Noen av statsarkivets eldste kilder

Nedenfor viser vi noen av de eldste håndskrevne kildene som vi oppbevarer. Klikk på bildet for å se en forstørrelse.

Eldste kilde

Dette er statsarkivets aller eldste håndskrevne kilde og det eneste fra høymiddelalderen (ca. 1000-1300).

Blad av missale 1200-tallet (to sider)
Disse to bildene viser forsida og baksida av et pergamentark. Arket, som altså er av skinn, er håndskrevet. Det utgjør et blad av et missale. Et missale er ei messebok, i dette tilfellet ei romersk-katolsk liturgisk håndbok. Mange håndskrifter i middelalderen var laget av munker. Før boktrykkerkunsten ble kjent, var en av munkenes oppgaver å skrive av gamle håndskrifter. På den måten ble bibelen og andre hellige bøker spredt til kirker og andre institusjoner i mange land. Av de kirkelige avskriftene er forholdsvis lite bevart. Mye gikk tapt av mangel på pietet, og reformasjonen for hardt fram. Det gjaldt å rydde av veien det som minnet om katolisismen.

Enkelte må ha gjemt unna en del som siden er kommet for dagen. Andre var mer praktiske og fant å kunne gjøre bruk av de stive skinnbladene ved innbinding av bøker. Dette missale-bladet ble innbundet i en perm i ei trykt bok fra 1651. På 1900-tallet ble bladet funnet i bokpermen, og eierens døtre ga det senere til statsarkivet. Eksperter har datert missale-bladet til begynnelsen av 1200-tallet. Bladet har samme innhold som messen for 12te søndag etter Trinitatis i messeboka fra 1519 for Nidaros domkirke. De stykkene i messen som skal synges, er påført melodier med gregoriansk noteskrift. Dette er trolig det eldste håndskriftet som finnes på Agder. Den tidligere eieren, Adolf Steen, har skrevet en grundig omtale av missale-bladet i Fædrelandsvennen nr. 62/1967.

Eldste dokumenter

Brev fra middelalderen kalles gjerne diplomer. De er ofte rettslige aktstykker. Når de er skrevet på skinn, dvs. pergament, kaller vi dem også skinnbrev. Her er to skinnbrev fra seinmiddelalderen (ca. 1300-1500). De oppbevares i statsarkivet.

Dokument 1430-40
Skinnbrev fra tida 1430-1440. To menn bevitner at Thord Bonde erkjente å ha mottatt betaling af Aslak Olafssøn for halvparten av gården Opshus (i Valle). Brevet er skrevet på Eikeland i Valle. Det er trykt i Diplomatarium Norvegicum VII, nr. 414.

Dokument 1493
Skinnbrev datert 3. august 1493. Larens Pedersson, lagmann i Stavanger, dømmer i sak om arven etter Torkjell Sveinsson, som først hadde lovd sin frillesønn Gunnar like stor arv som sin ektefødte sønn Ståle, men senere tatt løftet tilbake. Gården Huseby på Lista nevnes i brevet, som er trykt i Diplomatarium Norvegicum XXI, nr. 657.

Stavanger domkapitels protokoll 1571-1630
Dette er den eldste protokollen som Statsarkivet i Kristiansand oppbevarer. Domkapitlene ble etter reformasjonen opprettholdt som domstoler i ekteskapssaker og geistlige embetsforseelsessaker. Protokollen er en forhandlings- og domsprotokoll og en del av arkivet fra biskopen i Kristiansand/Agder. Bispesetet for Agder og Rogaland flytta fra Stavanger til Kristiansand i 1684, og protokollen fulgte med da. Den ble trykt og utgitt i 1901.

Eldste kart

Vestre Moland prestegård ca. 1680
Kart over Vestre Moland prestegård. Påskrift: "Risningen er kun for mig, som hver skiønsom kand slutte, og dets brug er jeg saare lidet verseret udj". Løpenummer: SK/0001. Tegner: Anders Muhle, sogneprest i Vestre Moland? Datering: ca. 1680? Format: 41,5x32,5.