Helseberedskapsrådet
Om helseberedskapsrådet
St. prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen av
Forsvaret, St. mld. nr. 17 (2002-2003) Samfunnssikkerhet, og St. mld. nr. 39
(2003-2004) om samfunnssikkerhet og sivil-militært samarbeid, understreker alle
behovet for å styrke det sivil-militære samarbeidet. Dette omfatter planlegging
av nødvendig sivil beredskapsstøtte til Forsvaret i sikkerhetspolitiske kriser
og krig, men også behovet for økt samarbeid og større grad av felles
ressursutnyttelse når det gjelder beredskap knyttet til det nye trusselbildet
(f. eks. beredskapstiltak mot masseødeleggelsesmidler, norske styrker engasjert
i utlandet, muligheter for innkjøpssamarbeid samt etablering av
samarbeidsmiljøer og kompetansenettverk).
Helseberedskapsrådet formaliserer samarbeidet mellom sivile og
militære myndigheter i helseberedskapssaker. Etter Forsvarsdepartementets og
Helse- og omsorgsdepartementets oppfatning er et tett samarbeid nødvendig for å
løse felles utfordringer på en god og kostnadseffektiv måte.
Helseberedskapsrådets mandat
Vedtatt ved kongelig resolusjon 19. november 2004
§ 1 Oppgaver
Med henvisning til behovet for
- å sette sivil og militær side i
stand til å løse viktige oppgaver knyttet til sivil-militær planlegging og
samhandling under kriser i fred og krig,
- effektiv utnyttelse av ressursene
innen helseberedskapen,
- nært samarbeid mellom Forsvaret og
helsevesenet for å klare dette,
skal rådet:
- Være et forum på direktoratsnivå for kontakt, samråd og samordning
mellom deltakende virksomheter i arbeidet med helseberedskap for kriser i fred
og krig.
- Identifisere forbedringspunkter som
kan legges til grunn i de respektive etatenes arbeid for å styrke beredskapen,
herunder tiltak som bidrar til en robust forsyningsberedskap. Det skal legges
vekt på forslag til gode rutiner og kommunikasjon mellom helseforvaltningen og
forsvaret når det gjelder planlegging for og innsats under kriser i fred og
krig, og spørsmål som gjelder ansvarsforhold og samhandling i grenseflaten
mellom ulike fagmyndigheter.
- Gjennomføre utredninger av bestemte
saker mht. helseberedskap for fred og krig, etter anmodning fra Helse- og
omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet.
- Innen utgangen av november hvert år
avgi overordnet statusrapport til Forsvarsdepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementet. Rapporten skal redegjøre for arbeidet og identifisere
viktige utfordringer i det sivil-militære helsesamarbeidet både på
forvaltnings- og tjenestenivå. Rådet kan i rapporten også peke på behov for
særskilte satsinger. Tilrådinger som må følges opp på sentralt nivå, herunder
økonomiske og administrative konsekvenser av tilrådningene, må spilles inn på
ordinær måte i de respektive virksomhetenes budsjettprosesser.
Helseberedskapsrådet har en rådgivende funksjon. Rådet kan ikke
legge bindende føringer for medlemsorganers eller andre myndigheters oppfølging
av tiltak. Rådet er ikke tillagt operative funksjoner i krise eller krig.
§ 2 Sammensetning
Rådet gis følgende sammensetning:
- Direktøren i Sosial- og helsedirektoratet (leder)
- Sjef Forsvarets sanitet (nestleder)
- Direktøren i Nasjonalt
folkehelseinstitutt
- Direktøren i Statens strålevern
- Sjef Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO)
- Sjef Fellesoperativt hovedkvarter i
Forsvaret (FOHK)
- Representant for Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
Ved behov kan representanter for andre myndigheter eller
helsetjenester inviteres til å møte. Sosial- og helsedirektoratet ivaretar
sekretariatsoppgavene. Rådets arbeid skal skje innenfor de deltakende
virksomheters ordinære budsjettrammer.
Det nye mandatet for Helseberedskapsrådet erstatter mandatet til
Beredskapsrådet for landets helsestell gitt ved kgl. res. 8. november 1995.
Nytt mandat trer i kraft fra 1. januar 2005. Fra samme tid oppheves Mandat for
beredskapsrådet for landets helsestell, gitt ved kgl. res. 8. november 1995.