Miljøverndepartementet
Miljøverndepartementet
  Nynorsk    Sámegiella    Lytt til teksten     Utskriftsvisning  
Lignende dokumenter  

Pilotprosjekter

Som en oppfølging av en stortingsmelding om bedre miljø i byer og tettsteder ‑ St.meld. nr. 23 (2001‑02) ‑ vil regjeringen satse på pilotprosjekter innenfor miljøvennlig byutvikling. Målet er å utvikle gode eksempler på byutvikling, som kan være forbilder for kommuner, næringslivet og andre.

Pilotprosjektene skal gjennomføres i perioden 2002-2005. Pilotprosjektene er delt inn i fire temaer:

 

 

 

Deltakere:

Bergen
Drammen
Fredrikstad
Kristiansand
Notodden
Oslo
Skien
Stavanger
Steinkjer
Tromsø
Trondheim
Tvedestrand

 

En hovedutfordring er å utvikle nye og forpliktende samarbeidsformer på tvers av sektorer i offentlig forvaltning og sammen med næringslivet. I offentlig utviklingsarbeid er det særlig viktig med politisk forankring og engasjement - både sentralt og lokalt - for å ta initiativ til nye løsninger og for å rydde hindringer av veien.

Miljøsoner

Med miljøsone menes et geografisk avgrenset område der det er behov for særskilte tiltak og virkemidler for å bedre miljøkvaliteten. Miljøsoner kan for eksempel være egnet i byområder som er spesielt belastet med støy- og luftforurensning forårsaket av blant annet vegtrafikk. Miljøutfordringene må ses under ett og tiltak må koordineres og gjennomføres i samarbeid mellom etater og næringsliv.  Pilotprosjekter er under arbeid i Groruddalen (Oslo) og Drammen sentrum. 

Sentrumsutvikling

Et mangfoldig og trygt sentrum er kjernen og det viktigste møtestedet i en miljøvennlig by. Et levende bysentrum krever god samspill mellom transport, byrom, bolig, kultur- og handelstilbud. Utfordringen er å få aktørene, i første rekke kommunen, gårdeiere og næringsliv, til å opptre samlet, innen planlegging og utvikling, drift og vedlikehold. Se også dokumentsamling om utvikling og drift av sentrum.

Byomforming

En mer effektiv arealutnytting krever byomforming innenfor eksisterende byområde. Tetthet, mangfold og kvaliteter står sentralt ved formingen av gode steder i byene, men fortetting og byomforming kan være tidkrevende og konfliktfylt. Vi må derfor finne fram til planredskaper og organisasjons­former som sikrer flere hensyn; god kobling til kollektivtransport og knutepunkt, høy fysisk kvalitet i byrom og bebyggelse, effektiv gjennomføring og forutsigbarhet for utbyggere. Samtidig må det sikres en rettferdig fordeling av fordeler og ulemper blant utbyggere, grunneiere og naboer, samt finansiering av infrastruktur og fellestiltak.

Nettverksamling 4 om byomforming i Fredrikstad 28.‑-29. april 2005.

Nettverksamling 5 om byomforming i Skien 10.‑11. november 2005.

Nettverksamling 6 om byomforming i Tromsø 19.-20. april 2006.

Nettverkssamling nr 7 om byomforming i Oslo 9-10 november 2006

I løpet av arbeidet med pilotarbeidet byomforming har byene utarbeidet flere rapporter på ulike temaer som omhandler byomforming. Det gjelder blant annet disse:

Rapporter og innlegg i forbindelse med byomformingsarbeidet

I byomformingsnettverket har byene bedt om at staten ved Miljøverndepartementet (MD) arbeider videre med statlig lokaliseringspolitikk og kvalitet i de tette byenes uteområder.

Statlig lokaliseringspolitikk

Regjeringen har i to stortingsmeldinger (St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder og i St.meld. nr. 31 (2002-2003) Storbymeldingen), vært tydelig på at:

  • statlig virksomhet skal så langt som mulig bygge opp under lokale planer og strategier for by - og tettstedsutviklingen når planene er i samsvar med nasjonal politikk.
  • staten skal være en aktiv samarbeidspartner med kommunene både under planlegging og gjennomføring.

Som oppfølging av St.meld. nr. 23 (2001-2002) har MD igangsatt pilotprosjekter i samarbeid med byene for å utvikle virkemidler og politikk for den fysiske byutviklingen. Byene har pekt på statlig lokaliseringspolitikk som en problemstilling, der de hevder at staten ikke er tilstrekkelig koordinert og at flere departementer, underliggende etater og statsforetak ikke synes å ha tilstrekkelig oversikt over denne politikken. Det kan derfor oppstå konflikter og uklarheter i møtet mellom stat – kommune. Slike utfordringer kan trolig løses ved bedrede samarbeidsrutiner og gjensidig økt bevissthet om gjeldende politikk.

Det ble arrangert et seminar 14. april 2005 om statlige aktører i god byutvikling.

Kvalitet i de tette byenes uteområder

I pilotprosjekt om Byomforming er det blant annet arbeidet med kvalitet i uterommene i de tette byene. Ved utbygging av boligområder har det fra 60-70 tallet vært vanlig å stille minstekrav i form av normtall for å sikre tilstrekkelig leke - og oppholdsarealer for barn og unge. Dette har fungert tilfredstillende når utbyggingen har hatt karakter av feltutbygging.  Erfaringer over flere år fra omformingsprosjekter i byene, viser at det gis mye dispensasjoner og avvik fra normtall for utearealene. Det eksisterer lite faktisk kunnskap om hvilke vurderinger som er foretatt, og hva som bør kreves av uteoppholdarealer i dagens situasjon med krav om effektiv arealutnyttelse

I Storbyforums møte 22. september 2005 ble temaet kvalitet i de tette byenes uteområder tatt opp.

Trondheim kommune har i samarbeid med Husbanken og Miljøverndepartementet gjennomført flere undersøkelser og analyser med sikte på å øke kunnskapsnivået om utearealene sentralt i egen by. Nå har Trondheim kommune ved byplankontoret foretatt en sammenlignende studie av normkrav både for utearealer og parkering i de 7 norske byene som er med i nettverket pilotprosjekt byomforming.  Se link nedenfor til pdf-dokument:

Normer for uteareal og parkering, undersøkelse i  7 byer, Trondheim kommune mars 2006

Næringsliv, miljøvennlig og helsebringende transport

Næringslivet er en særlig viktig samarbeidspartner for å utvikle miljøvennlig transport i byene. Staten vil stimulere næringslivet til å ta større ansvar for sine ansattes arbeidsreiser og bedriftenes transport. Pilotprosjektene støtter veiledning og tiltak som fremmer miljøvennlige og helsefremmende transportvalg.

Kontaktperson:
seniorrådgiver Kjell Spigseth
tlf. 22 24 59 50