ØKOLOGISKE FORHOLD

Økologiske endringer

Fiskere og andre med lokal ressurskunnskap fokuserer på reduksjon i  fiskebestander, men også på økning i selbestander og spredning av den såkalte kongekrabben, samt økte bestander av kråkeboller og medfølgende nedbeiting av tareskogen (et viktig oppvekstområde for yngel). Basert på observasjoner av fjordenes tilstand og utviklingstrekk, er det stor bekymring for ytterligere svekkelse av fiskeriene i disse områdene. Både kongekrabben og den seinere tids satsing på fiskeoppdrett har samtidig gitt verdiskapning i noen områder. Innenfor et samisk fiskeriforskningsnettverk er det behov for forskning som samlet sett gir kunnskap om denne kompleksiteten – bl.a. om fjorder som økosystemer og forvaltningen av disse. Det er behov for kunnskap om hvordan etablerte forvaltningsordninger fungerer i forhold til bl.a. kystsel, kongekrabbe, kysttorsk, villaks og fiskeoppdrett.

Lokale gytebestander

Forskningsresultater fra 1990-tallet tyder på at det finnes lokale eller regionale gytebestander av torsk og hyse langs kysten av Nord-Norge, og at rekruttering, vekst og beskatning for de ulike bestandene kan variere sterkt mellom ulike områder. Disse resultatene som for øvrig er i samsvar med fiskeres lokale erfaringskunnskap, kan være et utgangspunkt for å utvikle problemstillinger knyttet til vitenskapsbasert og erfaringsbasert kunnskap om lokale gytebestander, samt problemstillinger vedrørende hensiktsmessig forvaltning av disse. Forslaget om fredning av kysttorsken som ble framsatt våren 2003, aktualiser behovet for flerfaglig forskning med utgangspunkt i eksistensen av lokale fiskebestander.

FORVALTNINGSRELATERTE EMNER

Økonomi og marked

Samisk fiskeriforskningsnettverk ønsker å fokusere på verdiskapning. Et eksempel på et aktuelt fokus er: Hvordan forholder norske myndigheter seg til målsettinger om både lønnsomhet og bærekraftig ressursforvaltning? (Jf. bl.a. St.meld. nr 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring). Verken bærekraft eller lønnsomhet er gitte størrelser, og innebærer sannsynligvis en rekke potensielle motsetninger. For eksempel kan småskalafiske sannsynligvis betegnes som et bærekraftig fiskeri, men er det lønnsomt nok, og i forhold til hvilke kriterier?

Rettigheter

En hovedproblemstilling for rettsforskning innenfor FÁVLLIS vil være i hvilken grad kystsamiske brukssedvaner og bruksmønstre har rettslig beskyttelse ved reguleringer, og hvilke føringer eventuelle bruks- og eiendomsrettigheter legger på utøvelse av norsk fiskeripolitikk. Det er dessuten behov for rettsforskning knyttet til Norges implementering av internasjonale miljøavtaler i lov- og regelverk.

Kystsoneplaner og samiske interesser

I et samisk fiskeriforskningsnettverk vil det være behov å fokusere på om og eventuelt hvordan samiske interesser blir delaktige i utviklingen av kystsoneplaner. Et sentralt fokus vil være å klarlegge innhold og rettslig status til samisk ressursutnyttelse i kystsonen. Det vil også være behov for kunnskap om hvordan samiske interesser vil bli ivaretatt gjennom praktisering av den nye plan- og bygningsloven.

Kunnskapsgrunnlag i et nytt forvaltningssystem

St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning presenteres som et politisk verktøy for Norges oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold. I meldingen konkluderes det med at det må etableres et nytt forvaltningssystem, som skal være kunnskapsbasert. Utbygging av et nytt forvaltningssystem aktualiserer en rekke problemstillinger mht. kunnskapsproduksjon og kunnskapsidealer: Hvilken form for kunnskap etterspørres, og ikke minst: Hvilken form for kunnskap etterspørres ikke? Hvem vil få anledning til å delta i oppbyggingen av kunnskapsgrunnlaget for det nye forvaltningssystemet? Hva forstås med lokal eller tradisjonell kunnskap, og hvordan kan den inkluderes i fiskeriforvaltningen?  Og hva er forutsetningene for dialog mellom ulike ”produsenter” av fiskerikunnskap (fiskere, forvaltere og forskere)?