varierer med fem grader over en 18-årsperiode. Når vinkelen endres, skjer en retningsforandring i tidevannet på Jorda. Det gjør at innsiget av varmt atlanterhavsvann til Barentshavet øker. Varmere hav gir større planktonproduksjon – og dermed mer fisk.

BULDRA OG BØLGENE

Foto: Fred. Olsen Både NTNU og SINTEF har vært med på å utvikle teknologien bak Fred. Olsens nye forskningsplattform, Buldra. Hun ser ut som en oljerigg, men skal ikke bore etter verken olje eller gass. Buldra er laget av glassfiber, og hun skal produsere elektrisitet av bølgekraft. Målet er å finne løsninger som gjør energien fra bølger like billig som den fra vanlig vannkraft. Buldra skal teste og prøve ut ulike teknologiske løsninger før en går over til kommersiell produksjon. Derfor har hun bare tredels størrelse av en vanlig rigg: Hun er 12 x 12 meter, og rager åtte meter over havflaten. Det er de røde plastballene mellom plattformbeina som gir elektrisk strøm. Bølgene setter ballene i bevegelse, og energien herfra omdannes til elektrisitet. Buldra er ubemannet, og robust nok til å fungere i minst 15 år. En fullskala plattform skal etter planen stå ferdig neste år. NTNU og SINTEF skal være med på det videre utviklingsarbeidet.

RASK DIMMER OG LYSBRYTER

Foto: Jan Helstad Sammen med SINTEF har IgnisPhotonyx AS laget en elektronisk styrt optisk dimmer som i løpet av millisekunder harmonerer innkommende signaler med telenettverket. Dimmeren skal brukes av firma somTelenor og Bravida som lager telenettverk. Dimmeren består av et prisme, en gelfilm på en av prismets sider og en silisiumbrikke. Innkommende lys går gjennom prismet og mot siden med gelen. Hvordan lyset reflekteres fra denne siden, avhenger av formen på gelen. Tett ved gelen ligger silisiumbrikken med elektroder utformet som en ribbestruktur. Gelen er følsom for elektriske felt. Derfor kan formen, og dermed lysrefleksjonen, styres av feltene fra brikken. Gelen som legges inn i dimmeren, må være meget stabil, dvs. ha samme mekaniske egenskaper over et vidt temperaturområde og ha en funksjonstid som er lengre enn ti år. Slike geler er nå lagt inn i en del av bedriftens produkter. Komponenter tilsvarende dimmeren vil også bli anvendt i konstruksjon av videoprojektorer.

FÆRRE SELVMORD

Foto: www.hemera.com I 1987 prøvde ca 20 000 nordmenn å ta livet av seg med medikamenter. I 2002 var tallet halvert. Også de som lykkes i sitt forsett (i 2002 var det 494 slike dødsfall), har blitt færre år for år. Tallene er basert på en undersøkelse NTNU og St. Olavs Hospital nylig har gjort i Trøndelag. Årsaken er den store satsingen på selvmordsforebyggende arbeid, mener ansvarlig for undersøkelsen, professor og overlege Tarjei Rygnestad. Han peker også på at dagens medikamenter er mindre farlige enn før, og at behandlingen av depresjoner er bedre.

RTIM BLIR Centre of Expertise


I desember valgte kommunalog regionalminister (KRD) Erna Solberg ut to forprosjekt på Centre of Expertise: Mikroelektronikkmiljøet i Horten og lettmetallmiljøet på Raufoss. Utvelgelsen ble gjort ut fra faglige innspill fra SIVA og Innovasjon Norge. RTIM ble skilt ut fra Raufoss i 2001, og er i dag selve FoU-selskapet med spisskompetanse innen materialteknologi.

SINTEF eier 50,1 prosent av aksjedelen i aksjeselskapet. RTIM har stått som formell søker til KRD, men senteret vil omfatte hele nettverket til Raufoss. Bakgrunnen for tanken om Centre of Expertise er at regjeringen nå ønsker å stimulere utviklingen av internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og næringsmiljø i Norge. Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd skal dermed utvikle et program for Centre of Expertise fra 2006. Som del av dette arbeidet har tolv interessante næringsmiljø blitt plukket ut som mulige forprosjekt, men Raufoss og Horten funnet best kvalifisert.

LÆRER BULGARIA OM PROSJEKTLEDELSE
Bulgaria har oppdaget at forskningsmiljøet SINTEF/NTNU sitter på tung kompetanse innen prosjektledelse, og ønsker å få overført erfaringer og kompetanse. Før jul ble det holdt et seminar for en større forsamling fra det bulgarske finansdepartementet, og til våren skal det gjennomføres tilsvararende seminar for utdanningsdepartementet.

Bakgrunnen for prosjektet er Bulgarias status som ventekandidat for EU-medlemskap, og behovet for å utvikle institusjoner og ulike former for administrativ og politisk kompetanse. Et EU-medlemskap vil medføre en betydelig omstilling for et av Europas fattigste land – både når det gjelder byggeprosjekter for å utvikle infrastruktur og omstillingsprosjekter av departementer og etater.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS
Forskningssjef: Finn Egil Skjeldestad Avd. for forebyggende helsearbeid, SINTEF Helse

Foto: Thor Nielsen

Hva har fokus i ditt miljø akkurat nå?

2005 vil være et «foredlingsår » for avdelingen der vi skal publisere mange av de data vi har opparbeidet gjennom flere år. Akkurat nå er vi inne i avslutningen av et stort prosjekt som omhandler et virus med kreftfremkallende egenskaper.
Dette er et fireårig prosjekt som omfatter over 70 medarbeidere rundt om i Norge som har vært behjelpelig med å organisere og gjennomføre datainnsamling for oss. Vi har tatt prøver av og intervjuet 900 kvinner hvert halvår over fire år. Det er gjennomført nær 7000 intervju, og over 120 000 prøver er analysert. Nå blir jobben å analysere og finne ut hvor farlig viruset er for kvinner. Vi blir to som skal jobbe heltid med dette framover.

I tillegg er vi inne i viktig analysefase på et treårig prosjekt der vi ser på Chlamydia-infeksjonenes egenskaper til å nedsette fruktbarheten hos kvinner. Vi har data på plass og er inne i utfordrende analyse- og skrivefase.

Hvorfor er dette arbeidet viktig?

Studier av smittsomme sykdommer fram i tid er tidkrevende og kompliserte å gjennomføre. På grunn av at det er så vanskelig å få inn populasjonsbaserte data, har man hatt begrenset kunnskap på disse to områdene. Våre prosjekter gir ny kunnskap, som har større interesse internasjonalt enn i Norge.

NATURGASS TIL NÆROMRÅDER
I dag eksporteres all gass fra Snøhvit ut til USA og kontinental-Europa. Forskere ved MARINTEK har sett på hvordan naturgass også kan gjøres tilgjengelig for nærområder, og lanserte for et par år siden «Kystgassprosjektet » – en nasjonal distribusjonsplan for LNG fra Melkøya til norsk og skandinavisk energimarked.
Planene er nå videre materialisert og konkretisert ved at logistikk knyttes opp mot sluttanvendelse av LNG.

Gruvedriftsselskapet LKAB i Sverige leter i dag etter alternative energikilder til oppbrenningsverkene som i dag benytter tung fyringsolje og kull . MARINTEK har skissert en plan med å bringe LNG fra Snøhvit over på en liten LNG-tanker (3-6 000 kubikk) som frakter gassen inn til Narvik og mottaksanlegg. Gassen kan så sendes videre med tank-jernbanevogn over til Sverige og LKABs mottakstanker. I dag foregår en slik frakt på en lite LNG skip (1100 kubikkmeter) fra Kolsnes og opp til Hydro Aluminium på Sunndalsøra.

RØNTGENSJEKK VIA BREDBÅND

Foto: SINTEF Helse SINTEF har sammen med det amerikanske IT-selskapet Kitware utviklet et av verdens første kommunikasjonssystemer i sitt slag. Systemet gir røntgenleger sjansen til å tolke tredimensjonale røntgenbilder i fellesskap – fra hver sine sykehus, via bredbåndsnett. I et pilotprosjekt blir nyvinningen brukt til å koble sammen røntgenavdelingene ved Molde sjukehus og St. Olavs Hospital i Trondheim. Systemet brukes til å følge opp pasienter som er blitt operert for utposning på hovedpulsåra i buken. Pasientene er jevnt over gamle og sier de setter stor pris på nedkorting av reisene knyttet til etterkontrollene. I neste omgang kan systemet spare liggedøgn i langt større omfang. Ifølge SINTEF-forsker Jon Harald Kaspersen, som har vært med på å utvikle nyvinningen, er systemet velegnet for tilsvarende samhandling mellom små og store sykehus også når strålebehandling av kreftpasienter skal planlegges.

SAMTALER OM SAMMENSLÅING

Styrene i Byggforsk og SINTEF har besluttet å gå inn i konkrete samtaler for å se på muligheten for å slå sammen stiftelsenes aktiviteter relatert til bygg, bolig og anlegg i én slagkraftig enhet. En eventuell sammenslåing mellom organisasjonene vil gi et samlet omfang på FoU for bygg, bolig- og anleggssektoren som vil ruve i europeisk sammenheng.
Det er også mange åpenbare fordeler for begge institutter, blant annet mulighetene for økt internasjonalisering og styrket posisjonering i forhold til EUs forskningsprogrammer. Norges forskningsråd ser positivt på en sammenslåing. Andre samarbeidende organisasjoner, som Byggenæringens Landsforening (BNL) og NTNU, er også positive.

DIGITALE TREHUS
En prosjektgruppe ved NTNU
arbeider med å etablere et tverrfaglig program for å styrke undervisningen i trefag. Tanken er å samarbeide med norsk industri og internasjonale forskningsmiljøer om å planlegge og produsere trebygninger ved hjelp av digitale produktmodeller.

MAGEFØLELSEN SPERRER

Norske filmkritikere lar seg styre mer av magefølelsen enn av faglige kriterier når de anmelder voldsfilmer. Og har en dramatisk voldshendelse nylig preget nyhetsbildet, vil filmer med sterke voldsinnslag gjerne få dårlig kritikk. Det hevder universitetslærer Anne Gjelsvik ved NTNU, som har forsket på anmelderes forhold til amerikanske voldsfilmer. Gjelsvik konkluderer med at det er subjektiviteten som rår og at anmelderne ikke klarer å legge til side sine private verdier og etiske kriterier.

Denne modelleringen skjer før boring i forbindelse med brønnplanlegging, og modellen oppdateres så med data innhentet i sann tid under boring. På dette viset får Statoil en sikrere trykkprognose og kan både planlegge brønnene bedre og gjennomføre boreoperasjonene sikrere.