| Forurensning
kan gi hjerteinfarkt
På dager med større
forurensning enn normalt øker antall tilfeller av infarkt.
 |
STØVER
NED: Elgeseter gate i Trondheim ligger rett ved St. Olavs Hospital
og er en av landets mest forurensede gater. Når forurensningen
øker, opplever sykehuset flere innleggelser enn vanlig.
Foto:
Scanpix/Gorm Kallestad |
Luftforurensning har først og fremst
vært knyttet til allergi og astma. Men medisinske funn gjort
av blant andre forskere ved St. Olavs Hospital i Trondheim, peker
også i retning av hjerteinfarkt.
Professor Bjørn Hilt sier at Arbeidsmedisinsk
avdeling så tidlig som i 1992 fikk en henvendelse fra stålindustrien
som var bekymret over at så mange arbeidere fikk hjerteinfarkt:
– Vi satte i gang med å teste
ut dem som jobbet der, og konklusjonen var at de som var mest utsatt
for fint stålstøv, også var mest utsatt for hjerteinfarkt.
Samtidig kom det inn undersøkelser fra utlandet som pekte
i samme retning.
Siden den gangen har forskningen fortsatt,
og mye tyder på at fint støv som irriterer lunger og
luftveier, fører til økning av bestemte stoffer blodet.
– Når vi inhalerer fint støv,
frigjør cellene i luftveiene såkalt interleukin-6 (IL-6)
som stimulerer levercellene til økt dannelse av fibrinogen.
Det fører igjen til at blodet lettere levrer seg. Og det
er her vi tror sammenhengen ligger. Når blodet lettere levrer
seg, kan det føre til blodpropp og hjerteinfarkt hos enkelte,
sier Hilt.
BRÅ ØKNING FARLIGST
• I de undersøkelsene som forskerne ved St.
Olavs Hospital har gjort, viser det seg at selve økningen
i forurensningsnivået kan være det som utløser
infarkt. Jevnt høye nivåer gir trolig ikke samme økte
risiko.
– Vi tror altså at kroppen tilpasser
seg forurensning over tid. Plutselige økninger, derimot,
fører til økt produksjon av IL-6 og til sist økt
blodlevring, forklarer Hilt.
– En undersøkelse vi gjorde
av tunnelarbeidere i Bragenes-tunnelen utenfor Drammen, viste at
produksjonen av IL-6 og fibrinogen som økte da arbeiderne
kom på jobb etter en friperiode, falt igjen da de hadde vært
en uke på jobb i det forurensede miljøet.
På det medisinske fakultetet ved NTNU
tok også to medisinstudenter tak i denne problemstillingen.
Sammen med miljøavdelingen i Trondheim kommune samkjørte
de statistikkene over innleggelser for hjerte- og karlidelser ved
St. Olavs Hospital med luftforurensningen i en av Trondheims mest
belastede gater over en tiårsperiode.
– Og de fant en sammenheng, sier Hilt.
– På dager med sterk luftforurensning hadde sykehuset
flere innleggelser enn vanlig.
DIESEL VERRE ENN STØV •
Undersøkelsen tyder på at det er særlig nitrogendioksider
(NO2) og eventuelt andre stoffer fra dieseleksos som er farlig.
Vanlig svevestøv gir trolig ikke de samme utslagene i forhold
til akutte hjerteproblemer. – Vi er ikke sikre på hvorfor
det kan være slik, men tror at partiklene fra dieseleksosen
er så fine at de utløser langt sterkere reaksjoner
i cellene i luftveiene. Men også her trengs mer kunnskap.
SAMARBEID MED KOMMUNEN •
I den industrialiserte verden er det bare kreft som gir flere dødsfall
enn hjerte- og karsykdommer. – Det er derfor viktig å
få vite mest mulig om hva det er som fører til slike
dødsfall, slik at vi i større grad kan forebygge.
Og området luftforurensning og hjerteinfarkt er foreløpig
for lite undersøkt. Vi vil derfor sammen med miljøavdelingen
i kommunen og Institutt for samfunnsmedisinske fag gå dypere
inn i dette. Hjertemedisinsk avdeling sitter på mengder av
statistikk over innlagte hjertepasienter, og kommunen har en detaljert
statistikk over luftforurensningen i byen fra dag til dag over mange
år. Ved hjelp av gode statistikker, høy ekspertise
og godt dataverktøy, tror jeg vi relativt raskt kan få
ny, viktig innsikt, sier Hilt som skal lede prosjektet.
VIL FOREBYGGE • Kunnskapen
forskerne etter hvert får, kan forhåpentligvis brukes
til å gi gode råd og drive forebyggende arbeid. Det
kan være alt fra å anbefale utbytting av de mest forurensende
dieselkjøretøyene og begrense trafikken i områder
der folk bor, til å jobbe for alternativer til fossilt brensel.
– Jeg synes at forebyggende helsearbeid
generelt får altfor lite oppmerksomhet. Vi er overbevist om
at hvis vi gjør litt med risikoen, kan vi oppnå store
helseeffekter, sier Bjørn Hilt.
Av Christian Fossen
Kontakt: Bjørn Hilt, Arbeidsmedisinsk
avdeling, NTNU.
Tlf. 73 86 75 17, e-post: bjorn.hilt@ntnu.no
|
