Masterstudiet i helse-, organisasjons- og kommunikasjonspsykologi gir en grundig vitenskapelig skolering i helsepsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, medie- og kommunikasjonspsykologi og personlighetspsykologi, både teoretisk og anvendt.

Helsepsykologi er et relativt nytt bidrag blant mange innfallsvinkler til å forstå og påvirke forhold som er viktige for folks helse, levesett og livsstil. Økningen av psykosomatiske problemer og livsstilssykdommer, særlig av hjerte-, kar- og kreftsykdommer, og utviklingen fra den biomedisinske til den biopsykososiale modellen, er viktige årsaker til at helsepsykologi har utviklet seg til et eget fagfelt og til den sterke veksten av helsepsykologisk forskning de siste tiårene. I dag er helsepsykologi et av psykologiens vekstområder, både når det gjelder forskningsaktivitet og profesjonell yrkesutøvelse.

Arbeids- og organisasjonspsykologien søker å forstå betydninger av deltakelse i et mangfoldig arbeidsliv i endring, både som en akademisk disiplin og et praksisfelt. Arbeidslivet er av grunnleggende betydning både for samfunnet og for det enkelte menneske. Arbeid blir strukturert og systematisert i organisasjoner, og blir dermed viktige rammer for menneskers deltakelse og utfoldelse. Arbeids- og organisasjonspsykologi benytter kunnskap utviklet i eget fagfelt, men bygger også i høy grad på andre grener av psykologien, slik som sosialpsykologi og kognitiv psykologi. Tematisk søker arbeids- og organisasjonspsykologi kunnskap om arbeidstakernes liv og levnet i organisasjoner, om interaksjon mellom aktører og mellom grupper i organisasjoner.

I tillegg til helsepsykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi er det også mulig å fordype seg i personlighetspsykologi i løpet av masterstudiet. Personlighetspsykologi, som kan defineres som "vitenskapen om psykologisk individualitet", har sterke tilknytninger til mange andre deler av psykologien. Arbeidslivet er en sentral og viktig arena hvor voksne mennesker deltar, bidrar, utvikler og utfolder seg. Dette utgjør en aktuell vinkling for personlighetspsykologien, så vel i et vitenskapelig og teoretisk, som i et praktisk og anvendt perspektiv. Nært knyttet til dette er også spørsmålet om personlighet og livsstil, herunder adferd med implikasjoner for mental og fysisk helse. Dette er bakgrunnen for å knytte personlighetspsykologi til helsepsykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi i en slik mastergrad.