| Suger
lyd med harde materialer
Lyddempende metallplater
– høres ikke det litt underlig ut?
 |
TYNT OG LETT: Metallplatene er bare en halv millimeter tykke
og trenger et bakrom på noen centimeter for å dempe
etterklang for bass og mellomtoner, forteller Ole-Christian
Drage (t.v.) og Bjørn André Fløtre, her
i NTNUs ekkofrie rom.
Foto: Nina Tveter |
Arkitekter vil elske
dem. Allergikere vil få det lettere. En akustisk overraskelse
er under oppseiling: Lyddempende plater uten allergi- og astmafremkallende
fibrer, som også kan brukes som estetiske innredningselementer.
NESTEN HULLFRI
• De fleste lyddempende plater er laget av porøse
materialer. Firmaet De- Amp gjør det stikk motsatte og demper
lyd med harde materialer som metall, plast, glass og pleksiglass.
Hemmeligheten ligger i noen hårfine mikrospalter frest med
laser tvers gjennom platene, og i avstanden mellom disse spaltene.
Metallplatene er under en millimeter tykke og er beregnet for bruk
innendørs, i tak eller på vegg. Bak platene må
det være noen centimeter hulrom for å få dempet
etterklangen for bass og mellomtoner, det som tilsvarer normalt
stemmeleie.
Vanlige perforerte lyddempende
plater, såkalte hullabsorbenter, består av ti til 30
prosent hull. De nye, harde platene har under én prosent
hull.
– Derfor ser de
ut som en hel flate og kan brukes på kreative måter,
for eksempel som skilt. Eller som en del av et kunstverk, da de
i stor grad også kan formes, sier produktutvikler Bjørn
André Fløtre i DeAmp.
– Platene kan gjerne
ha en bølgeform bare bakrommet har samme form. Da blir de
enda mer effektive siden taket får en større flate
å absorbere med. Den lyddempende effekten oppstår fordi
lydbølger treffer platen og får luften i spaltene til
å svinge. Dermed tapes energi fordi det oppstår friksjon
mellom luften og spalteveggen. Friksjonen tapper lyden for energi
og absorberer energien som varme.
BRA FOR HELSA
• Fiberstøv fra lyddempende materialer er
plagsomt for folk med luftveisplager. I Helsetilsynets normer for
inneluftkvalitet står det «Eksakte nivåer for
helseeffekter kan ikke angis, men frie fibrer i inneluft bør
ikke forekomme.» I skole- og kontormiljøer finnes likevel
ofte akustisk dempende materiale som gradvis kan avgi fibrer. Helsegevinsten
med lyddempende, fiberfrie plater kan dermed være stor. Platene
er også svært enkle å gjøre rene. De tåler
både vasking og spyling.
 |
MIKROSPALTER: Platene har gjennomgående, laserskårede
mikrospalter på 0,2 millimeter. Spaltene skjæres
med en avstand som gir en perforering på under én
prosent av platen.
Foto:
Nina Tveter |
UTSPRING FRA
NTNU/SINTEF • Produktideen har sitt utspring fra
akustikkmiljøet ved NTNU og Sintef. Lyddemping ved bruk av
mikroperforering med hull er velkjent, men professor emeritus Tor
Erik Vigran har gjennom mange år videreutviklet teknologien.
Han har jobbet fram et beregningsprogram for lydabsorbenter, og
laget en spesialversjon av det dataprogrammet de nye platene lages
etter.
Vigran og Odd Kr. Ø.
Pettersen, NTNUprofessor og forskningssjef ved Sintef IKT, startet
arbeidet gjennom et studentprosjektarbeid høsten 2003. Resultatet
var såpass lovende at Bjørn André Fløtre
og de to andre NTNU-sivilingeniørene Pål Ove Henden
og Ole-Christian Drage tente på ideen og dannet firmaet DeAmp,
som har søkt patent på teknologien og vil kommersialisere
kunnskapen.
SATSER OFFENTLIG
• For tida prøver firmaet å finne partnere
som kan produsere platene i storskala til en rimelig pris. Flere
industribedrifter i Europa er aktuelle, blant annet i Tyskland,
Italia og Slovakia. En prototyp vil foreligge til høsten,
og neste vår skal platene helst være på markedet.
Foreløpig har
DeAmp konsentrert seg om å utvikle platene i materialene aluminium
og stål. Firmaet satser i første rekke på å
selge sine produkter til offentlige rom.
– Restauranter,
møterom, kontorer og hoteller, steder som har spesielle krav
til finish og utsmykning, er aktuelle målgrupper for oss,
sier Fløtre. – I framtida kan kanskje plater i plastmateriale
være interessant i operasjonsstuer eller i næringsmiddelindustrien
hvor kravene til hygiene er svært høye. Flere typer
plast er godkjente for medisinsk bruk fordi de tåler sterilisering.
Av
Nina Tveter
Kontakt: Bjørn André Fløtre,
DeAmp
Tlf. 959 29 610, e-post: flotre@deamp.com
|
