Ofte stilte spørsmål i forbindelse med Rosenborgsaken – med svar
NTNUs ledelse vil her forsøke å svare på en del av spørsmålene som er kommet til universitetet etter at Rosenborgsaken har fått mye omtale i mediene. Vi gjør oppmerksom på at svarene representerer den kunnskap som vi har om saken pr. august 2007. OSS-en blir fortløpende oppdatert, og kan bli utvidet etterhvert.
Det er imidlertid funnet indiikasjoner om at det er en liten overhyppighet av hematologisk kreft blant dem som har hatt mangeårig tilknytning til Rosenborglaboratoriene, og som har gjennomgått grunnkurs i organisk kjemi (K2/K20). I tillegg er det også påvist en økt forekomst av ondartet føflekkreft og annen hudkreft, men ekspertutvalget mener at UV-kildene på Rosenborg ikke kan forklare disse krefttilfellene.
Ekspertgruppen ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2006 og vil etter planen levere sin endelige vurdering i høst.Ekspertgruppen ledes av divisjonsdirektør, dr.med. Erik Dybing ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Den foreløpige konklusjonen bygger i hovedsak på en kartlegging som forskere ved Kreftregisteret, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidsmedisinsk avdeling (AMA) ved St. Olavs hospital har gjennomført blant 7189 personer som har studert eller arbeidet ved biologiske og kjemiske laboratorier på Rosenborg fra midten av 1970-tallet og frem til utgangen av 2005. De som oppholdt seg på Rosenborg mellom opprettelsen i 1960 til slutten av 1970-tallet, inngikk ikke i undersøkelsen fordi man ikke hadde navnelister tilgjengelig. I ettertid har imidlertid NTNU samlet inn navn fra gamle arkiver på alle som oppholdt seg på Rosenborg i disse første årene. Krefthyppigheten blant disse personene blir nå også undersøkt. Resultatene fra forskernes undersøkelse ble lagt fram i midten av februar 2007. I Kreftregisteret fant de 12 nye tilfeller av hematologisk kreft, mens det var forventet å finne 11,3 tilfeller blant ansatte og studenter med bakgrunn fra Rosenborg. Du kan lese hele rapporten her (PDF).
Forskerne registrerte en opphopning med i alt åtte tilfeller av hematologisk kreft blant de ca. 1400 studentene som hadde tatt et grunnkurs i organisk kjemi (K2/K20), med den høyeste kreftraten blant dem som tok faget i perioden 1985 – 89. Fire tilfeller av hematologisk kreft ble registrert hos en liten gruppe av tidligere doktorgradsstudenter.
De fleste av de åtte kreftrammede som hadde tatt grunnkurset i organisk kjemi fikk diagnosen på 1990-tallet. Dette kan bety at sammenhengen har blitt mindre sterk etter 1999.
2. Hva vet man om årsaken? Det medisinske ekspertutvalget har så langt ikke knyttet krefttilfellene til en bestemt faktor. Mange ulike stoffer er i bruk på kjemiske laboratorier. Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaker fordi man har lite informasjon om hva den enkelte ansatte og student har vært eksponert for i laboratoriet, eller eventuelt i andre sammenhenger. Utvalget mener at bruken av benzen under grunnkurset i organisk kjemi i verste tilfelle bare kan ha vært en minimal risikofaktor for hematologisk kreft. De mener også at det er svært liten grunn til å anta at stråling i arbeidsmiljøet har vært noen medvirkende årsak. Generelt så konkluderer utvalget med at arbeidsforholdene ved de kjemiske instituttene på Rosenborg på 1960- og 1970-tallet ikke var annerledes enn på NTH og ved universitetene i Oslo og Bergen.
3. Er alt nå avdekket – eller har vi bare sett toppen av et isfjell? - Forskerne i februar-undersøkelsen skriver i sin rapport at funnene så langt ikke tyder på at de krefttilfellene som er påvist er toppen av et isfjell. For den som blir rammet er selvfølgelig hvert krefttilfelle ett for mye, men samlet sett har altså forskerne ikke funnet at det er forhøyet risiko for dem som oppholdt seg på Rosenborg, sammenlignet med landsgjennomsnittet av krefttilfeller. Men her må det tas forbehold om at situasjonen for dem som studerte og arbeidet i disse lokalene mellom 1960 og til slutten av 1970-tallet, foreløpig ikke er undersøkt.
4. Hvor mange har studert eller arbeidet i lokalene på Rosenborg? - I perioden 1960 – 1975 var det vel 1200 personer som her enten var ansattt eller som studerte kjemi og biologiske fag. Fra 1976 til år 2000 da Rosenborg ble forlatt utførte totalt vel 7.600 personer laboratoriearbeid i kortere eller lengre perioder innenfor kjemi og biologiske fag.
5. Hva er hematologisk kreft? - ”Hematologisk” betyr at det handler om blodsystemet/benmargen. En rekke forskjellige diagnoser befinner seg under betegnelsen hematologisk, blant annet leukemi, lymfom, Hodgkin og non-Hodgins sykdommer.
Dersom du har spørsmål som handler om kreftformer og forekomst, eller lignende, så finnes mye nyttig informasjon på http://www.kreftregisteret.no.
6. Hvorfor er det bare denne kreftformen som er i søkelyset? - Fordi både ioniserende stråling og benzen er kjent for å kunne føre til hematologisk kreft. I faget K2/K20 ble det i mange år blant annet brukt benzen. Ifølge våre opplysninger ble bruk av benzen faset ut på K2/K20 i 1994.
7. Er det riktig at det også er påvist økt risiko for hudkreft? - Forskerne har som tidligere nevnt funnet en liten overhyppighet av hudkreft, men her er tallene så små at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner. Den medisinske ekspertgruppen mener at UV-kildene på Rosenborg ikke kan forklare disse krefttilfellene. En hypotese er at særlig biologer, men også andre realister, oppholder seg mer utendørs enn andre og dermed er med eksponert for UV-stråling. Eller funnet kan skyldes tilfeldigheter.
Det er viktig å være klar over at fordi såpass mange personer har vært tilknyttet Rosenborgmiljøet så må en regne med at det rent tilfeldig vil forekomme mange aborter og flere tilfeller av misdannelser. Vi kjenner ikke til at det skulle være noen grunn til engstelse på dette feltet.
9. Hvordan oppstod kreftmistanken første gang? - Utgangspunktet for saken var at det ble oppdaget fire tilfeller av hematologisk kreft, der de rammede hadde hatt tilnærmet lik studiesituasjon. I 1997 gjorde NTNU selv saken kjent for offentligheten på en pressekonferanse.
Tre av disse fire første tilfellene ble innmeldt som yrkessykdom. Alle hadde arbeidet på Botanisk institutt i 1970- og 1980-årene. Det ble i etterkant av dette undersøkt om andre med tilsvarende arbeidsmiljøpåvirkning i laboratoriene på Rosenborg kunne være rammet av kreft. Dette resulterte i at man definerte en ”oppfølgingsgruppe” på 49 personer. Helseundersøkelser av disse i 1997 avdekket ingen flere tilfeller av kreft. Den neste gruppen personer som ble kontaktet var tidligere hovedfagsstudenter - en gruppe på 169 - ved Botanisk institutt.
I tiden etter 1997 har en del personer fra Rosenborg som har fått kreft, kontaktet NTNU. Etter at saken på nytt ble slått opp i mediene 4.desember 2006 har NTNU fått en god del nye henvendelser. Så langt (pr. 30.3.07) har to personer med bakgrunn fra Rosenborg meldt fra om hematologisk kreft og fire om hudkreft.
NTNU har for øvrig gitt en redegjørelse for hele denne sakens historikk til Kunnskapsdepartementet. Den kan leses i sin helhet her.
På grunnlag av krefttypene en har funnet, har oppmerksomheten hittil vært mest rettet mot dem som jobbet mye med helsefarlige kjemikalier og ioniserende stråling. Generelt så vet man at kombinasjoner av ulike typer eksponering og bygningsmessige mangler kan øke risikoen. Det kan selvfølgelig også slå negativt ut hvis man ikke har overholdt HMS-rutinene (Helse, Miljø og Sikkerhet).
NTNU prøver å kartlegge både bruk av kjemikalier og analyseprosedyrer i grunnkurset i organisk kjemi (K2 / K20). Hvis du har labhåndbok fra kurset liggende vil vi gjerne ha en kopi tilsendt som grunnlag for kartleggingen. Hvis du husker konkrete episoder vil vi også gjerne ha beskrivelser av disse. Dette kan sendes til margareth.bardal@ntnu.no Evt. NTNU, HMS-avdelingen, 7491 Trondheim
Hvis du er bekymret for din egen helse bør du ta kontakt med din fastlege, se brev fra AMA.
11. Hvorfor blir ikke alle som har studerte eller arbeidet på Rosenborg tilbudt en legeundersøkelse? - Det medisinske ekspertutvalget har frarådet oss å innkalle alle med Rosenborgbakgrunn til helseundersøkelse. Hvis 7.600 personer skal undersøkes så vil det gi flere falske alarmer enn virkelige funn. Falske, positive funn vil kunne føre til mye unødig uro og angst, som kan vare i flere år før man får avklart situasjonen. Ekspertene mener dessuten at en såkalt ”screening” av så mange personer gir falsk trygghet ettersom det er gråsoner i tolkningen av resultatene. En person som er frisk en dag, kan ha symptomer på kreft kort tid etterpå. Selv om det kan ta mange år før sykdommen bryter ut, mener ekspertene at sannsynligheten for å få kreft blir mindre jo lengre tid det er gått fra man har vært utsatt for eksponering for kreftfremkallende stoffer. Som tidligere nevnt, så mener også forskerne bak den ferskeste undersøkelsen at resultatene kan tyde på at risikoen for å utvikle kreft blant ”Rosenborgere” har blitt mindre etter 1999.
Det ble gjort mange utbedringer for å heve standarden på laboratoriene og ventilasjonsanleggene både på 1980- og 1990-tallet, og det har nå gått sju år siden NTNU flyttet fra lokalene på Rosenborg. Da mistanken først ble kjent i 1997, anbefalte Arbeidsmedisinsk avdeling (AMA) ved St. Olavs hospital oss å helseundersøke de 49 personene som man antok hadde vært mest eksponert for farlige stoffer. 43 valgte å gjennomføre undersøkelsen uten at man fant kreft. Samme gruppe ble kontaktet i 2003, og fikk ved årsskiftet 2006/2007 på nytt tilbud om helseundersøkelse. Det medisinske ekspertutvalget mener at det ikke er medisinske grunner som tilsier at det nå er behov for en ny undersøkelse av denne gruppen.
I tillegg ble en gruppe på 169 hovedfagsstudenter fra Botanisk institutt tilskrevet i 1997 og orientert om situasjonen. Bakgrunnen for dette valget var påvisning av fire tilfeller av hematologisk kreftsykdom blant hovedfagsstudentene i botanikk fra Rosenborg. Disse studentene har i januar 2007 på ny fått brev fra NTNU med orientering om den siste utviklingen i saken.
Regjeringsadvokaten har håndtert sakene på vegne av departementet, og så langt er det inngått seks forlik. Dette gjelder fire forlik med etterlatte etter personer som er døde og to forlik med skadelidte. To saker ligger nå til behandling i departementet. (Status pr. 20.12.06) Det er verdt å merke seg at et forlik med grunnlag i erstatningsretten ikke nødvendigvis innebærer erkjennelse av skyld.
13. Hvilke oppgaver har de to utvalgene som nå er nedsatt? - Regjeringen, ved Justisdepartementet, oppnevnte et uavhengig granskningsutvalg som skulle vurdere det offentliges samlede håndtering av saken. Utvalget ble ledet av fylkeslege Gerd Ersdal i Troms, og la fram sin rapport 16.august 2007. Her fikk både NTNU og Kunnskapsdepartementet skarp kritikk for sin håndtering av saken i den første fasen. Du finner en pressemelding om innholdet i rapporten her. Rapporten i sin helhet (PDF) kan du laste ned herfra. Etter at han ble kjent med granskningsutvalgets kritikk har rektor Torbjørn Digernes ved NTNU bedt de berørte om unnskyldning. Han har beklaget at universitetet ikke tidligere på eget initiativ iverksatte undersøkelser da de første krefttilfellene ble kjent, og han har lovet en bedre oppfølging av de berørte. Les pressemelding fra NTNU her
I tillegg til granskningsutvalget har Kunnskapsdepartementet oppnevnt et rådgivende medisinsk ekspertutvalg. Dette ledes av divisjonsdirektør Erik Dybing ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt og består ellers av medisinske eksperter på blant annet kreftepidemiologi, arbeidsmedisin, klinisk medisin, samt om eksponering for kjemiske stoffer og radioaktivt materiale. Utvalget skal blant annet vurdere sakens helsemessige omfang og forsøke å bringe klarhet i om man har funnet frem til alle som kan ha tatt skade av arbeidet ved laboratoriet. Utvalget skal også komme med forslag på hvilke videre tiltak som er mulige og riktige i forhold til tidligere studenter og ansatte.
En første, foreløpig rapport fra dette utvalget ble lagt fram i juni 2007. Du kan laste ned hele rapporten herfra (PDF). Utvalget skal samtidig vurdere laboratoriesituasjonen ved øvrige norske universiteter og høyskoler.
14. Er det trygt å arbeide i laboratoriene på NTNU i dag? - Ut fra den kunnskap vi har i dag, er helserisikoen ved å arbeide i våre laboratorier nå svært lav. Ansattes og studenters helse og sikkerhet er overordnet alle andre hensyn. Derfor skal alle trygt kunne studere og forske hos oss. Det har skjedd mange forbedringer både av lokaler og sikkerhetsarbeid ved NTNU siden 1960- og 1970-tallet. Laboratorievirksomheten på Rosenborg er flyttet til et nytt realfagsbygg som åpnet i 2000. Disse laboratoriene holder den høyeste standard. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, håndtering av avfall og opplæringen i laboratoriearbeid er langt mer systematisk enn for 20 – 30 år siden.
Mange ulike sikkerhetstiltak inngår i dagens HMS-rutiner ved universitetet. En av disse er såkalte "målrettede helseundersøkelser" som gjennomføres regelmessig i de miljøene hvor risikoen ansees for å være størst. En ny runde med slike undersøkelser startet 2.januar 2007 på NT-fakultetet. Dette er en del av NTNUs vanlige HMS-arbeid, men kapasitet og framdrift er økt i lys av Rosenborgsaken ved at HMS-staben er forsterket med ytterligere en bedriftssykepleier. I tillegg er det satt i gang et prosjekt, "Sikkerhet på laboratorier/verksteder i NTNU.
15. Hva slags hjelp kan NTNU i dag tilby tidligere studenter og ansatte fra Rosenborg? - Dersom du mener at du kan ha vært eksponert, er urolig eller ønsker nærmere opplysninger, kan du kontakte HMS-seksjonen v/ HMS-sjef Anne-Beth Holte (tlf. 73 59 80 27 og e-post: anne.holte@ntnu.no). HMS-seksjonen er NTNUs bedriftshelsetjeneste. Den har en fri og uavhengig stilling og er underlagt den samme strenge taushetsplikt som helsepersonell for øvrig. Du kan derfor kontakte HMS-seksjonen i forvissning om at informasjonen ikke kommer videre derfra, heller ikke til leder/arbeidsgiver, med mindre det skjer i forståelse med deg.
16. Når og hvor kan jeg få en helseundersøkelse? - Hvis du er urolig for om du er i risiko for å utvikle sykdom anbefaler HMS-seksjonen, etter råd fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital (AMA), at du tar kontakt med din fastlege. Før konsultasjon med fastlegen vil det være til hjelp om du går gjennom følgende punkt:
Hva arbeidet besto i?
Hvilke risikofaktorer var til stede?
Hvor lenge varte eksponeringen?
Hvilke verneinnretninger ble brukt?
Det kan ikke utelukkes at de som har vært mest eksponert kan ha en viss økt risiko for kreftsykdom. I følge AMA er risikoen likevel liten og den reduseres sannsynligvis for hvert år som går. Det finnes dessverre ingen enkelt blodprøve eller annen undersøkelse som klart kan avsløre en eventuell kreftsykdom. Dersom det foreligger symptomer som kan tyde på alvorlig sykdom vil legen rekvirere mer omfattende utredninger som kan avkrefte eller bekrefte mistanken.
