Integrering av kjønns- og
likestillingshensyn
Paragraf 1a i likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter å
arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling på alle
samfunnsområder.
Integreringsstrategien innebærer synliggjøring og vurdering av de
virkninger politiske beslutninger har for både kvinner, menn, jenter og gutter,
hvordan tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å
opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller. Dette betyr blant annet
at menn og mannsroller i større grad vektlegges i likestillingsarbeidet.
Integreringsstrategien supplerer andre virkemidler i likestillingspolitikken,
slik som lovgining og kvotering, fortrinnsbehandling eller andre tiltak der
hovedmålet er å fremme likestilling mellom kjønnene.
Utredningsinstruksen (Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved
arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger
til Stortinget) setter krav om utredning av
konsekvenser for ulike politiske mål og hensyn, herunder likestilling. Dersom
forslaget som utredes innebærer betydelige konsekvenser for likestilling, skal
Barne- og likestillingsdepartementet konsulteres på et tidlig stadium i
prosessen.
Integreringsstrategien har røtter tilbake til den nasjonale
handlingsplanen for likestilling 1986-1990. I perioden 1986-1990 og 1991-1994 ble det gjennomført to
handlingsprogrammer for integrering av likestillingshensynet i
sentraladministrasjonen.
Statssekretærene i alle departementer har et særlig ansvar for å
følge opp likestillingshensynet både i eget departement og i tverrgående
politiske utvalg. Det er opprettet et statssekretærutvalg for likestilling, som
bidrar til å styrke likestillingsperspektivet på særlig sentrale politikkområder.
Fokus for integreringsstrategien har i de senere årene skiftet til
budsjettarbeidet, ettersom. Statsbudsjettet er helt sentralt for regjeringens
beslutninger og prioriteringer. Barne- og likestillingsdepartementet
koordinerer arbeidet med et vedlegg til statsbudsjettet, som presenterer
pågående arbeid med likestillingsvurdering av budsjettområder i departementene.
Vedlegget ble lagt fram for første gang sammen med statsbudsjettet for
2002-2003.
Kjønnsoppdelt statistikk, mål og indikatorer er nødvendige
hjelpemiddel i likestillingsarbeidet. Statistisk sentralbyrå har likestilling
som emneord. Her finner du publikasjoner og statistikk om likestilling. SSB
utgir årlig en indeks som rangerer kommunene etter et sett indikatorer for
likestilling. Likestillingssenteret har utviklet et årlig Barometer for
likestilling.
FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing 1995 ble et internasjonalt
gjennombrudd for integreringsstrategien. Norge deltar aktivt i ulike
internasjonale fora for utvikling og erfaringsutveksling om integrering av
kjønnsperspektiv på politikkområdene (Gender Mainstreaming) og kjønnsperspektiv
i budsjettprosessen (Gender Bugeting)
