Begrepet elektronikk blir brukt om elektroniske komponenter, integrerte kretser og elektroniske systemer. Sentrale bruksområder er moderne informasjonsteknologi og telekommunikasjon, utstyr for opptak og avspilling av lyd og bilde, sensorer og styringssystemer, instrumentering og måleutstyr. Elektronikken og informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) har de siste 30 år vært preget av en vekst uten sidestykke. Vår nye digitale hverdag bygger på utviklingen av miniatyriserte elektroniske kretser (microchips) og på bredbånds telefon- og datatrafikk gjennom optisk fiber eller over trådløse samband.
Innen samferdsel har vi fått avanserte elektroniske navigasjonssystem, instrumentlandingssystem for fly og antikollisjonssystem for skip og biler. Automatiske bomringer rundt de største byene skaffer penger til nye veier og tiltak for miljøvennlig trafikk. Moderne biler utstyres med stadig mer elektronikk som kollisjonsputesystem (Airbag), ABS-bremser, antispinnsystem og tyverialarm.
Moderne elektronikk har revolusjonert medisinsk diagnose ved introduksjon av nye teknikker som CT (computer-tomografi), MR (magnetisk resonans) og ultralyd avbildningsutstyr.Industrien benytter elektronikk for styring og overvåking av produksjonsprosesser, i utslippskontroll, osv.
Sist, men ikke minst, er datamaskinen blitt et vanlig arbeidsredskap både på arbeidsplassen og i hjemmene. Gjennom systematisk miniatyrisering av (digitale) elektroniske komponenter og kretser, er PC'en og annen avansert elektronikk i dag tilgjengelig for den menige forbruker til overkommelig pris.
Sentralt i dette bildet, ved siden av digitale kretser, står sensorer som kan "føle" lyd, lys, trykk, temperatur, akselerasjon, ol. og aktuatorer som kan "handle", dvs. utføre spesifikke operasjoner som å slå på en bryter eller sende ut lyd- eller lyssignaler. Denne utviklingen av stadig mer avansert elektronikk vil holde fram i lang tid ennå.
NTNU, 7491 Trondheim, tlf. 73 59 50 00.
Kontakt oss
Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Christian Fossen
