Statsministerens kontor
Statsministerens kontor
  Nynorsk    Sámegiella    Lytt til teksten     Utskriftsvisning  
Lignende dokumenter  

Statsminister
1814 -


Statsminister
  Fredrik Stang (1873-1880)


Statsminister Johan Sverdrup (1884-1889)


Statsminister
  Otto Blehr (1902-1903)

Bildene viser,  fra v.:
Statsminister Frederik Stang (1873-1880), statsminister Johan Sverdrup (1884-89) og statsminister Otto Blehr (1902-03). Maleriene henger i Statsministerens kontors lokaler.

“Statsminister” ble innført som betegnelse på den fremste av Norges statsråder ved grunnlovsendringen 4. november 1814, da Stortinget godtok personalunionen mellom Sverige og Norge. Tittelen ble innført etter svensk mønster. I de åtte månedene med eget norsk statsråd før dette, fra 2. mars 1814, hadde ikke den fremste statsråden noen egen tittel. Betegnelsen ”riksrådsformann” ble brukt om det tilsvarende embetet fram til unionen med Danmark ble endelig innført i 1536.

Fra 1814 til 1873 hadde Norges statsminister fast tilhold ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, siden det var der de to rikenes konge residerte. I statsministerens fravær ble regjeringen i Christiania ledet av den fremste av statsrådene der, med tittel av ”førstestatsråd”. Da embetet som førstestatsråd i 1873 ble omgjort til statsminister, fikk den norske statsministeren i Stockholm rang etter statsministeren i Christiania. Ordningen med norsk statsminister og statsrådsavdeling i Stockholm opphørte da unionen mellom Sverige og Norge ble oppløst i 1905.

I 1814 var det hele tre medlemmer av den svenske regjeringen som hadde tittelen statsminister. Det gjaldt statsministeren som var "statsrådets främsta ledamot" (som tilsvarer dagens statsminister), det gjaldt "justitie-statsministern" (fra 1876 "statsråd och chef för Justitie-departementet") og det gjaldt "statsministern för utrikes ärendena" (fra 1876 "minister för utrikes ärendena").

Ved at tittelen i Norge ble knyttet til bare den fremste statsråden, ble "statsminister" her nå etablert som betegnelse for det embetet som i andre land betegnes som "førsteminister" ("prime minister", "premier ministre"), "ministerformann" ("Ministerpresident") eller "rådsformann" ("president du conseil"). I Storbritannia er ”statsminister” ("minister of state") forøvrig i bruk som tittel for juniorministre (statssekretærer) i flere departementer.

Da Danmark i 1918 innførte betegnelsen "statsminister", skjedde dette etter svensk og norsk mønster. Den fremste danske statsråd hadde da siden 1856 vært betegnet som "konseilspræsident", mens han i perioden 1848-56 bar tittelen "premierminister".

Statsminister 1814-

Førstestatsråd i Christiania 1814-1873

Norsk statsminister i Stockholm 1873-1905

Statsminister 1814 –

1814-1822:           

Peder Anker

1822-1827:

Mathias Sommerhielm

1827-1828:

Embetet ikke besatt

1828-1841:

Severin Løvenskiold

1841-1858:

Frederik Due

1858-1861:

Georg Sibbern

1858-1859:

Christian Bretteville (konstituert)

1861         :

Christian Bretteville (konstituert)

1861-1871:

Georg Sibbern

1871-       :

Otto Kierulf (fra 1873 norsk statsminister i Stockholm)

1873-1880:

Frederik Stang

1880-1884:

Christian Selmer

1884         :

Ole Bachke (konstituert)

1884         :

Niels Rye (konstituert)

1884         :

Christian Schweigaard

1884-1889:

Johan Sverdrup

1889-1891:

Emil Stang

1891-1893:

Johannes Steen

1893-1895:

Emil Stang

1895-1898:

Francis Hagerup

1898-1902:

Johannes Steen

1902-1903:

Otto Blehr

1903-1905:

Francis Hagerup

1905        :

Christian Michelsen

1905        :

Sofus Arctander (konstituert)

       -1907:

Christian Michelsen

1907-1908:

Jørgen Løvland

1908-1910:

Gunnar Knudsen

1910-1912:

Wollert Konow (Søndre Bergenhus)

1912-1913:

Jens Bratlie

1913-1920:

Gunnar Knudsen

1920-1921:

Otto Halvorsen

1912-1923:

Otto Blehr

1923        :

Otto Halvorsen

1923        :

Christian Michelet (fungerende)

1923-1924:

Abraham Berge

1924-1926:

Johan Mowinckel

1926-1928:

Ivar Lykke

1928        :

Christopher Hornsrud

1928-1931:

Johan Mowinckel

1931-1932:

Peder Kolstad

1932        :

Birger Braadland (fungerende)

1932        :

Nils Trædal (fungerede)

1932        :

Birger Braadland (fungerende)

1932-1933:

Jens Hundseid

1933-1935:

Johan Mowinckel

1935-       :

Johan Nygaardsvold

1942        :

Trygve Lie (fungerende i London)

1945        :

Oscar Torp (fungerende i Oslo)

       -1945:

Johan Nygaardsvold

1945        :

Einar Gerhardsen

1945-1951:

Einar Gerhardsen

1951-1955:

Oscar Torp

1955-1963:

Einar Gerhardsen

1963        :

John Lyng

1963-1965:

Einar Gerhardsen

1965-1971:

Per Borten

1971-1972:

Trygve Bratteli

1972-1973:

Lars Korvald

1973-1976:

Trygve Bratteli

1976-1981:

Odvar Nordli

1981        :

Gro Harlem Brundtland

1981-1986:

Kåre Willoch

1986-1989:

Gro Harlem Brundtland

1989-1990:

Jan P. Syse

1990-1996:

Gro Harlem Brundtland

1996-1997:

Thorbjørn Jagland

1997-        :

Kjell Magne Bondevik

1998         :

Anne Enger Lahnstein (fungerende)

        -2000:

Kjell Magne Bondevik

2000-2001:

Jens Stoltenberg

2001- 2005      :

Kjell Magne Bondevik

2005 -

Jens Stoltenberg

1814        :

Frederik Gottschalk Haxthausen

1814-1815:

Marcus Gjøe Rosenkrantz

1815-1822:

Mathias Otto Leth Sommerhielm

1822-1836:

Jonas Collett

1836-1855:

Nicolai Johan Lohmann Krogh

1855-1858:

Jørgen Herman Vogt

1858-1861:

Hans Christian Petersen

1861-1873:

Frederik Stang (utnevnt)

        -1884:

Otto Richard Kierulf

1884         :

Wolfgang Wenzel Haffner (konstituert)

1884         :

Carl Otto Løvenskiold

1884-1888:

Ole Jørgen Richter

1888-1889:

Hans Georg Jacob Stang

1889-1891:

Gregers Winther Wulfsberg Gram

1891-1893:

Otto Albert Blehr

1893-1898:

Gregers Winther Wulfsberg Gram

1898-1902:

Otto Albert Blehr

1902-1903:

Ole Anton Qvam

1903-1905:

Sigurd Ibsen

1905        :

Jørgen Gunnarsson Løvland