| À
la Jules Verne
En spektakulær
farkost skal drive over verdenshavene ved hjelp av strøm
og vind – en vitenskapelig plattform over og under vann.
Ord blir fattige når
man skal beskrive skapningen «Sea Orbiter» – designet
av den berømte franske arkitekten Jacques Rougerie. Vi hensettes
til Jules Vernes fantastiske verden. Den tre meter høye modellen
av farkosten, som ganske riktig skal sendes ned til Jules Verne-utstillingen
i Paris, kommer fra Marintek i Trondheim.
– En visjon, sier
markedssjef Kjell Holden som deltok på åpningen av utstillingen
i slutten av mai. – Her ventes det ca 300 000 besøkende
fram til i september, og vi vil benytte situasjonen til å
profilere Marintek og SINTEF godt.
BEDRE STABILITET
• Farkosten skal i virkeligheten ha en høyde
på 52 meter og en bredde på 15. Forskerne ved Marintek
har bygd en modell av farkosten Sea Orbiter og testet den i Havbassenget.
 |
|
1. Øvre utkikksdekk +14.25,
kontrollrom
2. Trampolinedekk +9.00, avslappingssone
3. Overflatedekk +4.50, utendørs
operasjoner
4. Adgangsdekk +1.50, teknisk
sone, workshops
5. Havnivå 0.00
6. Servicedekk -0.85, toalett,
dusj m.m.
7. Atmosfærisk dekk -3.20,
oppholdsrom
8. Vitenskapelig dekk -5.55,
laboratorier
9. Dekk under trykk -8.00, oppholdsrom |
– Det er viktig
å få god stabilitet i plattformen siden folk skal jobbe
og tilbringe all sin tid her i lang tid. De kan ikke gå rundt
og føle seg sjøsyke hele tiden, sier Holden. Forsøkene
i Havbassenget viste tydelig at det var nødvendig med tilpasninger
for å stabilisere plattformen. Det ble foretatt endringer
i størrelsen på finnene som stikker ut fra kroppen
til Sea Orbiter, og det ble også påmontert små
«trustere» eller propeller på hver side av finnene.
Disse gir skyvkraft og er med på å stabilisere farkosten.
– Vi fikk redusert
bevegelsene med 80-90 prosent i forhold til det opprinnelige designet,
sier Holden.
VITENSKAPELIGE
UNDERSØKELSER • Den øvre delen av Sea
Orbiter blir en vitenskapsstasjon for studier av klima og endringer
i luft og i vann. Det skal gjøres både bølgemålinger
og kalibreringer av nøyaktige posisjoner av satellittenes
baner på himmelen.
Delen under vann har
en løsning som samler fisken for å studere det pelagiske
økosystemet for fisk, biodiversiteten i plankton og fiskepopulasjon.
Den unike farkosten vil bruke to år på å krysse
verdenshavene, og åpne for en rekke former for kontinuerlig
observasjon.
ROMFORSKNING
• Både NASA og ESA er interesserte i å
delta i prosjektet. Fra den nederste delen på fartøyet
skal nemlig astronauter kunne bevege seg ut i havet. Å foreta
ulike operasjoner som skruing av muttere og skifte av moduler under
vann – ikledt dykkerdrakt i nøytral oppdrift –
er omtrent som å bevege seg i rommet, og gir god trening.
Kjell Holden kan fortelle
at romfartstrening under vann ikke er en ny tanke.NASA har i dag
slike øvelsesbaser i Florida som koster flere titalls millioner.
På 90-tallet kjempet også Marintek for å få
bruke sitt eget havbasseng som romforskningslaboratorium.
MULIGHETER •
– For Marintek er selve prosjektet interessant, visjonært
og nytt. Miljøet i Paris har stor oppbacking fra blant annet
ministerhold, og vi trekkes inn i et kontaktnett med interessante
muligheter, forteller Kjell Holden som allerede er involvert av
arkitekt Jacques Rougerie i nye planer.
Av
Åse Dragland
Illustrasjoner: Jaques Rougerie
Kontakt:
Kjell Holden, Marintek Tlf.: 73 59 58 24, e-post: kjell.holden@marintek.sintef.no
|
