Den norske valgordningen i hovedtrekk – sammendrag

Den norske valgordningen er basert på prinsippene om direkte valg og forholdstallsvalg i flermannskretser. Direkte valg innebærer at vel­gerne stemmer direkte på representanter for valgdis­triktet ved å gi sin stemme til en valgliste. Forholdsvalg betyr at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valgene.

Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikt som tilsvarer fylkene, inkludert Oslo kommune som er eget fylke. Det skal velges 169 representanter til Stortinget. Representantene fordeles mellom valgdistriktene etter fylkets areal og antall innbyggere. Nitten mandater – ett mandat fra hvert fylke – velges som utjevningsmandater.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting. Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets. Regelverket for hvor mange representanter som skal velges, fremgår av kommuneloven. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumstall i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket.

Valgperioden er fire år for alle valg. Valg av kommunestyrer og fylkesting avvikles samtidig og holdes midtveis i stortingsperioden. Valgdagen fastsettes av Kongen til en mandag i september, vanligvis i løpet av de to første ukene av måneden.

Grunnloven har en del grunnleggende bestemmelser om stortingsvalg. De nærmere regler om gjennomføringen av valg, både til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer, er samlet i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). Det er også fastsatt en forskrift som gir nærmere bestemmelser på enkelte områder.

Stemmerettsalderen er 18 år og må være nådd innen utgangen av valgåret.

Ved stortingsvalg har bare norske statsborgere stemmerett. Ved kommunestyre‑ og fylkestingsvalg har også nordiske statsborgere stemmerett dersom de ble registrert som bosatt i Norge senest 31. mai i valgåret. Andre utenlandske statsborgere har stemmerett dersom de har vært registrert som bosatt i landet sammenhengende de siste tre årene før valgdagen.

Alle som skal stemme, må være innført i en kommunes manntall. Manntallet er fortegnelsen over alle personer i kommunen som har med stemmerett ved valget. Bosettingsadressen den 31. mai i valgåret er avgjørende for hvor man blir manntallsført.

Utgangspunktet er at alle som har stemmerett ved et valg, også kan velges og er forpliktet til å ta i mot valg. Enkelte personer er imidlertid utelukket fra valg på bakgrunn av at de innehar offentlige posisjoner/stillinger som av prinsipielle grunner ikke bør kombineres med verv som folkevalgt. Det er adgang til å søke fritak fra valg på nærmere bestemte vilkår.

Ved alle valg er det kommunen som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen. I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret. Valgstyret har ansvaret for gjennomføring av valget i kommunen. Dersom det skal foregå stemmegivning på flere steder i kommunen, skal gjennomføringen av valget på hvert sted ledes av et stemmestyre.

Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal det i hvert fylke være et fylkesvalgstyre som har ansvaret for å gjennomføre valgoppgjøret på fylkesnivå, det vil si samlet for alle kommunene i fylket.

Ved stortingsvalg skal det velges et riksvalgstyre på minst 5 medlemmer. Riksvalgstyret har oppgaven med å fordele de 19 utjevningsmandatene, samt å behandle klager.

Både registrerte politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valg. Fremgangsmåten er at de utarbeider forslag til valgliste, som så skal godkjennes av valgmyndighetene. Listeforslaget må være kommet inn til valgmyndighetene innen den 31. mars i valgåret. Det skal inneholde navnet på de kandidatene som stiller til valg for partiet/gruppen. Forslagsstillere som ikke er registrert politisk parti med en viss oppslutning ved stortingsvalg, må dokumentere folkelig oppslutning i form av et visst antall underskrifter til støtte for listeforslaget.

Listeforslaget danner utgangspunktet for det som blir partiets/gruppens stemmeseddel. Det er gitt detaljerte regler om hvordan stemmesedlene skal se ut.

Valgstyret bestemmer hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i og kunngjør når og hvor stemmegivningen foregår på valgdagen. Kommunen kan fastsette at det skal holdes valg også på søndagen før den offisielle valgdagen. Alle stemmelokaler skal stenges senest kl. 20 på valgdagen.

Stemmegivningen på valgdagen foregår vanligvis på følgende måte:

• Velgeren går til et stemmeavlukke og tar den eller de stemmesedlene vedkommende ønsker å bruke.
• Velgeren gjør eventuelle endringer ved kandidatenes navn og bretter stemmeseddelen(-ene) sammen.
• Stemmeseddelen(-ene) stemples av en valgfunksjonær før de legges i valgurnen.
• Alle velgere som kommer for å stemme, skal krysses av i manntallet. Manntallsavkryssingen må skje før velgeren legger stemmesedlene i urnen.

Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan velgerne påvirke hvilke av kandidatene som skal bli valgt gjennom å gi personstemmer. De kan gi personstemme til så mange av kandidatene på listen de vil. Dette gjøres ved å sette et merke i en rute ved siden av kandidatnavnet. Ved kommunestyrevalg er det også adgang til å gi personstemme til kandidater på andre lister. Dette gjøres ved å føre det/de aktuelle kandidatnavnene opp i et eget felt på stemmeseddelen. Ved stortingsvalg kan velgerne omnummerere rekkefølgen på kandidatene på listen ved å sette nye nummer foran kandidatnavnet eller stryke navn ved å sette et merke i en rute til høyre for kandidatnavnet.

Velgere som ønsker det, kan avgi forhåndsstemme. Forhåndsstemmegivningen innenriks starter 10. august og varer frem til siste fredagen før valgdagen. Det er kommunene som er ansvarlig for å ta i mot forhåndsstemmer. Valgstyret bestemmer hvor forhåndsstemmegivningen skal foregå, typisk rådhuset, servicesenteret og liknende. Det er mulig å forhåndsstemme i hvilken som helst kommune, dvs. også andre steder enn der vedkommende bor. Stemmegivningen sendes i posten til velgerens hjemkommune.

Velgere som bor i utlandet, eller som oppholder seg i utlandet på valgdagen, kan forhåndsstemme fra 1. juli. Forhåndsstemmer utenriks avgis som hovedregel til en stemmemottaker på en utenriksstasjon. Dersom det ikke er mulig å oppsøke en stemmemottaker, er det adgang til å ordne stemmegivningen på egen hånd og stemme ved brevpost.

Valgstyret er ansvarlig for all opptelling av stemmesedler i kommunen og bestemmer hvordan opptellingen skal foregå. Den skal foregå i to omganger; en foreløpig og en endelig opptelling. Alle stemmesedler telles altså minst to ganger. Ved kommunestyrevalg gjennomføres valgoppgjøret av valgstyret. Ved fylkestingsvalg og stortingsvalg er det fylkesvalgstyret som foretar oppgjøret.

Valgoppgjøret gjennomføres i to runder. Først undersøkes hvor mange representanter den enkelte liste skal få (mandatfordelingen). Deretter utpekes kandidatene fra de enkelte listene (kandidatkåringen).

Mandatfordelingen er basert på fordeling i forhold til stemmetallet til hver enkelt valgliste. Ved alle typer valg foretas beregningen på grunnlag av St. Laguës modifiserte metode (deletallsrekke 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 osv.).

Ved stortingsvalg holdes ett av mandatene i hvert fylke utenom fylkesvalgstyrets oppgjør. Dette mandatet fordeles av riksvalgstyret som utjevningsmandat.

Kandidatkåringen foregår ulikt avhengig av hva slags valg det gjelder. Ved kommunestyrevalg kan partiet gi et visst antall av kandidatene på listen et stemmetillegg. Stemmetillegget tilsvarer 25% av listens stemmetall. Sammen med personstemmene fra velgerne utgjør det grunnlaget for kandidatkåringen. Ved fylkestingsvalg er personstemmene fra velgerne avgjørende for kandidater som har fått personstemme fra minst 8 prosent av partiets velgere. For øvrig kåres kandidatene etter rekkefølgen på listen. Ved stortingsvalg har velgernes endringer på listen i praksis ikke innvirkning på kandidatkåringen. Kandidatene kåres i den rekkefølgen de står på listen.

Alle som har stemmerett ved valget, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget i det fylket/den kommunen vedkommende er manntallsført. Klagen må fremmes innen sju dager etter valgdagen.

Klage over valgoppgjøret må den fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret er godkjent i henholdsvis kommunestyret og fylkestinget. Ved stortingsvalg må klage over fylkesvalgstyrets oppgjør fremsettes innen sju dager etter at valgoppgjøret foreligger.

Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg er departementet klageinstans. Departementets vedtak i klagesaker er endelige, og kan ikke bringes inn for domstolene til overprøving.

Ved stortingsvalg er Stortinget selv klageinstans når det gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme. For andre klager er riksvalgstyret klageinstans.

Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg skal valgoppgjøret godkjennes av det nyvalgte kommunestyret/fylkestinget. Er det begått feil som ikke kan rettes og som har betydning for mandatfordelingen, skal valget kjennes ugyldig. I så fall sendes melding til departementet, som påbyr omvalg. Ved fylkestingsvalg kan departementet i særlige tilfeller påby omvalg i hele fylket, selv om feilen ikke gjelder alle kommunene i fylket.

Ved stortingsvalg er det Stortinget selv som godkjenner valget og som påbyr omvalg dersom valget kjennes ugyldig.