Plan og kart etter plan- og bygningsloven
04.05.03
Innløsning og erstatning
(Kap. 6.2
i tidligere veileder
T‑1382)
Det
offentlige kan i utgangspunktet erstatningsfritt bestemme arealbruken gjennom å
fastsette hvilke områder som kan bebygges, hvilke som ikke skal bebygges, og
hvilke som skal undergis et særskilt vern.
Det
er visse lovfestede unntak fra dette hovedprinsipp. Erstatnings- og
innløsningspliktens omfang for kommuneplanens arealdel framgår av plan- og
bygningsloven (pbl.) § 21. Innløsning.
Erstatningspliktens utstrekning som følge av reguleringsplan framgår av pbl.
§ 32. Erstatning for tap ved reguleringsplan og bebyggelsesplan.
Paragraf 21
fastsetter at hvis det går mer enn fire år fra en eiendom, eller større del av
eiendom i kommuneplanens arealdel er blitt lagt ut til offentlig trafikkområde,
friområde, fellesområde eller fornyelsesområde, og båndleggingen ikke er fulgt
opp med reguleringsplan, kan grunneier eller fester kreve erstatning etter
skjønn eller straksinnløsning. Forutsetningen er at båndleggingen medfører at
eiendommen ikke lenger kan nyttes på regningssvarende måte.
Når
det aktuelle båndleggingsområdet reguleres innen fire år, vil eventuelt
erstatnings- og innløsningsbestemmelsene i pbl. § 32 «Erstatning for tap
ved reguleringsplan og bebyggelsesplan» og pbl. § 42 «Grunneiers rett til
å kreve innløsning» være rettsgrunnlaget. I praksis innebærer dette at
erstatning og innløsning som følge av vedtak om kommuneplanens arealdel kun kan
være aktuelt i helt spesielle situasjoner:
- For
det første skal det svært mye til at arealdelen medfører
rådighetsinnskrenkninger som fører til at eiendommen ikke lenger kan drives
regningssvarende.
- For
det andre vil et krav etter pbl. § 21 normalt bli møtt med regulering og
eventuell ekspropriasjon.
- Alternativt
kan krav etter pbl. § 21 medføre at kommunen vurderer arealbruksspørsmålet
på ny slik at planen endres til et formål som ikke medfører mulighet for
erstatning/innløsning.
For
øvrig gjelder ekspropriasjonserstatningslova
for erstatning ved ekspropriasjonsinngrep.
Ny
arealplan kan likevel hindre gjennomføring av et planlagt byggetiltak i samsvar
med tidligere gjeldende arealplan. Dette kan i visse situasjoner føre til
eventuell erstatning for spilte prosjekteringskostnader i forbindelse med
utarbeidelse av byggetegninger. Utbygger må her i god tro ha utarbeidet disse i
tillit til gjeldende plan, uten å ha vært orientert om eller hatt kjennskap til
det nye planarbeidet. Slik erstatning kan også tenkes påberopt når ny arealdel
hindrer adgangen til å innrette seg etter en eldre reguleringsplan eller
bebyggelseplan.
Rettspraksis
går ellers ut på at det ikke gis erstatning til dekning av slike faktiske
kostnader i forbindelse med forberedende planlegging av tiltak. Det er således
bare utgifter som knytter seg til selve utarbeidingen av søknad om
byggetillatelse som kan falle inn under denne erstatningsordningen.
