Gjerderett og beiterett

Landbruks- og matdepartementet har hvert år mange spørsmål knyttet til gjerderett og beiterett. Det er derfor utarbeidet en enkel innføring i de sentrale bestemmelsene på dette området, nemlig gjerdeloven og beiteloven.

Innhold:

I. Innledning

Rettsreglene om beitespørsmål og gjerdehold, bygger for en stor del på lokale sedvaner og avtaler. Slike sedvaner og avtaler kan være gamle og uklare eller på andre måter fremstå som vanskelig tilgjengelige. Det er derfor nødvendig å skaffe fullstendig oversikt over reglene før det kan gis et endelig svar på hvordan det skal forholdes i det enkelte tilfelle. Som vanlig når det gjelder rettsspørsmål mellom private parter, er det bare domstolene som kan avgjøre spørsmål med endelig virkning overfor partene.

Det er viktig å ha klart for seg at beiterett og gjerderett er to forskjellige og selvstendige rettsområder. Når spørsmål knyttet til begge rettsområdene er behandlet i denne fremstillingen, har dette sin bakgrunn i at de ulike reglene ofte må ses i sammenheng for å få full oversikt.

Spørsmål som ikke er sedvane- eller avtaleregulert, kan løses ut fra beitelova og grannegjerdelova. Lovene har imidlertid en viss betydning også i disse tilfellene, særlig vedrørende muligheten for å få endret de avtale- eller sedvanebestemte forhold.

Denne fremstillingen skal først og fremst omhandle hovedreglene i gjerdeloven og beiteloven. En vil derfor i den videre fremstilling se bort fra avtaler, sedvaner og andre forhold som går foran loven.

II. Kort oversikt over lovene

Grannegjerdeloven¹ regulerer først og fremst retten til å ha og plikten til å holde gjerde mellom naboeiendommer (det vil si eiendommer som har felles grense). Grannegjerdeloven gjelder også inne på en enkelt eiendom når en annen enn eieren har beiterett på eiendommen².

Beiteloven³ fastslår først og fremst husdyrinnehavers ansvar (vokteplikten). Loven regulerer imidlertid ikke hvem som har beiterett hvor.

III. Enkel innføring i grannegjerdeloven

1. Hovedregel

Det kan i utgangspunktet fritt avtales⁴ hvilken gjerdeordning som skal gjelde, herunder hvor gjerdet skal gå, hvem som skal vedlikeholde og hvordan kostnadene skal fordeles. Enkelte lovregler setter imidlertid grenser for hva som kan avtales⁵.

Avtale om gjerdeordning kan sies opp etter minst 10 år eller når forholdene har endret seg vesentlig⁶.

Det er i praksis først ved uenighet om gjerdeholdet at grannegjerdeloven kommer til anvendelse. Men som nevnt innledningsvis gjelder ikke loven dersom eksempelvis lokal sedvane, hevd eller alders tids bruk bestemmer en annen gjerdeordning⁷.

2. Retten til å sette opp eller holde gjerde

Enhver har rett til å sette opp eller opprettholde gjerde mot naboeiendom dersom han betaler det selv⁸.

Det er likevel ufravikelige krav at:

• Gjerdet ikke må være farlig for folk eller husdyr⁹.
• Det ikke må legges slik at det gjemmer eller skader grensemerke¹⁰.

I tillegg er det visse ytterligere krav som kan fravikes etter avtale:

• Gjerdet skal være slik at det ikke er til unødvendig eller urimelig ulempe eller sjenanse for naboeiendom¹¹.
• Det skal settes i grenselinjen, med maksimalt 0,5 meters avvik¹², bortsett fra steingard fra før 5 mai 1961. Dersom det er særlig vanskelig eller dyrt å sette gjerdet i grensen, kan det settes utenfor mot erstatning til den som får det på sin grunn.

Dersom den ene av naboene ønsker et dyrere gjerde enn den andre er pliktig til å være med på, har han rett til dette mot å dekke merkostnadene¹³.

3. Plikten til å sette opp eller holde gjerde

For at det skal foreligge gjerdeplikt må to betingelser være oppfylt¹⁴.

3.1.

For det første må begge grunneierne ha nytte av gjerdet. Det vil si at fordelene må overstige ulempene for hver av grunneierne. Kostnadene ved oppføring og vedlikehold skal holdes utenfor ved denne vurderingen.

Grunneierens nytte av gjerdet kan være av rent økonomisk art. Eksempelvis bondens ønske om å forebygge erstatningskrav som følge av skade husdyrene hans gjør på naboeiendom, bedriftens ønske om å hindre at folk eller fe kommer inn på området til en virksomhet av farlig karakter (steinbrudd, kjemisk industri, forsvarets skarpskytingsfelt m.v.), eller beskyttelse av lagerplass¹⁵.

Det kan også foreligge en nytte som ikke er av økonomisk art. Eksempelvis ønsket om å holde uvedkommende bort fra en boligeiendom, hindre innsyn, forebygge at plenen blir tråkket opp av dyr med videre.

Dersom en av grunneierne ikke har nytte av gjerdet eller ulempene ved gjerdet overstiger nytten, har han ikke plikt til å delta i gjerdeholdet¹⁶.

3.2.

For det andre må det være klart at summen av nytten for begge eiendommene overstiger kostnadene. I motsatt fall er det ikke noen plikt til å delta i gjerdeholdet.

Nytten vil typisk overstige kostnadene når det er beitedyr på en eller begge sider av gjerdet, eller når hageeier eller næringsdrivende ønsker å holde uvedkommende borte. Det skal presiseres at hytteeier aldri kan kreve at utmarkseier setter opp gjerde mot hyttetomten, uten at dette er avtalt¹⁷.

3.3.

Et allerede eksisterende gjerde må ikke legges ned uten avtale, unntatt når vedlikeholdskostnadene er større enn den samlede nytten for begge eiendommene¹⁸. Dette gjelder likevel bare når begge naboene har vært deltagere i gjerdet, eller en av naboene har hatt gjerdeplikt alene¹⁹.

4. Kostnadene ved gjerdehold

Når det foreligger gjerdeplikt er den formelle hovedregelen at utgiftene skal deles likt mellom naboene²⁰. Dersom en likedeling vil være urimelig i forhold til den nytten hver av naboene har av gjerdet, kan fordelingen skje ved skjønn²¹.

5. Tilsidesettelse av gjerdeordning

Avtale eller andre særlige «rettstilhøve» som er til hinder for «ein rimeleg gjerdeskipnad», kan settes til side mot erstatning til den skadelidende part²². Dette gjelder også sedvane eller avtaleforhold som går foran gjerdelovens regler.

6. Gjerdeskjønn og tvangsfullbyrdelse

Tvist om nabogjerdespørsmål avgjøres av de ordinære domstoler ved gjerdeskjønn, med mindre annet er særskilt bestemt i lov²³.

Dersom en av partene ikke oppfyller sin forpliktelse, kan namsmannen la den andre utføre arbeidet på misligholderens kostnad²⁴.

IV. Enkel innføring i beiteloven

1. Husdyr

Beiteloven gjelder husdyr. Med husdyr forstås i denne sammenheng hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unntatt duer²⁵.

Det finnes ellers en egen lov om retten til å slippe hingster, okser, værer og geitebukker på beite. Den såkalte handyrloven går først og fremst ut på at det ikke er lov til å la hanndyr gå sammen med andres sauer, geiter, hopper eller kyr. Det vil imidlertid ikke bli gått nærmere inn på denne loven her.

2. Hovedregelen – ansvaret for egne husdyr

Innehaver av husdyr plikter å sørge for at dyrene ikke oppholder seg på steder hvor han ikke har rett til å la dem være – såkalt «vokteplikt»²⁶. Plikten gjelder også den som fører tilsyn med dyrene²⁷.

3. Brudd på vokteplikten

3.1

En annen side av vokteplikten er at eier eller innehaver av husdyr skal erstatte skade²⁸ som dyret har voldt på avling og eiendom²⁹. Det er uten betydning om eieren/husdyrpasseren har skyld i at dyret kom inn på området. Han er ansvarlig selv om fremmede har klippet hull i gjerdet eller gått fra en åpen grind³⁰.

Ansvaret etter beiteloven er begrenset til «skade som har sammenheng med dyrenes beiting på fremmed eiendom». Eksempelvis erstattes ikke skade på bil ved sammenstøt med husdyr på offentlig vei, i medhold av loven³¹. Videre kan erstatningsansvaret settes ned eller bortfalle helt dersom skadelidte ikke har gjort noe for å forhindre skaden³².

3.2

Den som har fått husdyr på sin grunn i strid med vokteplikten, kan ta dyret i forvaring³³. Tilbakeholdsretten varer til innsetteren har fått erstatning for skade på avling og eiendom, samt sikkerhet for de utgifter som innsettingen har medført³⁴. Dyret skal få forsvarlig stell.³⁵

Når dyret er tatt i forvaring skal eieren/innehaveren varsles så raskt som mulig og senest innen tre dager³⁶. I motsatt fall skal politiet varsles³⁷. Dersom innehaveren ikke finnes eller erstatning ikke betales, kan dyret etter nærmere vilkår kreves tvangssolgt gjennom namsmyndighetene.³⁸

3.3

Eieren eller innehaveren kan straffes med bøter dersom han forsettelig eller uaktsomt har vært årsak til at dyrene har kommet inn på et område hvor han ikke har lov til å la dem være³⁹.

Også utenforstående kan straffes dersom de er årsak til at dyrene kommer inn på et område hvor eieren eller innehaveren ikke har lov til å la dem være. Typiske eksempler på dette er fotturister som ikke lukker grinden etter seg, eller ved uvettig adferd jager dyrene gjennom et gjerde.

Ingen kan imidlertid straffes dersom det ulovlige området dyrene har kommet inn på ligger over barskoggrensen, jf bl § 16 annet ledd.

4. Beiterett

4.1

Beiteloven bestemmer ikke hvilke husdyr som kan beite hvor⁴⁰. Beiterett må derfor utledes på annet grunnlag og de vanligste skal kort nevnes her. Det presiseres at det også finnes andre grunnlag for beiterett.

• Det kan inngås avtale om beiterettigheter på fast eiendom⁴¹.
• Deling av eiendom (mest aktuelt for deling skjedd før jordloven av 1955)⁴².
• Hevd⁴³. Hevdstiden er 20 år dersom beitebruken har vist seg av en fast tilstelling; for eksempel gjerde, innsamlingskve eller lignende og 50 år dersom det ikke er faste tilstellinger i forbindelse med beitet⁴⁴.
• Alders tids bruk kan etter rettspraksis tenkes etter ca. 80 år⁴⁵.
• Rettspraksis stiller strenge krav for å godkjenne lokale sedvaner⁴⁶. Det stilles krav til at bruken har vært oppfattet som rettsutøvelse på begge sider, og ikke bare er tålt bruk.
• Almenningsberettigede har beiterett for dyr som kan vinterfôres.⁴⁷

4.2

Begrepet «streifbeiterett» ble lansert i 1980 ved et forsøk på revisjon⁴⁸ av gjerde- og beitelovgivningen. Det er senere påberopt av partene i en rekke rettssaker, og er dessuten fulgt opp i et nytt forsøk på revisjon⁴⁹ av lovene. Poenget med streifbeiteretten var at den skulle være et unntak fra vokteplikten, men at den likevel kunne begrenses ved gjerdehold.

Begrepet har imidlertid ikke et klart meningsinnhold⁵⁰. Dette fremstår som hovedgrunnen til at Høyesterett foreløpig har avvist å statuere noen rett på grunnlag av begrepet⁵¹.

5. Begrensning av beiterett

Dersom det er «mykje om å gjera» kan kommunen forsøke å legge til rette for beitefri områder i skogsmark, eksempelvis ved avtaler mellom grunneierne⁵². Det skal i den forbindelse søkes å overføre beitingen til inngjerdede områder, eventuelt avtale at den aktuelle beiteretten ikke skal benyttes mot erstatning⁵³.

Dersom frivillig avtale mellom partene ikke oppnås, kan Landbruks- og matdepartementet etter forslag fra kommunen forby all beiting eller beiting med nærmere bestemte husdyr og i nærmere bestemte skogsområder innen tidsrommet 1. oktober – 24. juni⁵⁴. Departementet kan videre bestemme fortrinnsrett til beiting på nærmere bestemte utmarksområder, eksempelvis for enkelte typer beitedyr eller slik at nærmere bestemte gårdbrukere har hver sine perioder med beiting.

Landbruks- og matdepartementet kan videre forby beiting hele eller deler av året på et eller flere bestemte områder og med noen eller alle slags husdyr⁵⁵. Den som rammes av et slikt forbud kan kreve⁵⁶ å få retten sin avløst etter jordskifteloven. Til erstatning har han krav på kulturbeite, mark som er egnet til kulturbeite, rett i fellesseter, andre beitetiltak eller penger til istandsetting av beite eller nødvendige anlegg⁵⁷.

Det er ellers ikke adgang til å opprette ny beiterett for geit i skogsmark⁵⁸.

6. Forskrifter om merking, sanking og slipping av dyr på beite

Landbruks- og matdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om merking og slipping av beitedyr, samt om felles sanking⁵⁹.

28. juni 2001