Bringeklede for kvinne (boengeskuvmie) til den sørsamiske koften. Bringekledet bukes av både menn og kvinner – tradisjonelt bruker kvinner rødt og grønt, mens menn bruker rødt og blått eller rødt og svart. Broderiene er sydd med tinntråd.

Dragskive i horn til tinntråddraging. Tinnet blir trukket gjennom hullene til tråden er passe tynn. Den spinnes så rundt en bomullstråd, tidligere er senetråd brukt, og brukes i broderiet. Tinntrådtrekking er kjent allerede fra tidlig middelalder.

Herrebelte fra Kautokeino. Belte med kniv er en viktig del av mannsdrakten. Det festes på koften slik at det dannes en pose rundt livet. Der kan man oppbevare ulike gjenstander. Lærbeltene bæres med løs rem-ende – et middelaldersk trekk.

Beltet har støler av samme type som brukes på norske bunader. Dette illustrerer en felles påvirkning i en kultur med flere befolkningsgrupper. Figurene på stølene symboliserer trolig treenigheten.

Skinnskrape, også kalt s-jern, fra Tysfjord. Skinnprodukter har lange tradisjoner i en jakt- og fangstkultur som den samiske. De tradisjonelle redskapene brukes også i dag.

Strikkevotter, fra Lebesby, og strikkepinner laget av bein. Sjøsamene, som tradisjonelt levde av fiske og småbruk, hadde god tilgang på ull. Farger og mønster på vottene gjenspeiler draktkulturen i dette distriktet.

Grindvev av horn med vevskje, fra Porsanger. Båndene som er under arbeid er skobånd til vintersko. Grindveven ble brukt til å lage belter, komsebånd o.a.

Dekorert belteplate i messing med kniv, saks og nålehus av bein, fra Vefsn. Denne type nålehus finnes i mange utforminger og er kjent fra flere arktiske folkegrupper.

Belteplate med nålehus av kobber og et vedheng formet som et hundehode fra lulesamisk område i Tysjord. Lærstykket til å feste nålene i trekkes inn i en hylse som oftest er av dekorert bein, men kan også være av metall, som her.