Bildene viser, fra v.:
Statsminister Frederik Stang (1873-1880), statsminister Johan Sverdrup
(1884-89) og statsminister Otto Blehr (1902-03). Maleriene henger i
Statsministerens kontors lokaler.
“Statsminister” ble innført som
betegnelse på den fremste av Norges statsråder ved grunnlovsendringen 4.
november 1814, da Stortinget godtok personalunionen mellom Sverige og Norge.
Tittelen ble innført etter svensk mønster. I de åtte månedene med eget norsk
statsråd før dette, fra 2. mars 1814, hadde ikke den fremste statsråden noen
egen tittel. Betegnelsen ”riksrådsformann” ble brukt om det tilsvarende embetet
fram til unionen med Danmark ble endelig innført i 1536.
Fra 1814 til 1873 hadde Norges statsminister
fast tilhold ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, siden det var der
de to rikenes konge residerte. I statsministerens fravær ble regjeringen i
Christiania ledet av den fremste av statsrådene der, med tittel av
”førstestatsråd”. Da embetet som førstestatsråd i 1873
ble omgjort til statsminister, fikk den norske statsministeren i Stockholm
rang etter statsministeren i Christiania. Ordningen med norsk statsminister og
statsrådsavdeling i Stockholm opphørte da unionen mellom Sverige og Norge ble
oppløst i 1905.
I 1814 var det hele tre medlemmer av den
svenske regjeringen som hadde tittelen statsminister. Det gjaldt
statsministeren som var "statsrådets främsta ledamot" (som tilsvarer
dagens statsminister), det gjaldt "justitie-statsministern" (fra 1876
"statsråd och chef för Justitie-departementet") og det gjaldt
"statsministern för utrikes ärendena" (fra 1876 "minister för
utrikes ärendena").
Ved at tittelen i Norge ble knyttet til bare
den fremste statsråden, ble "statsminister" her nå etablert som
betegnelse for det embetet som i andre land betegnes som
"førsteminister" ("prime minister", "premier
ministre"), "ministerformann" ("Ministerpresident")
eller "rådsformann" ("president du conseil"). I
Storbritannia er ”statsminister” ("minister of state") forøvrig i
bruk som tittel for juniorministre (statssekretærer) i flere departementer.
Da Danmark i 1918 innførte betegnelsen
"statsminister", skjedde dette etter svensk og norsk mønster. Den
fremste danske statsråd hadde da siden 1856 vært betegnet som
"konseilspræsident", mens han i perioden 1848-56 bar tittelen
"premierminister".
Statsminister 1814-
Førstestatsråd i Christiania 1814-1873
Norsk statsminister i Stockholm 1873-1905
Statsminister 1814
–
