Politikk og økonomi Av de mest grunnleggende drivkreftene i globaliseringen er kombinasjonen av politiske valg i retning av å gjøre land mer åpne og integrerte, og nye økonomiske muligheter for flyt av varer, tjenester, kapital og informasjon mellom land.
Mange vil hevde at det er dette samspillet mellom økonomisk og politisk utvikling som er selve hovedårsaken til globaliseringen. Men de økonomiske og politiske utviklingsprosessene bak globaliseringen har ikke bare en ensidig påvirkning på Produksjonssystemer og Kulturelle og sosiale uttrykk – i neste omgang vil den virkningen og de uttrykk globaliseringen har, spille tilbake på de økonomiske og politiske prosessene.
Globaliseringens virkninger og uttrykk kan ikke studeres uavhengig av de politiske og økonomiske rammefaktorer, og de politiske og økonomiske rammefaktorer kan ikke studeres uavhengig av globaliseringens virkninger og uttrykk.
Teknologi og økologi Sentrale forskningsspørsmål innen globalisering ligger i grenselandet mellom politikk, økonomi, teknologi og økologi. Dels er globaliseringen i seg selv et kjennetegn ved politiske og økonomiske utviklingstrekk, dels påvirker globaliseringen hvilken politikk det er mulig å føre, og dels har globaliseringen implikasjoner for hvilken politikk som bør føres. Den økonomiske drivkraften i globaliseringen er nye muligheter for ressursutnyttelse og lokalisering av produksjon.
Teknologi- og økologidimensjonene er åpenbare i globaliseringsdebatten. Teknologien definerer i stor grad premissene for faktorintensiteten for ulike næringer og er derfor en klar premissgiver for verdenshandelen. Økologien bestemmer hvor naturresursene ligger og hvor sårbart lokalmiljøet er for utslipp. Naturen gir den rammen som den økonomiske og teknologiske utviklingen kan skje innenfor.
Politisk økonomi Politisk økonomi Globalisering er interessant nok til å forsvare mye deskriptiv analyse. Men relevansen av globaliseringsforskningen fordrer også et sterkt fokus på hvordan globaliseringen påvirker handlingsrommet for politikk, og hvilke normative implikasjoner globaliseringen gir for politikkutformingen. Mange slike spørsmål hører naturlig hjemme i skjæringspunktet mellom statsvitenskap og samfunnsøkonomi – sentrale forskningsspørsmål knyttet til økonomiske og politiske rammefaktorer ved globaliseringen ligger nettopp innenfor politisk økonomi.
Muligheter og begrensninger Den økte økonomiske integrasjonen er dels resultat av teknologisk utvikling – varer, tjenester og kapital forflyttes mellom land, og dels et resultat av politiske beslutninger – stadig flere land liberaliserer sin internasjonale handel og sine internasjonale kapitalbevegelser. Ved internasjonal spesialisering i produksjonen kan de positive mulighetene globaliseringen gir, utnyttes bedre – tilgang til større markeder gir muligheter for større og sterkere industrielle miljøer, mer effektiv produksjon, og selvforsterkende mekanismer i form av klyngedannelser og kompetanseutvikling.
Men samtidig som globalisering gir større muligheter følger større risiko – mister man industrielle miljøer, mister man også kunnskapsutviklingen. Ved selvforsterkende økonomiske og kunnskapsmessige mekanismer er det kort vei fra gode til onde sirkler.
Gode forskermiljø I første rekke er det statsviterne og samfunnsøkonomene som har tung kompetanse innenfor dette tversgående perspektivet. Miljøene holder høyt internasjonalt nivå bl.a. dokumentert gjennom den nasjonale fagevalueringen av statsvitenskapmiljøene i Norge der instituttet ved NTNU kom meget godt ut.
Det er etablert utstrakt samarbeid med Senter for fremragende forskning ved PRIO. En av professorene ved Institutt for sosiologi og statsvite25.08.2004r oppnådd omfattende internasjonal publisering på området. Arbeidet med globaliseringssatsingen har avdekket interesse og muligheter for prosjektsamarbeid innenfor de to fokusområdene.
Sist oppdatert: 27.08.2006
