Globalisering og internasjonalisering
Forholdet og sammenhengen mellom globalisering og internasjonalisering som fenomen er en løpende diskusjon.
Mens globalisering brukes for å betegne en mer omfattende og mangefasettert prosess (kulturell, økonomisk og informasjonstekonologisk utvikling som særlig skjøt fart på 90-tallet) – brukes internasjonalisering ofte (men ikke bare) om mer eller mindre håndfaste strategier for å møte denne utviklingen.
Globalisering har ført til at kapital, informasjon og kunnskap blir utvekslet raskere enn før. Internasjonalisering av høyere utdanning defineres i SIUs Strategi 2005–2010 slik:
- ”Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap, varer og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser og har følgelig enkeltlandet som ståsted og perspektiv. Innen høyere utdanning vil internasjonalisering være prosessen med å integrere en internasjonal, interkulturell og global dimensjon i mål, organisasjon og handling.”
”Internasjonalisering av norske høyere utdanningsinstitusjoner” handler om institusjonenes strategier og tiltak for å møte krav og benytte muligheter som oppstår som følge av globaliseringen.
Norsk politikk og norske institusjoner
I Norge er internasjonalisering i høyere utdanning først og fremst knyttet til målsetninger om kvalitetsforbedring. Spørsmålet om akademisk kvalitet berører tema som
- Relevans i utdanningen
- Kunnskap om land som er kulturelt og økonomisk viktige for Norge.
- Kontakt med den internasjonale forskningsfronten
Internasjonalisering var en av de sentrale begrunnelsene for gjennomføring av Kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2003, og spørsmål om internasjonalisering inngår i den faste styringsdialogen med departementet. Fra å betegne mobilitet av forskere og studenter, skal internasjonalisering ha en sentral plass på institusjonen, forankret i ledelse, administrasjon og fagmiljø.
Internasjonalt samarbeid i høyere utdanning har lenge vært en del av bistandspolitikken. Nytt er at høyere utdanning også i noen grad trekkes inn i utenrikspolitikk, som virkemiddel for bilateral kontakt.
Den internasjonale kontekst
Internasjonaliseringen finner sted i en nasjonal kontekst, som hele tiden påvirkes utenfra. I Norge er det først og fremst gjennom samarbeidet med EU at internasjonaliseringen av høyere utdanning har funnet sin form. Norge er også en meget aktiv deltaker i Bologna-prosessen, der nye former for internasjonalisering utprøves og introduseres. Norske institusjoner og fagmiljøer er medlemmer i internasjonale organisasjoner, først og fremst nordiske og pan-europeiske.
Internasjonalisering av høyere utdanning påvirkes også i høy grad av andre institusjoner som de høyere utdanningsinstitusjonene selv har liten direkte befatning med. OECD og WTO er her de mest sentrale.
SIUs webside om internasjonalisering
SIU har som oppgave å støtte norske universitet og høgskoler i deres internasjonaliseringsarbeid. På SIUs web vil sidene om internasjonalisering inneholde informasjon om og lenker til aktuelle tema og ressurser for alle som arbeider med internasjonaliseringsspørsmål i høyere utdanning. Sidene inneholder også informasjon om land og regioner, i første rekke områder som prioriteres utover programvirksomheten.
SIU er også ansvarlig for profilering av Norge som studie- og forskningsland .