• Hvor mye tilsig blir det til kraftmagasinene neste måned?
• Hva er de viktigste faktorene for befolkningsutviklingen i et land?
• Hvordan bør en beregne konsumprisindeksen?
• Hvor mange må man spørre i partipolitiske meningsmålinger?
• Er det en sammenheng mellom vinkonsum og livslengde?
• Er det en sammenheng mellom energiforbruk og klimaendringer?

Sannsynlighetsregning og statistikk er metoder som hjelper oss å besvare spørsmål som dette, samt å tallfeste usikkerheten i svarene. Sannsynlighetsregning er en matematisk disiplin som ble utviklet på 1700-tallet, mens statistikken fant sin form tidlig på 1900-tallet. I dag er sannsynlighetsregning og statistikk en matematisk disiplin i rivende utvikling. Veksten i tilgang på datakraft og observasjoner har gitt faget sterke, nye impulser. Dette har redefinert retningen på teoriutviklingen i faget.

Bank- og forsikringsvesen, skatteetaten, varehandelssektoren og helsevesen er alle sektorer der en samler inn store datamengder og hvor statistikere er etterspurt. Statistikeren vil typisk analysere disse dataene og hjelpe arbeidsgiveren til å forstå sammenhenger slik at bedre beslutninger kan fattes. Videre er statistikere etterspurt på alle nivåer i skoleverket.

Statistikkstudiet bygger på matematisk formalisme og krever kunnskap og interesse for matematikk. Det er imidlertid fint om du også er interessert i anvendelser, for det er i skjæringspunktet mellom teori og praksis at faget har vunnet sine største seire. Mange statistikkstudenter tar emner i andre disipliner som økonomi, samfunnsfag, biologi og geologi.