Valg til Sametinget skal holdes samtidig med stortingsvalget. Gjennomføringen av sametingsvalget er regulert av lov av 12. juni 1987 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) og forskrift om valg til Sametinget (sametingsvalgforskriften), fastsatt ved kgl.res. 10. desember 2004. 

Regelverket for sametingsvalget avviker på en del punkter fra det regelverket som gjelder for stortingsvalget, selv om en har lagt vekt på at reglene så vidt mulig skal være de samme. De viktigste særreglene for sametingsvalget vil bli omtalt nedenfor. Fremstillingen her er kun en kort gjennomgang av regelverket. Sameloven og sametingsvalgforskriften må leses ved siden av.   

Ved sametingsvalget er landet delt inn i 13 valgkretser, jf. sameloven 2-4.

Det skal velges tre representanter fra hvert valgdistrikt. I tillegg skal det velges fire utjevningsrepresentanter. Disse skal velges fra de fire valgkretsene der det er avgitt flest godkjente stemmer til sametingsvalget.  

Stemmerett ved sametingsvalget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg, og som på valgdagen står innført i samemanntallet, jf. sameloven § 2-5. Stemmerettsreglene innebærer at samer som ikke er norske statsborgere har stemmerett dersom de oppfyller vilkårene i valgloven § 2-2 annet ledd.

Bestemmelsene om manntallsføringen finnes i sameloven § 2-6 og sametingsvalgforskriftens kapittel 2.

Sametinget forestår manntallsføringen ved sametingsvalget. Sametinget lar utarbeide samemanntall og sender det til samevalgstyrene så snart det lar seg gjøre etter 31. mai.

Sametinget skal senest 30. april kunngjøre at de som anser seg stemmeberettigede – og som ikke allerede står i samemanntallet – kan sende begjæring om å bli innført i samemanntallet. Begjæringen skal sendes til Sametinget innen 31. mai.

Samemanntallet skal føres kommunevis. Til grunn legges folkeregisteret i kommunen, samemanntallet ved valget 2003 og de begjæringer om innføring/strykning som er kommet inn til Sametinget senest 31. mai i år.

Samevalgstyret skal legge samemanntallet ut til offentlig gjennomsyn så snart det lar seg gjøre. Manntallet skal ligge ute til valgdagen. Samevalgstyret kunngjør tid og sted for utleggingen. Kunngjøringen kan sløyfes dersom det ikke er registrert noen personer i samemanntallet. I kommuner der lokale forhold tilser det, kan kunngjøringen skje i form av direkte melding til hver enkelt som er innført i samemanntallet.

Sametinget skal i tiden frem til valgdagen oppdatere samemanntallet så lenge det er praktisk mulig, jf. sametingsvalgforskriften § 9 (2).

Sametinget sørger for at det blir utstedt valgkort til alle som er innført i samemanntallet og som har bostedsadresse innenriks (med unntak av Svalbard og Jan Mayen), jf. sametingsvalg­forskriften § 13.

Jf. sameloven §§ 2-7 og 2-8 og sametingsvalgforskriften kapittel 3.

Alle som er innført i samemanntallet er valgbare og pliktige til å motta valget dersom de ikke er utelukket eller fritatt.

Utelukket fra valg til Sametinget er ansatte ved Sametingets administrasjon, og som innehar stillingen på valgdagen.

Rett til å kreve fritak har bl.a. personer som er medlemmer av en organisasjon registrert hos Sametinget når vedkommende er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke utgår fra organisasjonen. 

I hver kommune skal det være et samevalgstyre, jf. sametingsvalgforskriften § 17. Kommunestyret velger selv samevalgstyret. Kommunestyret kan bestemme at valgstyret som fungerer ved stortingsvalget, også skal være samevalgstyre.

Stemmestyrene som oppnevnes i medhold at valgloven, skal også fungere ved stemmegivningen til sametingsvalget.

Sametinget skal oppnevne en valgnemnd på minimum fem medlemmer med varamedlemmer, jf. sametingsvalgforskriften § 18. Valgnemnda har ansvaret for å forberede og avvikle valget. Dette innebærer:

• Behandle og godkjenne innkomne listeforslag
• Sørge for trykking av stemmesedler til sametingsvalget og distribusjon av disse til kommunene
• Foreta fordeling av utjevningsmandatene
• Kåre utjevningsrepresentantene og vararepresentantene
• Utferdige fullmakter for de valgte representantene og vararepresentantene

Sametingsvalgforskriften kapittel 5 inneholder bestemmelser om registrering av samepolitiske organisasjoner.

En organisasjon (et parti, en gruppe eller lignende) kan søke Sametinget om å bli registrert med et bestemt navn. Registreringen innebærer at organisasjonen vil få enerett til å stille valglister til sametingsvalget under det registrerte navnet.

En søknad om registrering må være journalført hos Sametinget senest 2. januar i valgåret for å ha virkning ved valget. En søknad må være vedlagt underskrift fra minst 200 personer med stemmerett ved sametingsvalget om at de ønsker organisasjonen registrert.

Se sametingsvalgforskriften kapittel 6.

Sametinget skal senest 28. februar i valgåret kunngjøre en oppfordring til de stemmeberettigede om å sende inn forslag til valglister.

Listeforslag skal leveres til Sametinget. Innleveringsfristen er 31. mars. Et listeforslag må inneholde navn på minst ni personer som er valgbare i vedkommende valgkrets. I tillegg kan forslaget inneholde inntil seks andre navn.

Sametinget har bestemt at hvert kjønn skal være representert med minst 40 % blant de foreslåtte kandidatene på hver liste.

Et listeforslag må – som utgangspunkt – være underskrevet av minst femten personer som er innført i samemanntall i valgkretsen.  Utgår listeforslaget fra

1. en organisasjon som er registrert hos Sametinget, og som ved forrige valg fikk minst 30 stemmer i en valgkrets, eller minst 200 stemmer på landsbasis, eller
2. en organisasjon som er blitt registrert hos Sametinget siden forrige valg, er det imidlertid nok at listeforslaget er underskrevet av minst to av styremedlemmene i organisasjonens lokalavdeling i valgkretsen. 

Sametingets valgnemnd avgjør om listeforslagene skal godkjennes og kunngjør overskriftene på de offisielle valglistene. Valgnemndas vedtak kan påklages til

Sametinget innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene.

Sametingets valgnemnd sørger for at det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister i alle valgkretser før forhåndsstemmegivningen tar til innenriks.

Stemmesedlene til sametingsvalget skal være blå.

Ved sametingsvalget er det ikke adgang for velgerne til å gjøre endringer på stemmesedlene. Opplysning om dette skal trykkes på stemmesedlene. 

Se sametingsvalgforskriften kapittel 8.

Forhåndsstemmegivningen foregår på de samme stedene som forhåndsstemmegivningen til stortingsvalget, og i samme tidsperiode. Velgeren trenger ikke avgi forhåndsstemme til begge valg samtidig.

Ved forhåndsstemmegivning innenriks skal det benyttes valgkort. Sametinget sørger for at alle som er innført i samemanntallet får tilsendt valgkort, jf. punkt 3.3 foran. Har velgeren ikke med seg valgkort ved forhåndsstemmegivningen, skal stemmemottakeren skrive ut valgkortet. Valgkortet skal fylles ut slik at det er mulig entydig å identifisere velgeren ut fra de opplysningene som finnes på kortet. stemmemottakere skal påføre valgkortet opplysning om tid og sted for forhåndsstemmegivningen, samt signere på valgkortet. Opplysningene som identifiserer velgeren – med unntak av fødselsnummer – skal være synlige i vinduet på omslagskonvolutten.

Dersom en velger har søkt valgstyret om å få avgi forhåndsstemme til stortingsvalget der han/hun oppholder seg (ambulerende stemmemottaking), skal denne søknaden også anses å gjelde sametingsvalget. Velgeren trenger ikke søke særskilt for dette valget. Lederen av valgstyret skal søke for at samevalgstyrets leder får kopi av innkomne søknader, dersom disse to vervene ikke innehas av samme person.  

Se sametingsvalgforskriften kapittel 9.

Stemmegivningen til sametingsvalget holdes på samme tid og – som utgangspunkt – på samme sted som stemmegivningen til stortingsvalget. De to stemmegivningene holdes klart atskilt.

Dersom lokale forhold tilsier det, kan valgstyret – i samråd med samevalgstyret – bestemme at stemmegivningen til sametingsvalget bare skal foregå ved et begrenset antall stemmesteder i kommunen. Velgere som måtte møte opp ved andre stemmesteder, skal henvises til disse stedene.

Samevalgstyret skal kunngjøre tid og sted for stemmegivningen. Dersom det er hensiktsmessig sett ut fra lokale forhold, kan samevalgstyret sløyfe kunngjøringen, og i stedet underrette velgerne ved direkte meddelelse til hver enkelt velger, for eksempel i form av brev.

Ved stemmegivningen til sametingsvalget skal det – i motsetning til hva som gjelder for stortingsvalget – brukes stemmeseddelkonvolutt. Dette for å ivareta prinsippet om hemmelig valg i kommuner der det er svært få personer innført i samemanntallet. Stemmesedlene til sametingsvalget skal ikke stemples.

Se sametingsvalgforskriften kapittel 10.

Samevalgstyret avgjør om forhåndsstemmegivninger skal godkjennes, ut fra de opplysninger som fremkommer av valgkort og omslagskonvolutter. Videre avgjøres om stemmegivninger avgitt på valgtinget skal godkjennes. Disse stemmegivningene anses godkjent når det er krysset i samemanntallet for velgerens navn – enten på valgtinget eller i forbindelse med samevalgstyrets behandling av stemmegivninger som måtte være lagt til side av forskjellige årsaker.

Når en forhåndsstemmegivning er godkjent, skal omslagskonvolutten åpnes av to personer.

Forhåndsstemmegivninger og valgtingsstemmer skal ikke telles opp i den enkelte kommune. Stemmeseddelkonvoluttene skal uåpnet sendes til samevalgstyret i den kommunen som er utpekt til å foreta opptelling og valgoppgjør for hele valgkretsen (opptellingsvalgstyret). Hvilke kommuner som har ansvar for opptelling og valgoppgjør fremgår av sametingsvalgforskriften § 62.

Samevalgstyrene skal sørge for at følgende materiell sendes til opptellingsvalgstyrene:

• Alle innkomne stemmegivninger, både forhånds- og valgtingsstemmegivninger. Stemmeseddelkonvoluttene sendes uåpnet.
• Alle innkomne valgkort og omslagskonvolutter fra forhåndsstemmegivningene
• Bekreftet utskrift av samevalgstyrets protokoll og
• Kopi av innkomne klager

Materiellet skal være sendt fra samevalgstyret senest kl. 15 onsdagen etter valgdagen.

Se sametingsvalgforskriften kapittel 10 og 11.

Opptellingsvalgstyret sørger for opptelling av samtlige stemmesedler fra alle kommunene i valgkretsen. Stemmesedlene skal telles opp i to omganger – en foreløpig (grovtellingen) og en endelig opptelling (fintellingen). Forhåndsstemmesedler og valgtingsstemmesedler skal telles opp hvem for seg.

En finner hver listes stemmetall ved å telle hvor mange stemmesedler som er avgitt for listen. Dette gjelder både foreløpig og endelig opptelling.

Tvilsomme stemmesedler holdes utenfor den foreløpige opptellingen. Hvorvidt disse sedlene skal godkjennes eller ikke, avgjøres i forbindelse med den endelige opptellingen. Som nevnt foran under punkt 8, er det ikke adgang til å foreta endringer på stemmesedlene til sametingsvalget. Har velgeren gjort slike endringer, fører ikke det til at stemmeseddelen skal forkastes. Endringene anses uskrevet, og stemmeseddelen behandles som en ”ren” seddel.

Opptellingsvalgstyret fordeler valgkretsens mandater på grunnlag av St. Laguës modifiserte metode. Hver listes stemmetall divideres med 1,4 – 3 – 5. Valgkretsens mandater fordeles til de listene som har de tre største kvotienter, i rekkefølge etter kvotientenes størrelse. Har flere liste samme kvotient, tilfaller mandatet den som har fått flest stemmer. Har de samme stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste mandatet tilfaller.   

Når det er avgjort hvilke lister som får mandatene, foretas kandidatkåringen. Dette foregår på følgende måte: Skal listen ha én representant, kåres kandidat nr. 1 på listen. Skal listen ha to representanter, kåres kandidat nr. 1 som representant nr. 1 og kandidat nr. 2 som representant nr. 2. Tilsvarende dersom alle tre mandatene skulle tilfalle samme listen.

Når opptellingen av stemmesedlene og valgoppgjøret er avsluttet, skal lederen av opptellingsvalgstyret sørge for å protokollere følgende:

• Stemmetallene for hver valgliste
• Opplysninger om hvordan stemmesedlene fordeler seg på forhåndsstemmer og stemmer avgitt på valgdagen
• Beregning av det antall mandater som tilfaller hver liste, og
• Hvem som er kåret til representanter og vararepresentanter

Deretter skal en omgående sende til Sametingets valgnemnd:

• Bekreftet avskrift av det som er bokført i anledning valget, og
• Innkomne klager og anmerkninger i forbindelse med gjennomføringen av valget.

Se sametingsvalgforskriften §§ 71 – 72.

Sametingets valgnemnd skal foreta fordeling av utjevningsrepresentantene. Disse representantene fordeles til de listene som ifølge St. Laguës modifiserte metode har den fjerde største kvotienten i de fire valgkretsene med flest godkjente stemmer. En valgliste kan få et utjevningsmandat selv om den har fått et ordinært mandat i vedkommende valgkrets. Det avgjørende er om den oppnår den fjerde største kvotienten.

Valgnemnda utpeker de kandidatene som skal ha utjevningsrepresentantplassene. Her ser man bort fra de som måtte være valgt som representanter gjennom de kretsvise valgoppgjørene.

Valgnemnda utferdiger fullmakt for samtlige representanter og vararepresentanter. For vararepresentantene skal det angis hvilke representanter de i tilfelle skal erstatte. Fullmakten skal legges frem for Sametinget til godkjenning.

Se sametingsvalgforskriften kapittel 13.

Alle som har stemmerett ved sametingsvalget, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsene og gjennomføringen av valget i vedkommende valgkrets. Den som ikke er blitt innført i samemanntallet, har klagerett dersom det gjelder spørsmål om innføring i samemanntall eller retten til å avgi stemme

Klagefristen er sju dager etter valget eller, dersom det gjelder klager over opptellingsvalgstyrenes valgoppgjør, sju dager etter at valgoppgjøret foreligger.

Sametinget er klageinstans. Klagen skal være skriftlig og fremsettes overfor samevalgstyret i kommunen, opptellingsvalgstyret i kretsen eller Sametingets administrasjon.

Det nyvalgte Sametinget tar stilling til om valget er gyldig.