Sørsamene

I dag er det derimot ikke lenger slik at samene kun bor i de tradisjonelle områdene.

Språk

Det samiske språket tilhører den finsk-ugriske språkgruppen. I Norge er det hovedsakelig tre ulike samiske språkdialekter; nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Dialektene har mange forskjeller i grammatikk og ordforråd.
Forskjellene mellom for eksempel nordsamisk og sørsamisk sies å være like stor som mellom norsk og tysk.

Drakt

Den sørsamiske drakten er stort sett lik fra Saltfjellet i nord til Femunden i sør, men det finnes noen variasjoner mellom ulike distrikter og familier.
Akkurat som med bunadstradisjonene, så har de samiske draktene regionale forskjeller, og er ulike i ulike områder. Derfor kan man se forskjell på for eksempel en sørsamisk og en nordsamisk kofte. På sørsamisk heter kofta gapta eller gåptoe.

Kristning og fornorsking

Store norske leksikon skriver at «fordi sørsamene har bodd så spredt, har de vært ekstra hardt utsatt for fornorsking og press utenfra. Reindriftsnæringen har tradisjonelt vært en sammenbindende kulturfaktor, men i dag finnes det også andre institusjoner som tar vare på og utvikler den sørsamiske kulturen. Dette gjelder først og fremst kultursentrene i Snåsa og Hattfjelldal i Norge og Gaaltije i Östersund i Sverige.»

Kristningen av sørsamene foregikk over en lengre tidsperiode. Misjonsarbeidet i Norge ble intensivert da presten Thomas von Westen fikk i oppdrag å lede misjonsarbeidet blant samene i 1714. Von Westen mente samene burde få oppleve evangeliet på sitt eget språk, og han fikk etter hvert tilnavnet «Samenes apostel».

Motstand

Fra midten av 1800-tallet ble det ført en fornorskingspolitikk overfor samene. Dette førte til at det i veldig liten grad ble undervist i samisk. Ikke før rett etter krigen kom det korte radioprogram samt forslag om utgivelser av samiske lærebøker og opplysningshefter. I 1959 ble skoleloven forandret slik at det igjen ble lov til å bruke samisk i undervisningen.

Fornorskingen møtte selvsagt motstand fra samene og 6. februar 1917 ble første samiske fellesmøtet holdt i Trondheim. Fra 1970-tallet ble opprettet flere samiske institusjoner. Etter kampen om Kautokeinoutbyggingen ble Samerettsutvalget opprettet og et forslag derfra førte til at sametinget ble opprettet i 1989.

Nasjonaldag

I 1986 fikk samene et eget flagg og i 1993 ble det bestemt at 6. februar skulle være samefolkets dag til minne om det første samiske fellesmøtet.
Samenes nasjonaldag er felles for alle samer i Norge, Sverige, Finland, og Russland.