Mål- og resultatstyring

Mål- og resultatstyring ble introdusert på slutten av 1980-tallet og er det overordnede styringsprinsippet på og mellom alle nivåer i staten. Det kan defineres som følger:

Å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, å måle resultater og sammenligne dem med målene, og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten.

Mål- og resultatstyring skal anvendes på alle nivåer i staten, dvs. mellom Stortinget og departementene, mellom departement og virksomhet og internt i virksomhetene.

Hensikten med mål- og resultatstyring er å øke effektiviteten og få mer ut av ressursene ved at underliggende nivå får frihet til selv å bestemme hvilke virkemidler som skal brukes for å nå målene. Styring og kontroll skal i mindre grad skje gjennom detaljerte instrukser om ressursbruk, aktiviteter og enkeltoppgaver. I stedet skal oppmerksomheten i større grad rettes mot om målene med virksomheten oppfylles, og om det skjer med effektiv ressursbruk. Med utgangspunkt i mål fastsatt i dialog med overordnet nivå, har ledelsen på hvert nivå selv ansvar for å utlede hvordan målene skal nås og hva som må prioriteres i styringen.

De viktigste dokumentene og prosessene i styringsdialogen mellom over- og underordnet nivå er knyttet til den årlige budsjettprosessen i staten. Med utgangspunkt i St. prp. nr. 1 (statsbudsjettet) og Stortingets vedtak, fastsetter departementet overordnede mål, styringsparametere og hvilke resultater som skal nås i tildelingsbrev til underliggende virksomhet. Styringsparametere og resultatkrav konkretiserer hvilke resultater virksomheten skal oppnå i det kommende budsjettåret innenfor de forutsetninger og budsjettrammer som gis i tildelingsbrevet. Virksomhetene fastsetter med utgangspunkt i dette styringsparametere og ambisjonsnivå (resultatmål) på det enkelte nivå internt i virksomheten. Resultatene rapporteres fra underordnet til overordnet nivå internt i virksomheten, fra virksomheten til departementet og fra departementet tilbake til Stortinget i St. prp. nr. 1.

En integrert del av mål- og resultatstyringen er risikostyring, dvs. å rette oppmerksomheten mot hendelser som kan true målene.

Mål- og resultatstyring forutsetter regelmessige styringsprosesser som ofte fremstilles som et styringshjul med gjensidige avhengige steg som følger etter hverandre i en syklus:

Overordnede mål og strategi
Mål for en virksomhet formuleres på ulike nivå. Mål- og resultatstyring innebærer at det må formuleres overordnede mål og strategi for virksomheten. Dette er utgangspunktet for å definere hvilke resultater som skal måles og følges opp.

Styringsparametere

Overordnede mål og strategi må konkretiseres gjennom styringsparametere (andre begrep er blant annet resultatindikatorer, key performance indicators (KPI-er)) som beskriver hvilke resultater det må innhentes informasjon om til bruk i styringen. Styringsparameterne gjør det mulig å måle eller beskrive i hvilken grad overordnede mål nås. Videre må det planlegges hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes for å nå målene, og hvilke ressurser som kreves.

Resultatmåling og vurdering
Resultatene må måles og sammenlignes og vurderes i forhold til mål og også tidligere resultater og eventuelt resultater i andre enheter eller virksomheter med tilsvarende oppgaver.

Læring og forbedring
Informasjon om resultatene brukes til å vurdere om iverksatte tiltak er gode, dvs. om de har ført til ønsket måloppnåelse.

Lederforankring og dialog
med de tilsatte er nødvendig for at mål- og resultatstyring skal føre til at mål- og resultatstyring faktisk får konsekvenser for hvordan virksomheten drives, slik at nødvendige forbedringer kan realiseres.

Mål- og resultatstyring er ikke en entydig metode for hvordan styringen skal gjennomføres, men kan utformes på ulike måter. En grunnleggende forutsetning er imidlertid at man konkretiserer målene slik at de kan måles ved kvantitative eller kvalitative metoder, og at ressursbruk og resultater vurderes i lys av virksomhetens overordnede mål.

Relaterte temaområder:
Virksomhetsstyring

Se også:
Veileder i resultatmåling (2006)
Metodedokument for risikostyring i staten - håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen (2005)

Referanse til:
Bevilgningsreglementet §§ 9 og 10
Reglement for økonomistyring i staten §§ 1,4, 7, 9,11,14 og 16
Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 1.2, 1.5, 2.2, 2.3

Sist oppdatert: 05.02.2007