Genteknologi

Norge fører en restriktiv politikk på genteknologifeltet, der etikk og trygghet for miljø og helse står sentralt.

Genteknologiens råvarer, genene, finner vi i klodens overveldende mangfold av liv. Forståelsen for å bevare mangfoldet er økende, men tapet av mangfold er alarmerende, samtidig som kappløpet for å sikre seg retten til å eie livet øker.

Nordisk genbank for husdyr (NGH) har utviklet en database for registrering av enkeltdyr av truete husdyrraser. Bildet viser nordlandsfe.  Foto: Samfoto

Vern, bærekraftig bruk og retteferdig fordeling av de biologiske ressursene er satt på dagsordenen i FNs konvensjon om biologisk mangfold (biokonvensjonen)

Formål og risiko

• Formål og nytte ved genmodifisering
• Risiko ved genmodifisering

Norsk politikk

• Begrunnelse for de norske forbudene mot omsetning av EU-godkjente genmodifiserte organismer
• Oversikt over genmodifiserte organismer som er søkt omsatt i EU/EØS-området

Dyrking og omsetning

• Kommersiell dyrking og handel med GMO
• Forsøksutsetting av GMO
• Omsetning av genmodifiserte organismer

Regelverk og lenker

• Regelverk
• Internasjonale avtaler
• Nyttige lenker

Kontakt

• Ansvarlig avdeling i departementet
• Saksforberedende etat

Underholdning

• Lag dine egne genmodifiserte dyr

Regelverk (lover, forskrifter og retningslinjer):

• Lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven)
• Gjeldende norsk rett for omsetning av genmodifiserte produkter
• Forskrift om innesluttet bruk av GMO
• Innesluttet bruk av GMO (Sosial- og helsedirektoratet)

Internasjonale avtaler:

• Konvensjonen om biologisk mangfold Konvensjonen er den første globale avtale som omfatter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Pr. november 2004 er avtalen ratifisert av 188 land. Avtalen regulerer også tilgangen til genetiske ressurser og omfatter tiltak for en rettferdig fordeling av godene ved bruk av biologiske ressurser.

• Cartagenaprotokollen om sikker handel og overføring av GMO mellom land (St.prp.nr.34 (2000-2001)) (Cartagenaprotokollen skal sikre at handel med og bruk av levende GMO ikke skader biologisk mangfold eller helse. Protokollen ble vedtatt 29.januar 2000 som den første protokollen under FNs Konvensjon om biologisk mangfold, og inneholder bl.a. krav om forhåndssamtykke fra importlandet, notifikasjon fra eksportland/eksportør, prosedyrer for risikovurdering/risikohåndtering, merkeregler mm. Protokollen anses å være et viktig fremskritt for miljø- og forbrukerinteresser i internasjonale avtaler. Stortinget vedtok 13.2.2001 å tilrå formell norsk ratifikasjon. Protokollen trådte i kraft 11. september 2003, etter at 50 land hadde ratifisert. Pr. november 2004 har 110 land ratifisert eller tiltrådt protokollen.
• Directive 2001/18/EC of the European Parliament and of the Council of 12 March 2001 on the deliberate release into the environment of genetically modified organisms and repealing Council Directive 90/220/EEC - Commission Declaration

Nyttige lenker:

• Direktoratet for naturforvaltning
• Bioteknologinemda
• Norges forskningsråd
• EU: GMO-info (Biotechnology and GMOs)
• European Commission (Food Safety)
• European Food Safety Authority

Saksforberedende etat:

Direktoratet for naturforvaltning Adresse: Tungasletta 2, 7485 Trondheim, tlf: 73 58 05 00 E-post: postmottak@dirnat.no Direktør: Janne Sollie

Ansvarlig avdeling i Miljøverndepartementet:

Avdeling for naturforvaltning Ekspedisjonssjef: Torkel Ramberg, tlf: 22 24 58 02

Pressekontakt: Jannicke Nilsen, tlf: 22 24 60 52