Listen er lagt høyt og forventningene er store. Men foreløpig er det lite konkret rektor Sigmund Grønmo kan si om hvordan han skal operasjonalisere det reformkritiske programmet han vant valget på.

Den dagen vi treffer rektor på hans kontor har han sittet der i 102 dager.
– Får du drevet med noe forskning nå når du sitter her som rektor?
– Nei det er helt utelukket. Jeg skal riktignok holde en gjesteforelesning på Høyskolen i Bergen i dag, men det er det også det nærmeste jeg kommer faglige sysler for tiden. Det er mer enn nok å gjøre her. Når jeg er tilbake på sosiologisk institutt håper jeg å følge opp de studiene av sosiale nettverk som jeg har vært involvert i og se på videre utvikling av nettverksforbindelser i næringslivet og på de sosiale og strukturelle forholdene som finnes der. Jeg vil også følge opp det arbeidet og de erfaringene som knytter seg til den nye innføringsboken i samfunns-vitenskapelig metode jeg har skrevet og som jeg heldigvis fikk gjort ferdig før jeg begynte som rektor.
– Men hva med reformkritikken. Hvordan ser du på muligheten til å få gjennomført en kritisk politikk i dette systemet?
– Nei det vil jo vise seg. Det mest konkrete nå er at vi er i ferd med å oppnevne en bredt sammensatt komité som skal gjennomdrøfte kritisk hvordan vi best skal møte de nye utfordringene reformene skaper. Vi arbeider også med et mandat for denne komiteen. Opplegget er at vi i løpet av neste semester skal gjøre hovedtyngden av dette arbeidet og vi planlegger en intensiv drøfting på bred basis i fagmiljøene, blant studentene og ellers blant de ansatte. Kanskje vil vi sette av en hel kritisk uke for dette formålet i midten av neste semester som skal fungere som en utvidelse av fagkritisk dag.

Få kvinner
– Hvor skal denne brede sammen-setningen rekrutteres fra, hvilke studentorganisasjoner skal nominere kanditatene?
– Vi regner med at vi skal få hjelp av NSU–ledelsen til å utnevne minst tre studentrepresentanter. Arbeidet kommer ikke skikkelig i gang før til våren – nå før jul skal vi få på plass mandatet og komiteen. Vi arbeider mot at dette utvalget skal legge frem sin innstilling i begynnelsen av høstsemesteret
2006.
– Det er et stort problem at det er for få kvinner i ledende forsknings-stillinger. Du har tidligere uttalt deg i retning av at du er tihenger av regu-lering på dette området…
– Et par viktige dommer er avsagt i EFTA-domstolen som ut ifra EU-regelverket ikke lengre gjør det mulig for oss å bruke kvotering, eller øremerke
stillinger i samme forstand som tidligere. Det betyr at vi er nødt til å tenke på mange mulige virke-midler for å fremme likestilling, og her har vi faktisk hatt ganske stort trykk. Vi har hatt møter med likestillingskomiteen og vi har flere ganger hatt dette oppe som tema i forhold
til alle fakultetene. Likestilling er et av fire viktige punkt vi tar opp når vi er rundt på fakultetene og møter styrere og dekaner – vi har satt oss som visjon at Universitetet i Bergen skal bli et foregangsuniversitet når det gjelder likestilling. Det er flere måter å arbeide med dette på – det generelle utgangspunktet er at dette er dels et spørsmål om rettferdighet mellom kvinner og menn, men for et universitet er det kanskje fremfor alt et spørsmål om å utnytte det potensialet for større mangfold og kreativitet som ligger i å rekruttere flere kvinner til vitenskapelige stillinger. Det største problemet nå er mangelen på kvinnelige professorer – bare 14 prosent er kvinner.
– Hvor høy blir denne prosentandelen i din rektorperiode og hvordan skal du få til en økning uten muligheten for kvotering og øremerking av stillinger?
– Det vil jeg ikke tallfeste, men vi skal betydelig høyere enn nå. Blant stipendiater og postdoktorer derimot ser vi faktisk en positiv utvikling. Vi har ikke gode løsninger på dette problemet men vi arbeider med saken. Det er ikke bare vi som sliter med dette – det gjelder alle andre universiteter her i landet også. Men en av grunnene til den lave kvinneandelen er tross alt at det generelt har vært få ledige stillinger som postdoktorene kan gå inn i. Her blir det større muligheter etter hvert siden universitet snart går gjennom et stort generasjonsskifte. Det er viktig at vi i sammenheng med denne overgangen legger vekt på en god balanse mellom fornyelse og stabilitet generelt, men også at vi prioriterer hvordan vi i denne overgangsperiodenkan være sikre på at vi fremmer likestilling. Kort sagt kan jeg si at vi skal ha fokus på likestillingsspørsmål i mitt rektorat, og dette skal være med som et gjennomgående
perspektiv i alle viktige universitetspolitiske beslutninger – kvinne og kjønnsperspektivet skal også være med i faglige og fagpolitiske sammen-henger. Jeg vil særlig nevne at vi ved universitetet også har et eget senter for kvinne og kjønnsforskning som er flerfaglig og som går på tvers av fakultetsgrensene – vi arbeider med en styrking av dette senteret.

Evalueringene skal prioriteres
– Du har uttalt at et viktig middel i kampen for å sikre universitetenes uavhengighet er å motarbeide en utvikling mot en oppsplitting av undervisningsstillinger og forsknings-stillinger. Hva gjøres konkret for å sikre at nivået på undervisningen holder mål?
– For det første så er utgangspunktet at de ansatte i vitenskapelige stillinger skal ha like mye tid til forskning som til undervisning. I praksis må ansatte kunne ha konsentrerte perioder
der de driver med undervisning, og så at de kommer tilbake med perioder med mer intensiv forskning. Når det blir problemer med enten forskningen eller undervisningen så må en sette i verk tiltak, og når det gjelder kvaliteten på undervisningen, så er det viktig at vi utvikler videre de universitetspedagogiske tilbudene som vi har til de ansatte. Dette er et viktig poeng og her må vi forbedre systemene for å utnytte evaluering-ene – ikke minst de som kommer fra studentene. Poenget er ikke å henge ut noen, men å ta utgangspunkt i det som kommer frem i evalueringene for å sette inn tiltak der det er problemer, og sørge for en bedre fordeling av undervisningsressursene når kurs planlegges. En som ikke underviser så godt på et område kan være dyktig på et annet område.

Gode studentmedier
– Blant studentene er det ofte en oppfatning av at forslagene i evalueringene
ikke blir tatt hensyn til. Hvordan vil dere sentralt arbeide for en mer systematisk gjennomgang av evalueringene og sørge for en skikkelig kartlegging av problem-områder knyttet til undervisningen?
– Altså, det er veldig vanskelig, og i mange tilfeller også prinsipielt betenkelig, at toppledelsen skulle gå inn og overprøve fagmiljøenes vurderinger.
Det viktige som vi kan gjøre fra sentralt nivå er at vi kan vurdere hvordan systemene og ordningene våre virker i denne sammenhengen – vi må undersøke hvordan systemene i forhold til studentevalueringene fungerer og legge til rette for at disse blir vektlagt i større grad. Men dette er også et punkt som vi har mulighet til å gå inn på i forbindelse med den kritiske gjennomdrøftingen av Kvalitetsreformen som vi skal sette i gang. Slik det er nå skal instituttene i prinsippet ha et opplegg for sam-ordning av tilbakemeldingene og de skal tas hensyn til når undervisningen planlegges.
–På enkelte fakulteter har det blitt gjennomført ordninger som gjør det helt nødvendig å avslutte mastergraden på fire semestre. På SV-fakultetet er det veldig mange som sliter med å gjøre seg ferdig på normert tid. Vil du som rektor kjempe for å utsette en generell innføring av slike prinsipper?
– Alle er tjent med at studentene blir ferdig på normert tid – det er ikke et reformkritisk poeng å la studentene holde på så lenge de vil for å si det sånn. Når studentene setter
i gang med prosjektene sine er det viktig at veilederen er nøye med å kritisk vurdere arbeidsmengden i opplegget. Det er viktigere at det settes realistiske krav til omfang av oppgavene enn at vi tenker på strengere sanksjoner. Allerede nå får man jo problemer med støtte fra lånekassen hvis man går utover tiden, så det ligger føringer her uansett. Et siste poeng er at hovedfagsstudiet har vært en svært verdifull del av den norske universitetsutdanningen, med vekt på selvstendighet og kreativitet. Vi har vært opptatt av at de beste elementene fra hovedfagsstudiet bør videreføres i den nye mastergradsordningen.
– Her ved universitetet har vi et bredt utvalg av studentmedier. Hva er ditt inntrykk av kvaliteten på disse?
– Jeg synes nivået er veldig bra, og studentmediene er viktige for å stimulere til debatt både internt og eksternt. Jeg vil gjerne være med på å bidra til en styrking på dette feltet. Et annet område som vil bli viktig i min rektorperiode er å utvikle de samarbeidsavtalene vi har med andre universiteter – vi ønsker å styrke samarbeidet med de beste universitetene
i ulike deler av verden. Men vi vil også videreføre og satse på det arbeidet som dreier seg om solidaritet med fattige land. Jeg har store forventninger til disse fire årene – og håper at jeg klarer å leve opp til ambisjonene mine.

Tekst: Pål-Stian Misje Foto: Kathrine T. Gulden