2 Regjeringen vil forebygge menneskehandel ved å hindre rekruttering av kvinner og barn

Rekruttering av ofre for menneskehandel skjer primært utenfor Norges grenser. Fattigdom, krig og konflikt, arbeidsledighet, få utdanningsmuligheter og manglende likestilling mellom kvinner og menn er viktige årsaker til menneskehandel.

Handlingsplanen inneholder fem tiltak (tiltak 8-12) for å forebygge menneskehandel ved å hindre rekruttering av kvinner og barn. Utenriksdepartementet (UD) er hovedansvarlig for tre av tiltakene, og delansvarlig for to. Barne- og familiedepartementet (BFD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) står hovedansvarlig for to av tiltakene.

2.1 Status per juni 2004

Tiltakene er ivaretatt gjennom det generelle bistands- og utviklingsarbeidet og via prosjekter som er direkte relatert til handel med kvinner og barn. I 2003 bevilget Utenriksdepartementet samlet over 30 millioner norske kroner til prosjekter direkte rettet mot menneskehandel i Sørøst-Europa, Polen, flere land i Afrika med særlig vekt på det sørlige Afrika, samt flere land i Asia. Prosjektene varierer mellom forebygging, assistanse til ofre, reintegrering gjennom opplæring, arbeid og tilgang til mikrokreditter. I tillegg ble nærmere 20 millioner norske kroner bevilget til ulike prosjekter som indirekte bidrar til forebygging og rehabilitering av utsatte grupper – fra å styrke kvinner og barns rettigheter og stilling i samfunnet til sosial- og helsetiltak blant prostituerte og rehabilitering av seksuelt misbrukte barn.

Tiltak 8: Rettighetsbasert utvikling (UD)

Fattigdomsbekjempelse, kvinner og barns rettigheter – herunder adgang til utdanning, jord, eiendom og tilgang på kapital – er grunnleggende målsettinger i norsk utviklingssamarbeid. Gjennom disse målsettingene ønsker man å styrke kvinner og barns stilling i samfunnet, både økonomisk, politisk og sosialt, og dermed gjøre dem mindre sårbare for menneskehandel.

Norge arbeider internasjonalt for å styrke normgrunnlaget i kampen mot menneskehandel. Norge har tatt opp spørsmålet om internasjonale tiltak mot menneskehandel i relevante sammenhenger i FN, og støttet globale initiativer og mekanismer som fremmes i disse fora. Det sentrale globale regelsettet er FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og protokollen om bekjempelse av menneskehandel som begge ble ratifisert av Norge i 2003. I tillegg utgjør menneskehandel et brudd på andre sentrale menneskerettigheter. Det sentrale nå er å bidra til at normene gis et innhold gjennom implementering.

Norge prioriterer også regionalt arbeid mot menneskehandel, blant annet innenfor rammen av NATO, Østersjøområdet og Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE). Norge leder OSSEs arbeidsgruppe om likestilling og bekjempelse av menneskehandel. I NATO har Norge og USA arbeidet frem en politikk mot menneskehandel for NATO som ble vedtatt av NATOs toppmøte i juni 2004, se også omtale av tiltak 15.

Justisdepartementet leder forhandlingene fra norsk side i Europarådet om en ny konvensjon for å bekjempe menneskehandel. Formålet er å oppnå en konvensjon som går lenger enn FN-protokollen om menneskehandel når det gjelder å forplikte statene til å beskytte ofrene. Europarådskonvensjonen skal etter planen være sluttforhandlet i begynnelsen av 2005.

En oversikt over arbeidet mot handel med mennesker i internasjonale samarbeidsfora finnes her.

Tiltak 9: Hindre rekruttering av utsatte grupper (UD)

Tilbud om en ny start gjennom utdanning, opplæring og arbeid er grunnleggende for å forhindre rekruttering og gjentatt rekruttering av tidligere ofre for menneskehandel. Utenriksdepartementet har gitt støtte til slike prosjekter i Øst- og Sørøst-Europa, i Moldova og Armenia. Støtten har gått til rehabilitering gjennom medisinsk, psykologisk og juridisk hjelp i regi av internasjonale og lokale organisasjoner. Konkrete tiltak for å gi arbeid støttes også. Et eksempel er Albania, hvor Norge gjennom International Organisation for Migration (IOM) støtter et bakeri som sysselsetter kvinner som har vært ofre for menneskehandel, og som nå inngår i et reetableringsprosjekt. Et prosjekt med opplæring og mikrokreditter til kvinner som har vært offer for menneskehandel er startet opp i samarbeid med IOM i Moldova. UD støtter dessuten et stort antall prosjekter av forebyggende karakter i Sør-Asia, Sørøst Asia og i det Sørlige Afrika.

Tiltak 10: Informasjonsmateriell til kvinner i risikoområder (UD)

Informasjon om farene for menneskehandel kan bidra til å forebygge. Hittil i planperioden har Utenriksdepartementet støttet den nordisk-baltiske kampanjen mot handel med kvinner og barn, samt flere prosjekter i Sørøst-Europa. I Sentral-Asia støttes en større regional kartlegging av menneskehandel, som også skal bidra til å øke kunnskapsnivået både blant nasjonale aktører i disse landene og i det internasjonale samfunn.

Utenriksstasjonene skal involveres i arbeidet med å spre informasjon om menneskehandel og informere om muligheter for lovlig migrasjon. Det skal utarbeides informasjonsmateriell om farene forbundet med menneskehandel og arbeidet mot menneskehandel, som kan brukes ved aktuelle norske utestasjoner. Dette skal være materiell som både er til bruk for ambassadepersonellet selv, til bruk overfor ambassadens publikum og overfor lokale organisasjoner. Informasjonsmateriell til kvinner i risikoområder skal ferdigstilles innen november 2004.

Tiltak 11: Kjønnsperspektiv i næringsutvikling (NHD, UD)

Nærings- og handelsdepartementet har fokusert på næringslivets ansvar gjennom informasjonstiltak til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Garanti Instituttet for Eksportkreditt, Eksportfinans ASA, Norsk Prosjekteksportfond og de heleide statlige selskapene Kings Bay AS, A/S Bjørnøen og Electronic Chart Centre AS, hvor departementet oppfordrer til at det tas hensyn til kjønnsperspektivet i næringsaktiviteter og investeringer i utlandet.

Tiltak 12: Bilateralt og multilateralt samarbeid om utsatte barn (BFD, UD)

Barne- og familiedepartementet retter fokus mot barn gjennom norsk deltakelse i Østersjørådets barnegruppe (WGCC) og regionale aktiviteter knyttet til samarbeidet om utsatte barn i regionen. I regi av Østersjørådets barnegruppe er det opprettet et IT-nettverk (The Child Centre) som i hovedsak er et IT- samarbeid om barn i risikosituasjoner mellom medlemsstatene i Østersjørådet. Aktuelle fagfolk og fagmiljøer er knyttet til dette nettverket, der faglige diskusjoner om målgruppen utsatte barn gjennomføres mellom landene.

Østersjørådet har vedtatt en plan som fokuserer på mindreårige som krysser landegrensene, inkludert barn som er utsatt for menneskehandel. I dette arbeidet deltar også representanter for Hviterussland, Ukraina og Moldova i tillegg til de 11 landene i WGCC. Det er utnevnt en nasjonal kontaktperson med ansvar for blant annet barn og unge utsatt for menneskehandel i hvert av landene, og det er ansatt et regionalt kontaktpunkt ved WGCC-sekretariatet i Stockholm. Barne- og familiedepartementet vil følge opp det regionale samarbeidet i regi av Østersjørådet med spesiell vekt på å videreutvikle nettverk og kontakt mellom fagmiljøer på området.

Internasjonalt har Utenriksdepartementet satset på særlig oppfølging av barn som er ofre for menneskehandel. Av prosjektene i 2003 var over 11 millioner norske kroner bevilget til tiltak direkte rettet mot barn i Sørøst-Europa, i Romania, Bangladesh, Sri Lanka, Nepal, Zimbabwe og Etiopia. I Bangladesh har Norge inngått et omfattende samarbeid med myndighetene for å bekjempe handel med barn. Programmet innebærer kapasitetsbygging, opplysningsarbeid og rehabilitering. Denne formen for brede programavtaler med et annet lands myndigheter er relativt nytt når det gjelder menneskehandel. I internasjonal sammenheng vil UD og NORAD fortsette å prioritere arbeid mot menneskehandel, med spesielt fokus på prosjekter rettet mot barn.