Hva er sosialantropologi?
Om sosialantropologien ikke gir svar på spørsmålet om meningen med livet, kan faget i alle fall fortelle om høyst ulike måter å gi livet en mening på.

Sosialantropologi omtales gjerne som det sammenlignende studium av kultur og samfunn. Fra tradisjonelt å ha vært konsentrert om enklere, ikke-europeiske samfunn, har faget utviklet seg til også å omfatte vestlige kultur- og organisasjonsformer. Til en viss grad kan denne forandringen knyttes til en alminnelig oppløsning av gamle skillelinjer mellom «oss» og «de andre». Forestillingen om det «primitive» mennesket er borte og tanken om en verden av atskilte kulturer viskes ut. Men det er ikke dermed sagt at vi alle er mer lik hverandre. Mye tyder på at vi snarere er forskjellige på en annen måte enn tidligere, og antropologen har fremdeles en viktig rolle som kulturoversetter blant ulike aktører. Kontekstualisering – se ting i sin sammenheng – peker seg ut som en av bærebjelkene i antropologisk analyse. Gjennom deltakende observasjon, altså kombinasjonen aktiv deltakelse og intensiv observasjon, søker antropologen forståelse for hva som ligger bak individenes handling. Antropologer i dag studerer like gjerne storbyer, bedriftskultur, politisk retorikk og kulturelle trender i Norge og Vesten, som byttesystemer i Melanesia, rituelt liv i afrikanske landsbyer, og slektsbaserte organisasjonsformer i den globale økonomien. I bachelorprogrammet i samfunnsvitenskapelige fag har du, i tillegg til fordypningen i sosialantropologi, også mulighet til å velge en fordypning i et annet fag.

Hvorfor velge sosialantropologi?
Fordypningen i sosialantropologi passer for deg som er interessert i verdens små og store forskjeller, de som lurer på om det finnes universelle sannheter og for de som er interessert i menneskerettighetene og om disse forstås på samme måte i alle land.