4 Regjeringen vil styrke arbeidet for å avdekke og straffeforfølge i saker der kvinner og barn har vært offer for menneskehandel, med særlig vekt på å slå ned på internasjonal organisert kriminalitet

Menneskehandel regnes som den tredje største illegale økonomien i verden etter handel med våpen og narkotika. Det er flere typer kriminelle nettverk som opererer på dette området. Nettverkene varierer fra løse forbindelser mellom et lite antall personer til store organisasjoner som involvere hundretallspersoner i opprinnelsesland, transittland og mottakerland.

Kriminelle bruker ulike metoder for å rekruttere, transportere og organisere handelen med kvinner og barn. Å avdekke og straffeforfølge denne typen kriminalitet er en stor utfordring som krever systematisk arbeid og store ressurser til etterretning, analyse, etterforskning, påtalemessigbehandling og iretteføring.

Handlingsplanen inneholder fem tiltak (tiltak 17-20) for å styrke arbeidet med å avdekke og straffeforfølge enkeltsaker, samt å slå ned på organisert kriminalitet. Justisdepartementet er hovedansvarlig for fire tiltak, og delansvarlig for det siste tiltaket som Utenriksdepartementet er hovedansvarlig for. Politidirektoratet har i oppgave å operasjonalisere og sikre gjennomføringen av tiltakene 18a, 18c og 19 i politidistriktene

4.1 Status juni 2004

Politiet har forsterket sin innsats for å bekjempe handel med kvinner og hallikvirksomhet. Per i dag er flere saker under opprulling. Det er tatt ut siktelse mot flere personer i forskjellige politidistrikt.

Tiltak 17: Straffebud mot menneskehandel (JD)

Justisdepartementet har utarbeidet et eget straffebud mot menneskehandel, som korresponderer med definisjonen i Palermo-protokollen. Straffebudet trådte i kraft 4. juli 2003. Strafferammen er 10 år. Straffebudet i straffelovens § 224 finnes i Ot.prp. nr 62 (2002-2003).

Protokoll til CATOC om menneskehandel (ikke eget tiltak, følger av 17)

FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet (CATOC) med protokoller, deriblant protokollen for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, ble ratifisert av Norge den 23. september 2003. Konvensjonen trådte i kraft 29. september, og protokollen mot menneskehandel trådte i kraft 23. desember 2003. Protokollens anbefalinger og pålegg gjennomføres gjennom iverksettingen av handlingsplanen mot handel med kvinner og barn. Samtykke til ratifikasjon finnes i St.prp. nr 58 (2002-2003).

Tiltak 18a: Kartlegging og analyse (JD)

Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) har ansvar for et nasjonalt prosjekt som kartlegger nettverkene som organiserer menneskehandel og profitten som genereres. Kartleggingen bidrar til utarbeidelse av strategiske analyser som iverksetter målrettet etterforskning mot bakmenn i berørte politidistrikt. Prosjektet startet i januar 2004.

Tiltak 18c: Etterforskning og straffeforfølging (JD)

Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) har satt fokus på menneskehandel. ROK har gitt midler til etterforskning og straffeforfølging. Flere politidistrikt har saker under etterforskning og det er opprettet straffesaker. Ofrene har vært av utenlandsk opprinnelse og det er avdekket internasjonale forgreininger. Politiet har samarbeidet godt med myndigheter i de land som er involverte. En utfordring er at dette er svært krevende saker med lang etterforskningstid med vekt på tillitsoppbygging i forhold til offeret.

Tiltak 19: Kompetansehevingstiltak for politiet (JD)

Politiets håndtering av saker knyttet til menneskehandel er av avgjørende betyding for identifisering av ofre og staffeforfølging av bakmenn. Politiet har organisert flere seminarer hvor fokus har vært å bedre innsikt i offerets situasjon, internasjonal og nasjonal lovgivning og metodebruk. Politidirektoratet har laget et tiltakskort til bruk for førstelinjen i politiet for behandling av saker vedrørende handel med kvinner og barn. En håndbok om etterforskning av menneskehandel er under utarbeidelse og vil ferdigstilles innen høsten 2004.

Tiltak 20: Bilaterale og multilaterale justis- og politiprosjekter (UD og JD)

Norge deltar og bidrar i flere internasjonale fora for politi- og justissamarbeid som har satt menneskehandel på dagsorden. Dette gjelder også OSSE, Europol, Eurojust, Stabilitetspakten i Sørøst-Europa og ikke minst Interpol, hvor Politidirektoratet leder arbeidsgruppen mot handel med kvinner. Norge har politisamarbeid med de nordiske landene, de Baltiske statene og Barentsregionen. Innenfor disse rammene etableres og utvikles ulike multilaterale og bilaterale samarbeidsprosjekter. UD finansierer prosjekter for bevisstgjøring og kompetanseheving for politi- og justismyndigheter i Makedonia, Serbia og Montenegro.

Informasjon om internasjonalt justis- og politisamarbeid kan finnes på følgende nettsider.

Interpol
POD
Europol
Eurojust
OSSE
Stabilitetspakten