Samarbeidet i Nato

Norge har vært medlem av Nato siden alliansen ble etablert i Washington i 1949. Nato skal garantere medlemmenes sikkerhet, frihet og uavhengighet, samt fremme deres demokratiske verdier og fremveksten av europeiske demokratiske institusjoner.

I april 2004 ble Nato utvidet med syv land – Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia – og fikk dermed totalt 26 medlemmer. Dette er andre gang Nato utvides med land som tidligere tilhørte Warzsawapakten. Forrige gang var i 1999 da Polen, Tsjekkia og Ungarn ble medlemmer. Norge bidro aktivt til at de nye landene var best mulig forberedt når de ble medlemmer.

Krisehåndtering

Siden midt på 1990-tallet har alliansen engasjert seg stadig sterkere i krisehåndtering, først og fremst på Balkan. Nato leder operasjonen i Kosovo (KFOR) og ledet også operasjonen i Bosnia-Hercegovina (SFOR) frem til desember 2004 da EU (EUFOR) overtok ansvaret. Nato har også vært engasjert i andre land i regionen for å fremme stabilitet og regionalt samarbeid. Albania, Kroatia og Makedonia deltar i dag i alliansens program for forberedelser til medlemskap (MAP), mens Bosnia-Hercegovina og Serbia og Montenegro håper å kunne slutte seg til partnersamarbeidet (PfP) snarlig.

Etter terroranslagene mot USA 11. september 2001 har kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen stått sentralt i alliansens arbeid. Dette har medført en omfattende omforming av alliansen, herunder en omlegging av dens militære forsvarsevner. I august 2003 tok Nato over ledelsen av den internasjonale stabiliseringsstyrken ISAF i Afghanistan. Dette var første gang alliansen engasjerte seg militært utenfor Europa. I juli 2004 opprettet Nato en treningsmisjon i Irak (NTM-I) som bistår i opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker etter demokratiske prinsipper. Fra juli 2005 har Nato også bidratt med transportkapasitet og organisatorisk støtte til den fredsbevarende operasjonen i Darfur ledet av Den afrikanske union (AU).

Samarbeid med partnerland

Nato har et omfattende samarbeid med partnerland i Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. Nato samarbeider også tett med Russland og Ukraina. I tillegg fører Nato en dialog med syv land rundt Middelhavet (Mauritania, Marokko, Tunis, Algerie, Egypt, Jordan og Israel). Formålet er å bidra til stabilitet og sikkerhet i hele det euroatlantiske området. Fordi samarbeidslandene er svært ulike, forsøker Nato i størst mulig grad å tilpasse samarbeidet til det enkelte land.

Natos generalsekretær heter Jaap de Hoop Scheffer, som tidligere var utenriksminister i Nederland.

(Oppdatert februar 2006)

Informasjon om Nato:

1. Nato
2. Nato i Kosovo
3. Nato i Afghanistan
4. Nato i Irak
5. Natos støtte til AU i Darfur
6. Medlemslandene
7. Generalsekretæren

1. Siste nytt fra Nato

Referanser:

1. Traktater og erklæringer
2. Nato-håndboken
3. Natos strategiske konsept

Informasjon om NATO og sikkerhetspolitikk på norsk:

1. Stortingsmelding om samarbeidet i Nato i 2004
2. Atlanterhavskomiteen
3. Sikkerhetspolitikk
4. Nato-håndboken på norsk
5. Natos strategiske konsept på norsk