Tidløs globalisering Handel, migrasjon, teknologispredning, epidemispredning, kulturspredning, kolonisering – kort sagt globalisering - har fulgt mennesket gjennom ulike epoker. Stigbøylen, seilet, dampmaskinen, telegrafen, flyet og satellitter økte også samtidigheten og reduserte betydningen av avstand.
Det gjorde også boken, brevet, avisen, latinen og andre lingua franca. Til alle tider har samfunn vært underlagt globaliseringens grenseoverskridende transaksjoner.
At det er betydelige innsikter å hente gjennom historiske studier, forsvinner ofte i samtidens forståelse av globalisering. Inngående forskning på historiske globaliseringsprosesser vil påvirke samtidsforståelsen av globaliseringen radikalt.
Overraskende sammenhenger Historiefaglig analyse vil kunne vise hvordan nasjonalstater har håndtert dilemma knyttet til internasjonal konkurranse og politisk risiko tidligere. Historiefaget har for eksempel vist at nasjonalstaten, det politiske demokratiet og sosiale velferdsordninger - som mange i dag mener trues av globaliseringen - faktisk har befestet seg under "globaliseringsbølger", også i tider med høy kapitalmobilitet.
Mange av de institusjonelle ordninger som globaliseringen hevdes å true, for eksempel de ovennevnte, har aldri vært så truet som under de-globaliseringen i mellomkrigstiden.
Historiske studier kan særlig bringe innsikter om de politiske valgenes ytre og indre forutsetninger. Hvorfor valgte stater for eksempel kommersiell og valutarisk åpenhet, selektiv proteksjonisme, proteksjonisme og handels- og betalingspolitiske preferanseområder?
Norge og verden Særlig små stater med åpne økonomier – som den norske – har hatt mer eller mindre vellykkede kommersielle strategier for å forene internasjonal konkurranse og politisk risiko. Før oljeinntektene var Norge både kapitalfattig og eksportavhengig. Samtidig var sosialstruktur og kultur egalitær. Som policy-taker og price-taker har derfor Norge gjennomgående hatt fokus på internasjonal politisk økonomi og søkt tilpasningsløsninger i den nasjonale politiske økonomiens forutsetninger.
Produksjonssystemer Historisk forskning omkring Produksjonssystemer i en globalisert verden vil både kunne kaste lys over fortidige betingelser for grenseoverskridende produksjonssystemer, men også hvordan lokale/nasjonale ’grenser’ tilpasser seg det grenseoverskridende system de er en del av. Slik forskning vil kunne frembringe innsikter som nyanserer samtidens polariserte diskusjon om frihandelens karakter og virkninger.
Kulturelle og sosiale uttrykk Historisk forskning om Globaliseringens kulturelle og sosiale uttrykk vil kunne vise hvordan individer, grupper, regioner og nasjonalstater har mottatt og bearbeidet globaliseringens impulser (domestisering). Slik forskning vil særlig kunne gi kunnskap om hvordan samfunn har håndtert kulturelle og sosiale motsetninger.
De valgte fokusområdene er altså særlig relevante fordi de vil avlede empirisk forskning om sammenhenger som er konfliktfylte og hvor samfunnsdebatten er politisert og polarisert.
Prosjekter Ved Historisk institutt er flere prosjekter i gang eller under etablering på globaliseringens historiske dimensjoner. I prosjektet Historical studies in the National and International Political Economy of Metals er temaet forholdet mellom norsk metallpolitikk og de internasjonale økonomiske regimene for metallindustrien i det 20. århundre. I prosjektet Small States and globalization: Norden as Defence against “large” Processes studeres hvordan små land har håndtert økonomisk globalisering og integrasjon i bl a produksjonssystemer og handelspolitikk.
Sist oppdatert: 27.08.2006
